Category Archives: Feltarbeid

En uke i mosdyrenes rike

Sletvik 13.-20. oktober 2024
Nå fikk vi endelig en ny tur til Sletvik feltstasjon, et av høstens vakreste eventyr!
Omtale av tidligere Sletvikturer finner du her, dette var fjerde gangen vi gjør dette i forbindelse med ulike Artsprosjekt.

Det var primært folk tilknyttet NorDigBryo-prosjektet på mosdyr (Bryozoa) som tok seg en tur til Trøndelag denne gangen. Mer om NorDigBryo og hva i all verden mosdyr er har vi skrevet om her, men helt kort så er NorDigBryo et prosjekt støttet av Artsprosjektet som skal jobbe med artsdiversitet og utbredelse av disse små, kolonidannende evertebratene. Her er noen eksempler på hvordan mosdyr kan se ut, om du ikke har det klart for deg:

fire bilder som viser ulike vekstformer av mosdyr; de kan være myke/harde/flate/buskformede etc.

Fire eksempler på hvordan en mosdyrkoloni kan se ut. Foto: K. Kongshavn

Vi samlet nye og gamle studenter, ansatte fra NTNU Vitenskapsmuseet, Naturhistorisk museum, UiO, og Universitetsmuset i Bergen, samt tilreisende mosdyrekspert Joanne Porter fra Heriot Watt University, Orkney Campus. Fra Bergen fikk vi også med oss Cessa, og dermed prosjektet på små snegler i lavere Heterobranchia og Pyramidellidae (hjemmeside).

På Sletvik er det plass til maks 75 personer, og vi var 10 – så vi hadde god plass til oss og prøvene 😊 Stasjonen kommer også med kokk, noe som er helt fantastisk – vi ble så godt tatt vare på!

en kollasj av bilder av og med feltstasjonen

Fine Sletvik i godt selskap – legg merke til at kveldsunderholdningn var i form av mosdyrquiz med bilder på storskjerm; vi leker ikke workshop! Foto: T.M. Benjaminsen, K. Kongshavn

Planen for uken var å arbeide med materialet vi har i samlingene til Bergen og Trondheim, med vekt på følgende tema:

  • fremmede (invasive) arter, her har vi mye spennende data i fra Hardbunnsfauna-prosjektet og Tine sin masteroppgave som vi vil supplere og arbeide videre med,
  • mosdyrordenen Cyclostomatida, som Maria skriver masteroppgave på,
  • plukke prøver til DNA-analyser. Mosdyr er ikke alltid så lette å få gode DNA sekvenser på, så vi bruker to ulike løsninger litt etter hva vi tror (håper!) skal fungere; vi leverer nå vevsprøver både gjennom NorBOL (Sangersekvensering av COI) og BGE (Biodiversity Genomics Europe) som gjør genomskiming.
  • å få navn på materiale som finnes i museumssamlingene, men som ikke er identifisert til artsnivå,
  • og litt feltarbeid!

Bergensgjengen (Jon, Katrine & Cessa) dro opp med fullstappet bil, her var både lånt materiale som skulle tilbake til Trondheim, nødvendig lab- og feltutstyr, og kassevis med prøver av mosdyr som vi skulle studere pakket med.

Underveis samlet vi like godt inn tre stasjoner; fra Stranda, Molde og Kristiansund.
Her tok vi prøver i fra marinaer, på jakt etter både snegler og mosdyr. NorDigBryo skulle som sagt ha spesielt fokus på fremmede arter denne uken, og de dukker ofte først opp i havner og marinaer.

fire bilder i kollasj som viser et landskapsbilde fra bilen, og tre hvor personer i regntøy samler inn materiale fra flytebrygger

Innsamling på vei til Sletvik; vi hadde vekslende vær, men fikk særs fine prøver! Foto: C. Rauch & K. Kongshavn

Vel framme på Sletvik rigget vi oss til på lab, og begynte på materialet. Det gikk ikke lang tid før vi måtte opprette en liten «hall of fame» på tavlen for å notere oss ekstra spennende ting som dukket opp. Det har kokt i fagtermer og litteraturreferanser, og prøver har gått på rundgang enten for å vise noe uvanlig, eller for å forsøke å nå en konsensus på hva i all verden som ligger i petriskålen.

