Category Archives: Bergens Museum

Gratulerer med den internasjonale børstemarkdagen!

Første juli er – som de foregående tre årene – dagen for feiring av “havets meitemark”

Terebellidae Photo K Kongshavn © UiB

Kaffekopp til inspirasjon…teksten er “Ooooh, let’s name the species, the species, the species! Let’s name the species that live in the seaaa!” (i fra Oppdrag Nemo), og dyrene er arter vi har beskrevet.

Tradisjonen begynte som en minnemarkering for Kristian Fauchald, en markant personlighet i “polychaetologenes” sirkler. Han gikk bort i 2015, hvor han ville fylt 80 år den 1. juli.

Du kan lese mer om Kristian og om børstemarkdagen her: The 1st International Polychaete day (på engelsk).

Andre tidligere poster i fra oss finner du her

2016 (norsk)

2017 (engelsk)

Polychaetologer – børstemarkforskere – feirer dagen med ulike arrangementer over hele verden, og på Twitter – følg #PolychaeteDay  for mer børstemarkfakta enn du visste at du trengte! (man trenger forøvrig ikke Twitter-konto for å se bidragene).

Her på evertebratavdelingen feirer vi dagen med bilderike bloggposter – og en oversikt over publikasjoner som folk i fra avdelingen er delaktige i.

Børstemarkene (Polychaeta) er en gruppe vi har arbeidet mye med både lokalt på Universitetsmuseet, og sammen med partnere i norske, skandinaviske og globale prosjekter. Børstemark finner vi i fra fjæra og helt ned til de største havdypene. De har mange ulike levevis; planktoniske, aktive svømmere, fastsittende filtrerere, jegere, åteseletere og parasitter. De er ofte tallrike, og viktige bidragsytere i næringnettene i havet.

Norske havområder er blant de best studerte i verden, men like fullt er det mye vi ikke vet. Per i dag er det registrert 726 arter av børstemark i norske farvann (mer om det her) – men det reelle tallet er nok adskillig høyere.

Arbeidet med å nøste opp i dette er allsidig, og i høyeste grad et resultat av nasjonalt og internasjonalt samarbeid. For å få en bedre forståelse av artsdiversiteten i gruppen går vi i gjennom store mengder museumsmateriale, vi sørger for egne nyinnsamlinger (særlig der de store prosjektene ikke går) og sikring av materiale i fra diverse prosjekter (som Mareano og SponGES), vi er tungt involverte i flere Artsprosjekt, vi utfører omfattende genetisk barcoding gjennom NorBOL (for norsk materiale) og MIWA (for materiale i fra vestkysten av Afrika), vi arrangerer workshops, veileder studenter, tilrettelegger for gjesteforskere, og vi samarbeider med spesialister over hele verden.

Børstemarkforskere er en hyggelig gjeng, og hvert tredje år samles de på den Internasjonale børstemarkkonferansen (IPC), som har blitt arrangert 12 ganger nå. Vi har tidligere blogget i fra IPC11 (Sydney), og IPC12 (Cardiff). IPC 13 blir neste år, i California: her er hjemmesiden til konferansen

En av konklusjonene vi har kommet til etter alt arbeidet på norsk materiale er at minst 30% av artsdiversiteten i Norge for denne gruppen fortsatt er ukjent.

Det kan du lese mer om i børstemarkposteren vi hadde med oss til IBOL-konferansen i november 2017, du finner mer om du ruller ned til teksten om poster #485, Assessing species diversity in marine bristle worms (Annelida, Polychaeta): integrating barcoding with traditional morphology-based taxonomy her.

At det finnes mange arter vi fortsatt ikke har oppdaget ble igjen understreket i den nyeste artikkelen vi er involvert i, og som kom ut i forrige uke:
Nygren A, Parapar J, Pons J, Meißner K, Bakken T, Kongsrud J.A., et al. (2018) A mega-cryptic species complex hidden among one of the most common annelids in the North East Atlantic.
PLOS ONE 13(6): e0198356. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0198356 (Denne er tilgjengelig med Open Access via linken).

Her tar forfatterne for seg én slekt  – Terebellides – i fra nord-øst i Atlanterhavet, og konkluderer med at om du plukker opp et dyr i fra denne slekta så er det mer sannsynlig at det er en ubeskrevet art enn en som er beskrevet..!

