Category Archives: artskunnskap

Jassa herdmani – en ny art for Norge

Frasen «Jaja, du é ute å jazza deg?» er på mange måter essensen av Haugesund i august, med sol, Sildajazz og tjukt i folk på kaien. Nå har byen fått en ny «Jassa», etter at forskere i fra Universitetsmuseet i Bergen var på feltarbeid i fjor høst.

«Jassa» er en slekt med tanglopper (amfipoder), og i Smedasundet fant vi tre arter i slekta. To av dem er ganske vanlige å finne, Jassa marmorata og Jassa falcata.
Den tredje arten, Jassa herdmani, er ny for Norge.

Ny art for Norge! Foto: Katrine Kongshavn

At en art er ny for Norge vil si at den ikke er (sikkert) registrert her før – ikke nødvendigvis at den nettopp har kommet, eller at den finnes bare akkurat der vi registrerer den. Men nå har vi den inkludert i museumssamling (såkalt “belegg”), tilgjengelig også for fremtiden.

I oktober 2021 dro tre av oss fra Avdeling for naturhistorie ved Universitetsmuseet i Bergen ned til Haugesund: Luis for NorHydro-prosjektet , og Katrine og Jon på Hardbunnsfauna-prosjektet.
I Hardbunnsfauna har vi studert hvilke hvirvelløse dyr (evertebrater) som finnes på grunn hardbunn langs kysten av Norge og Svalbard.   Vi var blitt invitert til å studere prøvene samlet inn av Slettaa dykkerkubb sitt kurs i marinbiologi.

Det tar ganske lang tid å jobbe seg igjennom slike prøver, det er mange små dyr (og mange enda mindre detaljer dyrene) som må studeres i lupe og mikroskop for å kunne artsbestemme dem sikkert.

For arter som ikke allerede finnes der, prøver vi også å fremskaffe DNA-strekkoder til det norske genetiske strekkode-biblioteket gjennom NorBOL. Vi har gjort det for Jassa herdmani, Jassa falcata og Jassa marmorata – de er nå dokumentert både med fysiske prøver som er en del av museumssamlingen, genetiske strekkoder, og bilder.

Mens vi var der samlet vi også inn noen prøver i fra flytebryggen utenfor klubbhuset.

Innsamling på flytebrygga – kortreist prøve inn på lab i klubbhuset!

De tre artene av Jassa ble funnet i den samme prøven fra flytebryggen; for å skille i mellom disse må man studere morfologiske detaljer i mikroskop. Hanner og hunner ser ulike ut (seksuell dimorfisme), og de ulike levestadiene har sine egne karaktertrekk.
Her er tre voksne hanner: Ved første øyekast ser de ganske like ut!

De tre artene av Jassa som satt på flytebryggen utenfor klubbhuset til Slettaa. Foto: Katrine Kongshavn

Jassa herdmani er velkjent i fra lengre sør i Europa, og har antakelig kommet hit for egen maskin. I motsetning til mye omtalte nylig registrerte arter som sekkdyret havnespy (Didemnum vexillum) og stillehavsøsters (Crassostrea gigas) utgjør den neppe noen særlig trussel mot artsmangfoldet der den dukker opp.

Samarbeid med dykkerklubber gir oss veldig mye gode data. Hardbunnsfauna-prosjektet har registrert over 70 arter etter disse tre dagene i Haugesund; mer om det kommer!

Tusen takk til Anne Mari og resten av Slettaa Dykkerklubb for at vi fikk komme og ble så godt tatt i mot!

-Katrine Kongshavn & Jon Kongsrud

Følg gjerne @hardbunnsfauna på Instagram og Twitter!

Forskningsdagene 2022

23. og 24. september var det Forskningstorg på Festplassen i Bergen;
skoledag for 6. og 7. klassingene på fredagen, og åpent for alle på lørdagen.

Katrine deltok for avdeling for naturhistorie med “DNA-detektiv”-aktiviteten som først ble laget til Opplev på Marineholmen (les mer om det her), og den var igjen en braksuksess!

Universitetsmuseet er klart! Vi hadde tre hovedaktiviteter; en om plast, en om CO2-lagring, og DNA-detektiv om genetisk strekkoding. Her ser du DNA-biblioteket på staffeli, og “havet” fullt med egg (Foto: K. Kongshavn der annet ikke er oppgitt)

Havet, DNA-koden, og biblioteket

DNA-detektiv brukes her i tilknytning til NorBOL (Norwegian Barcode of Life),  og  lærer bort litt om genetisk strekkoding til unger på en (forhåpentligvis!) god og morsom måte. Det er basert på et opplegg som heter “DNA Detectives“ (ref. nederst i posten), som fokuserer på fiskegg i fra varmere farvann. Katrine laget en variant med arter vi finner i Norge – og naturligvis mest evertebrater! Her er bidrag i fra mange av prosjektene vi har gående ved avdelingen.