Bilde av en grønn tavle hvor artsnavn er skrevet i latin med kritt

Listen over “cool finds” på tavlen ble lang! Her er noe i fra de første to dagene. Foto: K. Kongshavn

Personer som arbeider i laboratorium

Labarbeid – det ble mye konsultering med litteratur og medforskere! Foto: K. Kongshavn

Innimellom har vi vært ute i frisk luft og hentet ferskt materiale i nærområdet, her ble det samlet i den van(n)vittig spennende Straumen i utløpet på Hopavågen, i ålegresseng, på ruglbunn, marinaer, i strandsonen, og fra tare, steiner og sandbunn.

to personer i våtdrakt som står i vannet, mens solen går ned bak dem

Innsamling ved Straumen i solnedgang. Foto: K. Kongshavn

tre personer som sitter bøyd over en bakke på en flytebrygge

Innsamling på lokale marinaer. Foto: K. Kongshavn

Hva fant vi, da?
Vel, det tar nok litt tid før vi får DNA-sekvenser og SEM som hjelper oss å konkludere sikkert, men vi har i alle fall, nå ved ukens ende:

  • over 500 nye registeringer som skal inn i museumssamlingene,
  • identifisert over 150 ulike taksa, de fleste på artsnivå (det finnes i underkant av 400 arter registrert i Norge, så dette er en respektabel andel!),
  • tatt bilder i lupe og med speilreflekskamera av flere hundre mosdyrkolonier,
  • plukket ut mosdyr som skal fotograferes med elektronmikroskop (SEM) i Oslo,
  • en plate er (nesten) klar til å sendes for NorBOL,
  • plukket ut og fotografert prøver til en plate til BGE,
  • lært en hel masse av hverandre,
  • mange spennende funn som vi skal følge opp fremover
hender med hansker som arbeider med en prøveplate for DNA-sekvensering

DNA-plater i produksjon. Foto: K. Kongshavn

Detaljer på hva vi har funnet og på resultater fremover kommer vi til å skrive om på NorDigBryo sin hjemmeside, den finner du her:
Digitalisering av norske mosdyr (NorDigBryo)

Det har vært en ekstremt produktiv uke for NorDigBryo, vi er så fornøyde! Tusen, tusen takk til alle som var med på å gjøre dette så vellykket, dere har jobbet som helter alle sammen!

gruppebilde av deltagerne

NorDigBryo workshop deltagere 2024: F.v. Jon, Karstein, Aina, Maria, Torkild, Mali, Katrine, Jo og Tine. Foto: C. Rauch

Takk for laget!
Og på snarlig gjensyn! 😊

-ført i pennen av Katrine

ps: Følg gjerne @NorDigBryo på Instagram for siste nytt!

Ingen snegler i Oslofjorden!?

Sesongen er ikke helt over, og rett etter at vi var ferdige med artsverkstedet på Vibberodden fyr i Egersund (klikk her for å lese mer om dette), reiste vi til Oslofjorden for å kartlegge fremmede arter, og jeg fortsatte jakten på lavere heterobranchia og Pyramidellidae-sneglene.

Artsverkstedet i Oslofjorden var igjen en felles innsats mellom ulike institutter, og vi var en stor gruppe på 18 personer som reiste fra alle kanter av Norge. Vi hadde forskere fra Havforskningsinstituttet (HI), Rådgivende biologer (RB), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Stavanger Museum og meg fra Universitetsmuseet i Bergen (UiB). Vi leide to hus i Tønsberg, og derfra reiste vi hver dag til forskjellige stasjoner rundt i Oslofjorden (bilde 1 og 2).

et kart over Oslofjordregionen med markører der det ble samlet inn prøver

1. Kartet av alle stasjoner som vi besøkte og samlet prøver fra. Ill.: Google.Maps

2. Stuen i huset i Tønsberg var laben vår, her ser vi forskere fra Havforskingsinstituttet (HI) og Rådgivende Biologer (RB) opptatt med å jobbe med prøver. Foto: Cessa Rauch, UiB

2. Stuen i huset i Tønsberg var laben vår, her ser vi forskere fra Havforskingsinstituttet (HI) og Rådgivende Biologer (RB) opptatt med å jobbe med prøver. Foto: Cessa Rauch, UiB

En av oppgavene var å hente plastplater fra ulike gjestehavner i Oslofjorden som var lagt ut tidligere i sommer av forskere fra HI. Jeg ble invitert av Vivian Husa til å være med gruppen som dro til alle disse gjestehavnene for å samle plater, slik at jeg kunne prøve å lete i forskjellige habitater etter lavere Heterobranchia og Pyramidellidae (bilde 3), som prosjektet vår studerer (du finner mer om det her, på Artsprosjektet sin hjemmeside).