Terebellides sp Arne Nygren CC-BY-SA

Lyst til å lese mer? Her er fagfellevurderte børstemarkpublikasjoner som ansatte ved avdelingen er (med)forfattere av:

Ampharete undecima. For å beskrive den nye arten har vi brukt ulike teknikker, her er et foto tatt med elektronscanningsmikroskop. Foto: K. Kongshavn

Alvestad, T & Budaeva, N (2015) Neosabellides lizae, a new species of Ampharetidae (Annelida) from Lizard Island, Great Barrier Reef, Australia.  Zootaxa 4019 (1): 061–069

Alvestad, T., Kongsrud, J.A., Kongshavn, K. (2014) Ampharete undecima, a new deep-sea ampharetid (Annelida, Polychaeta) from the Norwegian Sea. Memoirs of Museum Victoria 2014; Volume 71. pp. 11-19

Arias A., Paxton H., Budaeva N. 2016. Redescription and biology of Diopatra neapolitana (Annelida: Onuphidae), a protandric hermaphrodite with external spermaducal papillae. Estuarine, Coastal and Shelf Science 175: 1–17. http://dx.doi.org/10.1016/j.ecss.2016.03.002

 

Scalibregma hanseni, som ble beskrevet i fra norske farvann i 2014 (Bakken, T., Oug, E., Kongsrud, J.A. (2014). Foto: K.Kongshavn

Bakken, T., Oug, E., Kongsrud, J.A. (2014) Occurrence and distribution of Pseudoscalibregma and Scalibregma (Annelida, Scalibregmatidae) in the deep Nordic Seas, with the description of Scalibregma hanseni n. sp. Zootaxa 2014 ; Volume 3753.(2) pp. 101-117 DOI: http://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.3753.2.1

Budaeva, N. (2014) Nothria nikitai, a new species of bristle worms (Annelida, Onuphidae) from the Gulf of Aden, Indian Ocean. Marine Biodiversity 2014, DOI:10.1007/s12526-014-0244-1

Budaeva, N., Jirkov, I., Savilova, T., Paterson, G. (2014) Deep-sea fauna of European seas: An annotated species check-list of benthic invertebrates living deeper than 2000 m in the seas bordering Europe. Polychaeta. Invertebrate Zoology 2014 ;Volum 11.(1) s. 217-230

Budaeva, N., Pyataeva, S., Meissner, K. (2014) Development of the deep-sea viviparous quill worm Leptoecia vivipara (Hyalinoeciinae, Onuphidae, Annelida). Invertebrate biology. 2014; Volume 133.(3) s. 242-260

Budaeva N., Schepetov D., Zanol J., Neretina T., Willassen E. (2016) When molecules support morphology: Phylogenetic reconstruction of the family Onuphidae (Eunicida, Annelida) based on 16S rDNA and 18S rDNA. Molecular Phylogenetics and Evolution 94(B): 791–801.   http://dx.doi.org/10.1016/j.ympev.2015.10.011 

Nothria otsuchiensis. Photo by N. Nudaeva

Eilertsen, M., Georgieva, M., Kongsrud, J.A, Linse, K., Wiklund, H.G., Glover, A., Rapp, H.T. (2018). Genetic connectivity from the Arctic to the Antarctic: Sclerolinum contortum and Nicomache lokii (Annelida) are both widespread in reducing environments. Scientific Reports 8:4810 | DOI:10.1038/s41598-018-23076-0

Eilertsen, M., Kongsrud, J.A, Alvestad, T., Stiller, J., Rouse, G., & Rapp, H.T (2017). Do ampharetids take sedimented steps between vents and seeps? Phylogeny and habitat-use of Ampharetidae (Annelida, Terebelliformia) in chemosynthesis-based ecosystems. BMC Evolutionary Biology. 17. 222. Doi: 10.1186/s12862-017-1065-1.