Totalt har vi 15 ulike arter i biblioteket ( en A0-poster hengt i barnevennlig høyde), og 36 egg med “DNA” (perlekjeder) i fra de ulike artene.

Oppgaven er å finne ut hvilken art som hadde lagt egget, gjennom å strekkode det.

 

Grafikk: Forskningsdagene

Vi har ikke helt tall på hvor mange unger som var innom og fant ut hvilket dyr i havet som hadde lagt egget de fanget, men det var mange hundre!

Så utrolig mange flinke og kjekke unger som var innom – det var intenst å stå på stand, men veldig gøy!

Løste oppgaver i fra dem som ikke ville ha arket med seg. Vi hadde printet 300 kodeark første dagen, og gikk nesten tom – etter at mange jobbet to og to sammen. Til dag 2 hadde vi flere!

Alle som løste oppgaven fikk fargeleggingsark av arten “sin” – de fleste tok dem med seg,  men noen ble donert til kunstgalleriet vi hadde gående på bakveggen – er de ikke flotte?

Tusen takk for innsatsen til både med-arrangører og besøkende!

-Katrine


Basert på «DNA Detectives» av Makenzie Kerr og Mya Breitbart, DOI: https://doi.org/10.1128/jmbe.v22i1.2191   

DNA-detektiv

På lørdag ble det arrangert 75-årsfeiring for UiB med en heidundrende kunnskapsfestival på Marineholmen i Bergen; https://www.opplevmarineholmen.no/ 

Avdeling for naturhistorie stilte opp med mange spennende aktiviteter i et digert telt nær Bystranden (se video av hva vi gjorde her).

Et av dagens tema var det genetiske strekoddebiblioteket over arter som finnes i Norge, som museet er med på å bygge.

Genetisk strekkoding på gang – her har de kommet seg til DNA-biblioteket

Jeg hadde nemlig lyst til å gjøre noe i tilknytning  til NorBOL (Norwegian Barcode of Life), og lette rundt på nett etter inspirasjon for hvordan man kan formidle genetisk strekkoding til unger på en god og morsom måte .

Da fant jeg et opplegg som heter “DNA Detectives“. Dette fokuserte på fiskegg i fra varmere farvann, så jeg laget en variant med arter vi finner i Norge – og naturligvis mest evertebrater!

Totalt hadde jeg 15 ulike arter i biblioteket (som var en A0-poster hengt i barnevennlig høyde), og 36 egg med “DNA”. 

Oppgaven var å finne ut hvilken art som hadde lagt egget, gjennom å strekkode det. 

 

Prinsippet er enkelt:

1) Fang et egg 🥚

2)Åpne og ta ut DNA 🧬

3)Løs koden 🔎📖

4)Sjekk koden mot DNA-biblioteket❔📚

Hvilken art fant du? Bytt inn egg og DNA med fargeleggingsark av arten din!

 

 

Dermed måtte det litt kunst og håndtverk til i forkant – det ble mange perlekjeder!

Så satte vi opp standen (takk til Liza (snart 8) for bassenget!) vår, i det store teltet sammen med de andre i fra avdeling for naturhistorie.

Og så var det bare å krysse fingrene for at dette ville fenge…!
Ut i fra at jeg hadde kø før vi begynte klokka 11 så det lovende ut, og ganske riktig:

Det var så utrolig mange flinke, kjekke unger innom – det var kjempegøy!

Og de fikk det til som bare det!

Så vidt jeg fikk med meg så endte alle opp med å finne sin art, og både egg og perler kom tilbake til meg (selv om en del nok gjerne ville hatt “armbåndet” med seg).

Ferdig strekkodet egg ble byttet inn mot fargeleggingsark av arten som de hadde funnet egget til, og tatovering fra NorBOL!

Noen egg hadde ekstra perlestreng som utløste premie til de som fant dem – vi hadde buff fra NorBOL og nett fra Artsdatabanken å by på

Det ble til slutt over 250 strek-kodede egg i løpet av dagen!

Takk til alle som ville prøve seg som DNA-detektiver, det var kjekt å treffe dere!

-Katrine


Basert på «DNA Detectives» av Makenzie Kerr og Mya Breitbart, DOI: https://doi.org/10.1128/jmbe.v22i1.2191   

 

Festival på Marineholmen

Lørdag 23. april blir det vitenskapsfestival på Marineholmen, og Universitetsmuseet er naturligvis med!