Tanken er at ved å henge plastplater i gjestehavnene vokser fastsittende marine evertebrater dyr på dette harde underlaget over tid og forskere kan derfor sjekke om noen fremmede arter har tatt opphold på platene og i norske småbåthavner. Gjestehavnene har stor trafikk av fritidsbåter som seiler mellom havner i Norge og til og med andre land, for eksempel Danmark og Sverige. Dette øker sjansen for at fremmede arter blir introdusert i Norge som får skyss med disse båtene.

Mens forskere fra HI samlet inn plastplater og tok prøver fra gjestehavner (bilde 4), søkte jeg etter de lille sneglene mine. Men allerede etter en dag i felt, fikk jeg en rar følelse. Artsmangfold var generelt lavt i sammenligning med uken før (bilde 5), når vi tok prøver i Egersund.

Jeg fant ingen av sneglene denne gangen. Jeg lurte på om gjestehavnene som vi besøkte ikke hadde de riktige forholdene for lavere Heterobranchia og Pyramidellidae å trives. Noen gjestehavner var bygd i nærhet av elver, så det forårsaker lavt saltinnhold. Noen gjestehavner ble vedlikehold meget godt, så marine arter fikk ingen sjanse for å bosette seg før de blir renset bort.  Andre gjestehavner hadde ikke mye strøm i vannet, som noen arter av Pyramidellidae liker. Men uansett, var det litt mystisk at etter fem dager, fjorten stasjoner og mange timer søkt med lupe, at jeg fant ingen snegler i den hele tatt. Jeg begynte å lure på om Oslofjorden har ingen snegler?

I forskning seier vi ofte at hvis du ikke finner resultater, er det et resultat i seg selv. Men etter en uke i Oslofjorden, har jeg mer spørsmål enn nye sneglearter. Etter denne erfaringen skal vi sikkert reise tilbake for å sjekke andre steder, jeg er sikker på at Oslofjorden er full av de små sneglene fra lavere Heterobranchia og Pyramidellidae gruppe, men de bare likte ikke å sitte og leve i disse fjorten gjestehavner jeg har søkt.

Uansett, fant jeg noen andre arter Heterobranchia; blant annet Elysia viridis og Limapontia capitata (bilde 6) som like å spise grønnalger, og dette fant vi mye av på båter og brygger.

to små grønne snegler uten skall fotografert gjennom lupe

6. Noen eksempler fra Heterobranchia arter jeg fant denne uken: Limapontia capitata (nederst) og Elysia viridis (øverst), som trives godt i grønnalger.

en person i orange oljehyre som står på en kai og ler

7. Vi hadde sol og masse regn, men det påvirket i alle fall ikke Mettes humør. Foto: Barbro Taraldset Haugland, HI

Denne uke i Oslofjorden var en interessant opplevelse, vi hadde gode feltarbeids dager med sol, men også masse regn (bilde 7), men gikk ikke ut over humøret. Jeg er veldig takknemlig for at jeg var invitert for å reise med sånn en stor gruppe forskere fra forskjellige institutter, samarbeid er den beste metode og jeg har lært mye. Tusen takk for en hyggelig uke med interessant artsmangfold.

-Cessa

Prosjektet NorDigBryo – digitalisering av norske mosdyr

Det var en gang, for ikke så veldig lenge siden…

Neida, vi trenger ikke gå helt østenfor sol og vestenfor måne for å finne starten på vårt nye prosjekt støttet av Artsdatabanken (link), men om vi går tilbake til Hardbunnsfauna-prosjektet (2019-2022), så var det der ideen kom i fra. Hardbunnsfauna studerte de marine evertebratene som lever på hard bunn i fra fjæresteinene og ned til ca 40 meters dyp. Blant dyrene vi fokuserte spesielt mye på var mosdyr, rekke Bryozoa. Vi registrerte over 100 arter mosdyr, og fant veldig mye spennende – så mye at vi hadde lyst til å fortsette!

Bryo-hva? Mosdyr er en dyrerekke med små, kolonidannende evertebrater. Globalt finnes det ca. 6000 arter, i Norge rett under 300 arter. De lever i nesten alle akvatiske habitater i verden, men hovedsakelig marint. Mange av mosdyrene vokser på harde overflater som steiner og skjell, men også på menneskeskapte objekter som brygger og båter. Selv om de forekommer der mange ser dem, så er mosdyrene er en lite kjent dyregruppe, selv blant biologer. Mosdyrene har en viktig rolle i marine økosystem fra fjæra til dyphavet, på tross av sin litt anonyme tilværelse. De kan være habitatbyggere hvor koloniene danner tredimensjonale strukturer andre arter kan leve i, de filtrerer næring i fra vannmassene, og de er mat for andre dyr.