To nye arter beskrevet i fra Lokeslottet – en ble kalt opp etter vår gode venn Christoffer Schander, og en fikk navn etter “smilet” den har

Kongsrud J.A., Eilertsen M.H., Alvestad T., Kongshavn K., Rapp HT. (2017) New species of Ampharetidae (Annelida: Polychaeta) from the Arctic Loki Castle vent field. Deep Sea Research Part II: Topical Studies in Oceanography. 137: 232-245. doi: 10.1016/j.dsr2.2016.08.015

Kongsrud, J.A., Budaeva, N., Barnich, R., Oug, E., Bakken, T. (2013) Benthic polychaetes from the northern Mid-Atlantic Ridge between the Azores and the Reykjanes Ridge, Marine Biology Research, 9:5-6, 516-546, DOI: 10.1080/17451000.2012.749997

Oug, E., Bakken, T. & Kongsrud, J.A. (2014) Original specimens and type localities of early described polychaete species (Annelida) from Norway, with particular attention to species described by O.F. Müller and M. Sars. Memoirs of Museum Victoria 71, 217-236 http://doi.org/10.24199/j.mmv.2014.71.17

Oug, E., Bakken, T., Kongsrud, J.A., Alvestad, T. (2016) Polychaetous annelids in the deep Nordic Seas: Strong bathymetric gradients, low diversity and underdeveloped taxonomy. Deep-sea research. Part II, Topical studies in oceanography. 137: 102-112. Publisert 2016-07-06. doi: 10.1016/j.dsr2.2016.06.016

Parapar, J., Kongsrud, J.A., Kongshavn, K., Alvestad, T., Aneiros, F., Moreira, J. (2017). A new species of Ampharete (Annelida: Ampharetidae) from the NW Iberian Peninsula, with a synoptic table comparing NE Atlantic species of the genus. Zoological Journal of the Linnean Society, zlx077,https://doi.org/10.1093/zoolinnean/zlx077

Queiros JP, Ravara A, Eilertsen MH, Kongsrud JA, Hilário A. (2017). Paramytha ossicola sp. nov. (Polychaeta, Ampharetidae) from mammal bones: reproductive biology and population structure. Deep Sea Research Part II: Topical Studies in Oceanography. 137: 349-358. https://doi.org/10.1016/j.dsr2.2016.08.017

Vedenin A., Budaeva N., Mokievsky V., Pantke C., Soltwedel T., Gebruk A. (2016) Spatial distribution patterns in macrobenthos along a latitudinal transect at the deep-sea observatory HAUSGARTEN. Deep-Sea Research Part I 114: 90–98. http://dx.doi.org/10.1016/j.dsr.2016.04.015  

Her kommer en bonus i form av disse flotte bildene (stort sett tatt av Arne Nygren under feltarbeidet vi hadde på Sletvik i Trøndelag i 2016), enjoy og god børstemarkdag!

Innsamling av tarefauna

Institutt for biovitenskap (tidl. institutt for biologi) arrangerer feltkurs i marin flora (BIO309) ute på Espegrend marinbiologiske stasjon i disse dager. Som en del av kurset drar studentene ut med R/V Hans Brattstrøm og samler inn makroalger som de tar med seg tilbake på laben for å studere nærmere. Katrine har vært med på dette kurset tidligere og plukket zoologi av algene – det fristet til gjentagelse, så i går gikk ferden ut for å bli med på innsamling og skattejakt i prøvene.

Konsensus var at det slett ikke er så verst å være i felt! På det største bildet har båten lagt til kai, men ingen gjorde tegn til å ville gå av 🙂

Manuel og vår nyeste ph.d. student, Justine, ble også med ut, for å se om de kunne finne nakensnegler på algene – dette blir en del av Artsprosjektet på Nakensnegler i Sør-Norge som starter opp nå i mai (og siden vi diskuterte dette ganske mye i går; “nakensnegler” er altså mer enn kun nudibranchia, det omfatter  ordene Anaspidea, Nudibranchia, Pleurobrancomorpha, og Sacoglossa).

Bildene taler for seg selv, det var en strålende dag å være i felt – og vi fikk fine prøver!

Takk for at vi fikk henge oss på, og lykke til med resten av kurset!

-Katrine

Ny NorBOL-forsendelse

Barcodingsplate med vevsprøver

Når vi sender (vevs)prøver til analyse ved laboratoriet i Canada som NorBOL har avtale med, så samles disse prøvene i spesielle plater med plass til 95 prøver.