Universitetsmuseet i Bergen stiller med folk fra hagene (🌳🌾⚘), eksperter på bein (klarer du å bygge et 🐑 -skjelett?), midd, insekter (🐛🪳🐞🪲🐜), sopp (🍄), hai (🦈), en hel flokk av oss som jobber med marine evertebrater (🐌🐚🐙🪱🦀🦞🦐🦑🎐), og et opplegg på plast i havet.
Vi kommer også til å ha aktiviteter om #DNAbarcoding 🧬

Vi fra Avdeling for naturhistorie skal stå ca her i fra 11.00-18.00, sammen med Akvariet i Bergen og Havforskningsinstituttet:

Det blir fire foredrag fra museet som gjentas tre ganger i løpet av dagen:

For oss på natur så kommer forskere på alt i fra maneter til hai – vi skal ha mange aktiviteter (med kule premier!) og gleder oss veldig til å vise frem en del av det vi jobber med!

Andre marine tema blir bl.a. utforsking av dyphavet, disseksjoner av fisk (med @akvariet)
og større havdyr (med @eplesko), fokus på fremmede marine arter (@havforskningen), mat fra havet, og mye mer!

Plott det inn i kalenderen, og sjekk ut https://www.opplevmarineholmen.no/ for mer info!

Hvem er egentlig Avdeling for naturhistorie? Du kan gjerne besøke nettsiden vår for å finne ut mer – her er en ensides oppsummering av en veldig vidtfavnende institutt! 

Vi ses på lørdag – i strålende sol!

-Katrine & resten av gjengen

 

Leddsnegl med øyne i nakken

Leddsnegl lever et langsomt liv. Krypende med foten sin beveger de seg sakte over stein og annen hard bunn i havet, mens de skraper løs mat med raspetungen sin. Om de føler seg truet, er det ikke nødvendig å skynde seg å rømme unna. De må bare holde seg godt fast til underlaget med den muskuløse foten, for på oversiden er de beskyttet av en rustning av åtte skallplater.

Visste du at hvis du kikker på en leddsnegl der den sitter på steinen sin, så kan den også se deg? Hodet til leddsneglene har ikke øyne, men til gjengjeld kan de se gjennom skallplatene de har på ryggen. Snakk om å ha øyne i nakken!

Callochiton septemvalvis, flekkledsnegl, er en norsk art som har øyeflekker i skallplatene.

En leddsnegl kan ha opp til 1000 ørsmå øyne i skallet sitt. Fordi skallplatene dekker det meste av overflaten som vender ut mot verden omkring, er det nyttig å ha sanseorganer her. Øynene er små groper dekket med lysesensitive celler som kan skille mellom lys og skygge. Fra gropene, som ligger i det øverste laget i skallplatene, sendes signaler via nerveceller som går i kanaler som går ned gjennom hele skallet. Dette er en type nervestruktur vi ikke finner hos noen annen dyregruppe.

Øyeflekkene kan sees som små mørke prikker ut mot kanten av skallplatene.

Mange arter av leddsnegl lever på grunt vann, noen helt oppe i fjæresonen. Evnen til å se hjelper dem å oppdage farer, som skyggen av en predator, som en fugl eller fisk, slik at de kan feste seg godt til underlaget med den muskuløse foten for å unngå å bli spist. Det hjelper dem også med å finne veien inn i skyggen på undersiden av en stein hvor de er beskyttet, både mot predatorer og uttørking fra sol og luft.

Hos noen arter har de lyssensitive gropene utviklet seg til mer avanserte strukturer, og er blitt til avanserte øyne med linser. Linsene er laget av aragonitt, en type kalsiumkarbonat-krystaller, det samme materialet skallplatene er laget av. De gjennomsiktige linsene fokuserer lyset ned på de lyssensitive cellene under. Derfra sendes signaler som tolkes av nervesystemet. Forskere har funnet ut at disse øynene til og med har evnen til å danne bilder. Ledsnegl som har øyne med linser kan for eksempel se en predator som nærmer seg.

At linsene er laget av mineralet aragonitt i stedet for protein, slik de er i øynene hos andre dyr, gjør at de blir mer motstandsdyktige mot slitasje fra omgivelsene i miljøet de lever i. Byggematerialet i linsene gir også en annen fordel. Aragonitt har to brytningsindekser: lyset som går gjennom linsen blir fokusert på to ulike måter. Linsene har derfor to fokusplan, og danner ett bilde som faller på øyet i luft, og ett i vann. Det gjør at øynene kan se både over og under vann, noe som er nyttig når man lever i fjæresonen.

Litteratur/ videre lesning:

Speiser, D.I., Eernisse, D. J. and Johnsen, S. 2011. A chiton uses aragonite lenses to form images. Current Biology 21, 665-270.

Sigwart, J., and Sumner-Rooney, L. 2015. Mollusca: Caudofoveata, Monoplacophora, Polyplacophora, Scaphopoda and Solenogastres. Structure and evolution of invertebrate nervous systems, 172-189.

-Nina