A underwater macro image of a kelp fron overgrown with a flat mat of bryozoa, and a white-and-yellow nudibranch that is grazing on it

På dette undervannsbildet fra Saltstraumen i 2019 ser vi to nakensnegler (Polycera cf. quadrilineata) koser seg med å gresse på en eng av Membranipora membranacea. Foto: Bernard Picton (CC-BY-SA)

Siden mosdyr koloniserer overflater i sjøen, kan de utgjøre en utfordring for marin infrastruktur som akvakultur og havvind. En håndfull invaderende mosdyrarter har blitt identifisert i norske farvann, men det er overraskende få sammenlignet med andre marine evertebrater som har liknende bentisk økologi. Sannsynligvis skyldes dette mangelfull kartlegging og ikke færre invaderende mosdyrarter. Noen arter anses som dørstokkarter for Norge, dvs arter man forventer (men ikke ønsker) at kan dukke opp her i nær fremtid.

Hardbunnsfauna var et samarbeidsprosjekt mellom Universitetsmuseet i Bergen (UMB) og NTNU Vitenskapsmuseet (NTNU-VM).

Et nytt prosjekt begynner å ta til – f.v. Jon, Lee Hsiang og Endre ser på data og diskuterer muligheter for videre arbeid under workshop på Espegrend.

Vi hadde også med oss «Team Bryozoa»:
Lee Hsiang Liow med team i fra Naturhistorisk museum Oslo (NHM), og internasjonale eksperter på mosdyr i fra Polen og Skottland. Etter en trivelig (og produktiv!) workshop på Espegrend utenfor Bergen i 2022 bestemte vi oss for å skrive en søknad på et prosjekt med fokus på mosdyr. Vi fikk gjennomslag på det (med Lee Hsiang som PI), og startet opp nå i 2023.

 

NorDigBryo – digitalisering av norske Bryozoa – har som mål å øke kunnskapen om mosdyrarters forekomst og utbredelse i Norge. Prosjektet vil arbeide med å identifisere seg gjennom ubehandlede prøver og oppdatere et utvalg tidligere opparbeidet materiale i museumssamlingene i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi vil også samle inn nye prøver i fra aktuelle marine habitat. Utvalgte arter fra dette arbeidet vil bli DNA-strekkodet og inkludert i det genetiske strekkodebiblioteket over arter som forekommer i Norge (NorBOL). Prosjektet vil lage nøkler og bildebibliotek over arter, og trene flere i å identifisere mosdyrarter.
Vi har allerede fått en student på prosjektet, men tar gjerne flere!

Vi kommer til å arbeide mye med usorterte bulkprøver i samlingene, særlig i fra Mareano-prosjektet finnes det et fantastisk materiale hos Universitetsmuseet i Bergen.
Vi har begynt prosjektet med noen av disse prøvene, og kan allerede nå si at det blir veldig spennende!

SEM bilde av mosdyret Parasmittina_trispinosa

Whee, nytt prosjekt! SEM-bilde av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Vår litt overraskede venn her kan være med på å illustrere hvordan arbeidsflyten er:
Prøver samles inn, fikseres og (grov)sorteres.
Mosdyrene går til ekspertene,
som bruker både lupe og elektronmikroskop for å artsidentifisere dem.
Vår venn her er en Parasmittina trispinosa
samlet inn av “team Bryozoa” under workshopen i 2022.
Den har blitt fotografert med elektronmikroskop, sikkert identifisert,
og tatt vevsprøve av.
Vevsprøven ble sekvensert, og COI-sekvensen lastet opp i det internasjonale
DNA-strekkodebiblioteket BOLD, hvor den også blir en del av referansebiblioteket over arter som finnes i Norge. Mosdyrkolonien blir en del av museumssamlingen.

en koloni av mosdyr, i sort-hvitt fra elektronmikroskop

SEM-bilde av en større del av kolonien av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Denne uken har Mali fra NHM vært på besøk her i Bergen og arbeidet med å plukke ut nye prøver som skal til Oslo for identifisering og SEM-fotografering. Det har vært en produktiv uke, og vi gleder oss til fortsettelsen!