Disse platene går inn i et automatisert løp på laben, og må derfor fylles med prøver fra organismer som kan behandles likt.

 

Dermed kan vi ikke blande alle mulige dyregrupper, som f.eks. fisk og fluer, på en plate. Dette gir oss noen utfordringer når det kommer til å få fylt plater med artsidentifiserte, riktig fikserte prøver innenfor rammene av NorBOL, som har finansiering til strekkoding av 4 individer i fra hver art.

Eksempelvis så var den ene av de ti platene vi sendte nå en vi begynte på høsten 2016, da vi var på feltarbeid på Sletvik utenfor Trondheim – siden da har vi samlet og identifisert nesledyr (Cnidaria) hver gang vi har hatt feltarbeid, og nå hadde vi endelig nok dyr til en plate.

Vi (Katrine) koordinerer strekkodingen av marine organismer her ved Universitetsmuseet i Bergen, men det er ikke bare marine dyr og alger det arbeides med; i denne forsendelsen var det ti plater, hvorav fem var marine, og fem var terrestre (landlevende).

Fra øverst til venstre, fotograf i ( ): Hydrozoa (L. Martell), Echinodermata (K. Kongshavn), Copepoda (T. Falkenhaug), Polychaeta (K. Kongshavn), Insecta (S. Roth), Oribatida (A. Seniczak) og Cnidaria (K.Kongshavn)

Av de marine så sendte vi den nevnte platen med assorterte nesledyr – mest anemoner, og en plate med Hydrozoa, som også er nesledyr. Sistnevnte er en del av Artsprosjektet på småmaneter og kolonimaneter, her på huset kjent som HYPNO.

Vi sendte også en plate med børstemark (polychaeta), og en med pigghuder (echinodermata) – hva vi jobber med der kan du lese mer om her. Den siste marine platen var fylt med DNA i fra Hoppekrepser og vannlopper (COPCLAD), og er en del av artsprosjektet til en kollega på Havforskningsinstituttet.

De fem platene med terrestre dyr kom i fra to artsprosjeketer: to plater var fylt med insekter samlet i Hedmark som en del av artsprosjektet Insekter på rikmyrer i Hedmark (som også har en fin blogg).

De siste tre (!) platene kom i fra et nyoppstartet artsprosjekt på Hornmidd i varmekjære løvskoger, her blir det veldig spennende å se hvor godt strekkodingen fungerer!

Vi håper på flotte resultater!

-Katrine

Vitenskapelige samlinger på flyttefot

For tredje gang på 20 år må vi flytte de vitenskapelige samlingene våre. Hvordan går man frem for å flytte 124 000 katalogiserte museumsobjekter uten å lage rot i systemet? Og hva gjør man med de ukatalogiserte prøvene…? 

Dyrene flyttes fra Universitetsmuseet

Flickr-album: Dyrene flyttes fra Universitetsmuseet

Flyttingen av de utstilte dyrene i fra Naturhistorisk museum på Muséplass 3 til rehabilitering og lagring i mens museet pusses opp var tidvis en en spektakulær affære, og fikk mye oppmerksomhet i mediene – om du klikker deg inn på UiB’s Flickr-album til venstre så får du et lite innblikk i hva som foregikk.

Vil du vite mer så blogget konserveringsseksjonen underveis i flyttingen, “The Great Collection Migration” finner du her.

De vitenskapelige samlingene – selve ryggraden i museet –  får sjelden denne typen oppmerksomhet, skjønt de i enkelte museer faktisk har fått hedersplass i utstillingene:

Naturhistorisk museum i Berlin har gjort spritpreparatsamlingen sin til en del av de permanente utstillingene, samtidig som materialet er lett tilgjengelig for forskning.  foto: K.Kongshavn

Ved Naturhistorisk museum i London får man bare ane hvor omfattende spritsamlingen er gjennom noen strategisk utvalgte preparater og skyggefulle vinduer innover mot magasinet – med mindre man melder seg på en tur “behind the scenes“.  foto: K.Kongshavn

Systematisk samling er hovedsamlingen ved Evertebratsamlingen, og består av artsidentifiserte, katalogiserte prøver. Den inneholder omlag 124000 katalognummer per 2018, og de første prøvene ble katalogisert for mer enn 150 år siden.

