SommerLopper: Hvilke amfipoder finner vi i norske hardbunnsfjærer?

Der berget går rett ned i sjøen, eller der det er grus og stein som er overgangen mellom tørt land og vått hav, der det er tang og lenger ute mot dypere vann tare – der finner du en helt

Rullesteinsfjære ytterst i Trondheimsfjorden. Foto: AHS Tandberg

Rullesteinsfjære ytterst i Trondheimsfjorden. Foto: AHS Tandberg

annen gruppe amfipoder enn du gjør på de mykere sand- og mudderstrendene. Steinstrendene er Gammarus-slekten sitt område. Ikke bare steinstrendene, forresten – arter fra slekten Gammarus kan man finne “overalt” – de finnes i ferskvann også, det vil det komme mer om seinere. Dette er de dyrene som ser ut som den “vanlige tangloppen”  – og de er blant de amfipodene som faktisk svømmer rundt mellom tangen, og som nok er opphavet til det norske navnet tangloppe.

Sånn kan det se ut under steinen i fjæra! Foto: AHS Tandberg

Sånn kan det se ut under steinen i fjæra! Foto: AHS Tandberg

Åh, men det er allikevel ikke så enkelt. I Norge har vi funnet 14 arter Gammarus – 12 av disse finnes på steinstrender. (De to siste er en i ferskvann og en som holder til under havis). Det er ikke så enkelt å se forskjell på de 12 steinstrand-Gammarus-artene, selv ikke når fire av dem hører til nabo-slekten Echinogammarus – for det meste må man se på hår på munndelene. De er allikevel forskjellige, spesielt i habitat – hvor de lever. For det er ikke nok å si at de holder til på steinstrender – det er mange mikrohabitater der: små og større deler av stranden der forholdene ligger ekstra godt til rette. Dette kan være at det er store steiner, det kan være saliniteten (saltinnholdet) til vannet, det kan være hvoran tidevannet kommer akkurat der, eller det kan være at andre arter er der – eller ikke er der.

 

Et perfekt sted å lete etter amfipoder! Foto: AHS Tandberg

Et perfekt sted å lete etter amfipoder! Foto: AHS Tandberg

Spesielt hvor salt vannet er virker som en av de faktorene som virkelig skiller artene fra hverandre – langs en strand kan det være forskjellige arter i nærheten av elvesig og ellers langs stranden, og enkelte arter finnes bare i brakkvann. De artene som tåler større variasjon i saltinnholdet kan ofte klare seg lengre oppe på stranden, der slike ting som regn vil kunne endre hele vannkvaliteten mens det er fjære.  Dette er en vanlig fordeling mellom artene Gammarus locusta og G. oceanicus i sørnorge, og mellom G. oceanicus og G. setosus i nordnorge og på Svalbard.


En art, Gammarus inaequicauda, er bare funnet på to steder i Norge: ved Moss og på Kalven utenfor Grimstad. Det kan godt hende at den finnes flere steder, men den er vanskelig å identifisere, så den er lett å overse i bøtten med andre Gammarus. Dette er en av artene som trenger direkte ferskvannsinnflytelse på saltvannet den bor i. Inderst i fjordene på vestlandet er det vanlig å finne G. zaddachi, spesielt der det er litt påvirkning av ferskvann.

En typisk "blandingsfjære" - litt mudder og litt steiner og masse tang. Foto: AHS Tandberg

En typisk “blandingsfjære” – litt mudder og litt steiner og masse tang. Foto: AHS Tandberg

De fire Echinogammarus-artene vi har i steinfjærene ligner veldig på Gammarus-artene, og de er alle opprinnelige beskrevet som Gammarus. De liker seg der det er steiner med litt tang på, der er det mange gjemmeplasser.

Caprella sp. Foto: AHS Tandberg

Caprella sp. Foto: AHS Tandberg

I tangen finnes også en del andre amfipoder – det er veldig spennende å svømme med svømmebriller eller dykkemaske og se alle artene som sitter rundt på sine spesielle steder på tangen. Mange arter liker seg ekstra godt på bestemte tang-arter, og man kan ofte finne både de lange, tynne Caprella linearis og enkelte Gammarus-arter i små svermer. Begge disse gruppene bruker tangbeltet som sjekkested – å svømme inn der på rett tid av året er for dem som å gå på byen for å finne seg dame eller type. Inne i denne skogen kan vi også finne amfipoder fra slektene Hyale, Amphitoe og Gammarellus.

 

Også steinfjærer på Svalbard har mange amfipoder. Foto: AHS Tandberg

Også steinfjærer på Svalbard har mange amfipoder. Foto: AHS Tandberg

På mange måter kan en steinstrand, et svabergområde eller et fint tangbelte være enda mer spennende enn en fin sandstrand. I alle fall hvis man leter etter amfipoder – etter artsmangfold og etter mikro-levesteder. Husk at dyrene du studerer trenger å få være i vann, og hvis du vil studere dem i akvarium er det fint om de får noen steiner eller noe tang å gjemme seg i. Det er tydelig at de ikke liker seg om de ikke kan gjemme seg litt bort.

 

 

 

 

Anne Helene


Litteratur:

Steele, DH. 1976. Seasonal changes in abundance of Gammarus oceanicus (Crustacea, Amphipoda) in Newfoundland. Canadian Journal of Zoology 54, 2019-2022.

Vader, W. 1971. Amfipode-slektene Gammarus & Marinogammarus i Norge, med en bestemmelse til de NW-europeiske arter.