Vi kommer til å dele fra prosjektet i flere kanaler, du finner oss her:

-Katrine

Hardbunnsfauna oppsummert

Høsten 2022 ble Hardbunnsfauna-prosjektet sluttrapportert, og vi er dermed inne i den siste “ryddefasen” (database- og manusarbeid) på det som har vært et helt fantastisk kjekt prosjekt støttet av Artsdatabanken.

I den anledning laget Katrine et “storymap” som oppsummerer prosjektet.
Den finner du her: www.tinyurl.com/hardbunnsfauna eller så kan du scrolle her:

Vi fortsetter å legge ut på Twitter (enn så lenge) og Instagram med brukernavn @hardbunnsfauna, følg oss gjerne!

Studentbesøk: Tiril

I november og desember har vi hatt mange besøkende på laben. En av dem er Tiril, som er femte masterstudent ut på Hardbunnsfauna-prosjektet, med base på NTNU Vitenskapsmuseet. Hun forteller: 

Som masterstudent i Hardbunnsfauna-prosjektet får man lære masse nytt!
I mitt prosjekt ser jeg på ascidier, også kjent som sekkdyr eller sjøpung. Dette er en gruppe ryggstrengdyr som folk flest ikke vet noe særlig om – det gjaldt også meg selv før jeg begynte med oppgaven. Som larver svømmer de rundt som små rumpetroll før de bunnslår og omdanner kroppen helt til en slags filtrerende sekk. Siden de voksne dyrene er fullstendig tilpasset en filtrerende livsstil, gjorde det at man ikke gjenkjente sekkdyr som ryggstrengdyr før 1867, og de var frem til da antatt å tilhøre bløtdyrene. Til tross for at man vet mer nå enn før, så er det fortsatt en understudert gruppe med mange problemer å studere nærmere.

I min oppgave ser jeg på grupper hvor det er taksonomiske utfordringer. I flere tilfeller er det slik at genetiske undersøkelser med DNA-barcoding finner større variasjon enn antatt fra morfologi, og man kan da mistenke at det finnes flere arter enn det som er registrert. Tilfeller av dette finnes i slektene Ascidiella og Botryllus, hvor førstnevnte har to kjente arter i Norske vann (A. aspersa og A. scabra) og den siste har én kjent art (B. schlosseri), hvor begge slektene har flere genetiske klader på genet COI.

Innsamling av sekkdyr på Glesvær utenfor Bergen. Mange ulike arter, både solitære og kolonidannende! Foto: Tiril S. Mathisen

En litt annen side av samme sak er at vi har slekter hvor det er registrert flere arter, men de er vanskelige å identifisere og skille fra hverandre med morfologi. Dette gjelder slektene Botrylloides og Didemnum. I disse slektene er det også registrert arter som ikke hører hjemme i Norske vann, såkalte fremmedarter, som kan være skadelige for norsk natur. I førstnevnte slekt mistenkes det feilidentifisering på grunn av at gruppen er krevende å identifisere samt mangelfull litteratur, slik at utbredelsen trolig er større enn registrert. Ved å gjøre morfologiske undersøkelser og sammenlikne med resultater fra DNA-barcoding, kan forhåpentlig bedre trekk dokumenteres, og gjøre identifikasjon enklere for forskere og vanlige folk, i tillegg til å få bedre oversikt over utbredelsen. I Didemnum er artsidentifisering med morfologi krevende, men det er også vanskelig med molekylære undersøkelser, så her har vi lyst til å få noen gode DNA-sekvenser.

Botryllus schlosseri og Botrylloides leachii side om side på et blåskjell. Hvert ‘kronblad’ i de blomsterliknende strukturene er et individ, kalt zooider. Foto: Tiril S. Mathisen

En isolert zooide fra en koloni av Botrylloides leachii. Dette må gjøres for identifisering av arter. Denne er mellom 1 og 2 mm stor. Foto: Tiril S. Mathisen

Under oppholdet mitt i Bergen samlet vi inn levende materiale og studerte det under stereolupe på laboratoriet. Her fikk jeg god hjelp fra eksperter på gruppen, som var utrolig lærerikt! Fra dette materialet og materiale fra museumssamlingene, tok jeg vevsprøver som ble tatt med til DNA-laben. Der lærte jeg å gjøre DNA-barcoding, og det var gøy å være med på hele prosessen fra levende dyr i havet til DNA-sekvenser på PCen. Nå gjenstår det å tolke resultater og skrive oppgaven. Tusen takk for meg!

-Tiril