Evertebratsamlingene inneholder blant annet prøver fra historisk viktige ekspedisjoner. “Den norske nordhavsexpedition” (1876-78) og “Michael Sars Expedition 1910” var teknisk revolusjonerende i utforskingen av marin fauna, og hundrevis av arter ble beskrevet for første gang fra disse innsamlingene.

Blant det nyere materialet finnes større mengder prøver fra fjorder og kystnære områder i Nordatlanteren – heriblant MAREANO-materiale. Vi har også samlinger fra utforsking av den midtatlantiske ryggen (“Mar-Eco“), fra pågående kartlegging av norske havområder, og fra innsamlinger av bunnfauna rundt Afrika.

Det meste av dette er spritpreparater, og disse (med unntak av typesamlingen) har de siste atten årene blitt huset i en nokså anonym bygning et stykke utenfor sentrum. Her flyttet vi inn i 2000.

Lagerbygningen Foto: EW

Innflyting og utpakking anno 2000 (foto: EW)

Kompaktreoler og faste hyller ble fylt med myriader av marine evertebrater (foto: EW)

Nyinnflyttede sjøstjerner – vi kan nå rapportere at en del av lagringsløsningene du ser her (særlig plastbøttene) definitivt ikke holder i “all evighet” (foto: EW)

Nå, 18 år seinere, utløper leieavtalen – og samlingene våre har samtidig vokst seg utav det nåværende arealet. Enkeltvis er kanskje ikke dyrene våre så store (med noen unntak), men det blir allikevel betraktelige volumer – og vi får også inn store mengder usorterte prøver (bulkprøver) som inneholder både dyr og sedimenter. Her er et lite utvalg av materialebilder:

Derfor er vi på flyttefot igjen – denne gang til flunkende nye magasiner i Hansahallene. Et lite skår i gleden er at vi igjen flytter inn i leide lokaler – men denne gangen er kontrakten på minst 20 år, så vi satser på at det skal bli *lenge* til vi eventuelt trenger å flytte på denne måten igjen.

Flytting anno 2018: Omkring 100 paller ferdig pakket og klare til flytting (foto: JAK)

Flytteteamet vårt har gjort en helt vanvitting innsats for å klargjøre samlingen til flytting:

Først ble det gjort en stor ryddejobb i det av materialet som ikke var katalogisert; prosjektsamlingene våre. Vi har fått sortert opp mange av bulkprøvene, og gått igjennom identifisert materiale som så langt ikke var blitt vurdert og (eventuelt) inkludert i de vitenskapelige samlingene.

Sortering og organisering

Vi går igjennom dyregruppene og plukker ut til katalogisering og barcoding – og i en del tilfeller også kassering…

..for det er faktisk begrenset hvor mange tusen juvenile kråkeboller vi trenger i fra en enkelt stasjon..!

Det har blitt byttet sprit og glass på tusenvis av prøver, og flere tusen prøver har blitt katalogisert. Katalogisering inkluderer naturligvis at de relevante dataene legges inn i databasen (katalogen), men det fører også med seg en omfattende jobb med det faktiske materialet:

Nå er våre samlinger ferdig nedpakket, og vi venter på klarsignal til å flytte inn i de nye lokalene. Da blir det utpakking og innordning på nye hyller – vi gleder oss til å komme på plass!

-Blogget av Endre og Katrine, flytteteamet er Jon, Tom og Morten

Alle posterne fra IBOL 2017 er nå tilgjengelige på nett

Som fortalt tidligere (her) deltok Tom, Jon og Katrine i fra Universitetsmuseet på den syvende Internasjonale Barcode of Life (IBOL)-konferansen, som ble avholdt i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika i november 2017. 

Veldig glade biologer, og noen av  “dyrene i Afrika” (fotos: K. Kongshavn)

Alle posterne som ble presentert er nå lagt ut på konferansens nettsider, hvor de kan lastes ned som pdf-filer. Universitetsmuseets bidrag er nummer 422, 470, 474, 476 og 485. Under følger en liten oppsummering av hver av våre postere:

422:

Barcoding of marine invertebrates from Norway through NorBOL

Katrine Kongshavn, Jon A. Kongsrud, Tom Alvestad, Endre Willassen

Denne posteren gir en oversikt over hvor langt vi har kommet i å bygge et kvalitetssikret strekkodebibliotek for marine virvelløse dyr (børstemark, pigghuder, krepsdyr, nesledyr, bløtdyr etc.) i fra Norge og tilstøtende områder (særlig Sverige, vi har samarbeidet mye med kolleger i Gøteborg). Vi ser på fremdriften på utvalgte grupper sammenlignet med Artsdatabanken sin oversikt over arter som finnes i norske farvann, og presenterer to eksempler  på observasjoner som bør følges opp med taksonomisk utredning: Først et hvor sammenligningen av strekkodene til en norsk sjøstjerneart sammenlignes med alle strekkodene i det store strekkodebibliteket BOLD og avslører at det brukes fem ulike artsnavn på individer som har  identisk strekkode. Deretter et eksempel hvor en antatt børstemarkart har overraskende stor genetisk variasjon i det strekkodede materialet. Spørsmålet blir da om børstemarken Ophelina cylindricaudata i realiteten består av flere ulike arter. Det ser ut for at de genetiske gruppene som framkommer av strekkodedata kan kobles til ulike habitater som markene lever i – vi jobber videre med dette.

Tilsvarende problemer som disse to eksemplene finnes det mange av. De viser at det er langt igjen til en presis og korrekt forståelse av artsmangfoldet i marine miljøer. Men med strekkoding kan vi finne hvor problemene befinner seg, og slik sett identifisere behovene for videre arbeid.

470:

Investigating the marine invertebrate fauna of the West African continental shelf with DNA barcodes

 Endre Willassen, Jon A. Kongsrud, Katrine Kongshavn, Manuel A.E. Malaquias, Tom Alvestad

Gjennom MIWA-prosjektet vårt (Marine Invertebrates of Western Africa, hjemmeside her) har vi opparbeidet et omfattende materiale i fra omkring 700 stasjoner i fra Marokko i nord til Angola i sør. Her presenteres en oversikt over de drøyt 2600 dyrene vi har sendt inn vevsprøver av (i samarbeid med forskere i fra mange land og institusjoner som har arbeidet med materialet). Strekkodingen gir oss ny innsikt i faunaen på atlanterhavssiden av Afrika. For en del av de bedre kjente dyregruppene som allerede er strekkodet og tilgjengelige i åpne databaser gir disse nye strekkodene oss ytterligere informasjon om arters utbredelse, livsstadier (f. eks gjennom å knytte larve- og voksenstadier sammen), og genetiske populasjonsstrukturer. Strekkodingen avdekker også ulik navnebruk mellom identifiserere, og indikerer et behov for revisjon av en del av datene som ligger i basene. Strekkodingen gir oss også mange genetiske enheter vi ikke kan tilordne til kjente arter, og indikerer dermed potensiell ukjent artsdiversitet.

474:

Building a comprehensive barcode reference library of the Norwegian Echinodermata through NorBOL – an ongoing effort

Tom Alvestad, Katrine Kongshavn, Jon A Kongsrud, Torkild Bakken, Kennet Lundin, Hans T Rapp, Endre Willassen

I denne posteren presenterte vi fremdriften mot et komplett, kvalitetssikret strekkodebibliotek over norske pigghuder. Pigghudene inkluderer disse gruppene:

De fem klassene av pigghuder (foto: K.Kongshavn)

Strekkoding har høy suksessrate på pigghuder sammenlignet med en del av de andre marine evertebratene, og vi har et overkommelig antall arter: totalt opererer Artsdatabanken med omkring 50 arter sjøstjerner (se for øvrig denne fine, illustrerte guiden til de norske sjøstjernene som Artsdatabanken har lagt ut), 7 arter sjøliljer, 16 arter kråkeboller, 36 arter sjøpølser, og 37 arter slangestjerner registrert i norske farvann.  Gjennom NorBOL har vi så langt barcodet mellom 55 og 75 % av alle de kjente artene i hver klasse – og vi arbeider videre! I posteren presenterte vi to eksempler: et hvor individene som identifiseres til én art deler seg i flere grupperinger genetisk, og et eksempel hvor én genetisk gruppering inneholder flere artsnavn. Igjen er det nødvendig med en grundig taksonomisk gjennomgang av materiale og resultater.

476:

Diversity and species distributions of Glyceriformia (Annelida, Polychaeta) in shelf areas off western Africa

Lloyd Allotey, Tom Alvestad, Jon A Kongsrud, Akanbi B Williams, Katrine Kongshavn, Endre Willassen

Denne posteren laget vi sammen med Lloyd i fra Ghana som har vært på flere besøk her som gjesteforsker (mer om dette finner du på MIWA-bloggen).

Lloyd presenterer posteren sin på IBOL

 

 

 

 

 

 

Her presenterte vi siste nytt på arbeidet vårt med de to børstemarkfamiliene Glyceridae og Goniadidae (=Glyceriformia) i fra vestkysten av Afrika i fra Marokko i nord til Angola i sør.
Basert på morfologien finner vi 21 arter i materialet vårt: elleve Glyceridae, og ti Goniadidae. For tre av disse artene gir dette oss ny kunnskap om artenes utbredelse, og syv av artene er ubeskrevne i litteraturen. Vi har sendt inn vevsprøver i fra alle de morfologisk ulike taxaene, og de resulterende 166 strekkodene grupperer seg i 36 genetisk distinkte enheter (BINs). Fem av de morfologiske artene inkluderer flere genetisk distinkte enheter, noe som indikerer at det kan være flere arter i materialet enn det vi (så langt) er i stand til å skille på morfologi. Studien understreker nytteverdien av genetisk strekkoding for å kartlegge potensiell biodiversitet i et område, og indikerer en mulig 70 % økning i antall rapporterte arter i disse to familiene i fra vestafrikanske farvann. Dette må naturligvis utredes videre, og understreker nok en gang behovet for å knytte tradisjonell morfologibasert taksonomi til den genetiske strekkodingen.

485:

Assessing species diversity in marine bristle worms (Annelida, Polychaeta): integrating barcoding with traditional morphology-based taxonomy.

Jon A Kongsrud, Torkild Bakken, Eivind Oug, Tom Alvestad, Arne Nygren, Katrine Kongshavn, Nataliya Budaeva, Maria Capa, Endre Willassen

Børstemarkene (Polychaeta) er en gruppe vi har arbeidet mye med både lokalt på Universitetsmuseet, og sammen med partnere i norske, skandinaviske og globale prosjekter. Norske havområder er blant de best studerte i verden, men like fullt er det mye vi ikke vet. Per i dag er det registrert 726 arter av børstemark i norske farvann (mer om det her) – men det reelle tallet er nok adskillig høyere.

Gjennom omfattende gjennomgang av museumsmateriale, nyinnsamlinger det siste tiåret, flere Artsprosjekter, barcoding gjennom NorBOL, workshops, og  innsatsen til over 20 involverte taksonomer og studenter har vi kunnet gjøre oss noen beregninger av det faktiske artsmangfoldet av børstemark i norske farvann.

Dette arbeidet er primært basert på tradisjonell morfologibasert taksonomi, underbygget av resultatene av genetisk strekkoding av 3000 individer i fra 400 morfologiske arter, som har gitt oss 1600 strekkoder. Disse grupperer i 500 genetiske enheter (BINs). Det at morfologiske arter fordeler seg i flere BINs indikerer at det finnes artskomplekser eller kryptiske arter innenfor “kjente” arter. Slike tilfeller har blitt påvist i alle børstemarkfamiliene vi har undersøkt.

Å validere og knytte strekkoder til kjente arter krever detaljert kunnskap om historien, tradisjonen og den nåværende statusen til artenes taksonomi. Taksonomien  (og taksonomer!) er dermed grunnleggende nødvendig for å kunne bygge et strekkodebibliotek. Vi ser at det er nødvendig å inkludere sekvenser av typemateriale eller materiale i fra typelokalitet for å få korrekt artsnavn på sekvensene, og presenterer et eksempel dette med Amphicteis gunneri, som har typelokalitet utenfor Bergen.

Vi konkluderer med at børstemarkdiversiteten i de nordiske havområdene er minst 30 % høyere enn det som er kjent i dag (!).

Klikk deg inn på konferansens nettsider for mer detaljer – god lesing!

-Katrine