Monthly Archives: August 2016

Massiv norsk deltagelse på den 12. internasjonale børstemarkkonferansen

IPC_logo (C) IPC2016Den første uka i august stimlet “polychaetologer” – folk som arbeider med børstemark – i fra alle verdenshjørner til Cardiff i Wales for å delta på The 12th International Polychaete Conference i regi av Nasjonalmuseet i Wales. Vi var i alt rundt 200 deltagere i fra 30 ulike land.

Polychaetologer anno 2016 på trappene til the National Museum i Cardiff © Robin Maggs, Amgueddfa Cymru - National Museum Wales.

Polychaetologer anno 2016 på trappene til the National Museum i Cardiff © Robin Maggs, Amgueddfa Cymru – National Museum Wales.

Cardiff var en flott by, og utgjorde en trivelig ramme rundt vitenskapen (foto: K.Kongshavn)

Cardiff var en flott by, og utgjorde en trivelig ramme rundt vitenskapen (foto: K.Kongshavn)

IMG_3554

Det mangler nåler på noen av de norske her, men vi viste allikevel godt igjen!

Gjennom postere og presentasjoner innenfor temaene Systematics, Phylogeny, Ecology, Methodologies, Biodiversity, Biodiversity and Ecology, Morphology, Reproduction & Larval Ecology, Development, and Polychaete studies fikk folk vist frem hva de arbeider med, og den norske gjengen var godt representert!

Deltagere i fra Universitetsmuseet i Bergen, NTNU, NIVA, The SARS center, NHM Oslo, Akvaplan-NIVA og andre var (med) forfattere på en hel skokk med bidrag.

For å sitere Torkild sin fine bloggpost om konferansen så er “Det helt tydelig at den aktiviteten vi har hatt de siste årene er betydelig og blir lagt merke til. Vi har mange prosjekter i egen regi og har stor egenaktivitet, men ikke minst har prosjektene en betydelig internasjonal deltakelse. I tillegg gir aktiviteten vår muligheter forskere fra hele verden til å besøke våre vitenskapelige samlinger og låne det omfattende materiale prosjektene generer. Det er spesielt gledelig at vi nå er godt synlig på kartet i dette miljøet.”

Noen (!) av posterne de norske delegatene stilte med

Noen (!) av posterne de norske delegatene stilte med

Gjennom bidragene i fra UM (med samarbeidspartnere!) fikk vi vist frem resultater som bygger på både museets eldre vitenskapelige samlinger, og på nyere materiale som det som samles inn gjennom MAREANO og resultatene vi har fått gjennom prosjekter som PolyNor, MIWA og NorBOL. To foredrag med barcoding i fokus ble godt mottatt, og vi har fått mange gode tilbakemeldinger og innspill på disse.

Ansatte ved UM var (med)forfattere på tallrike bidrag, vi står i kursiv her (presenterende forfatter står i fet skrift). Nå jobber vi med det som skal bli artikler i proceedings etter konferansen.

Presentasjoner:

  • Giants vs pygmies: two strategies in the evolution of deep-sea quill worms (Onuphidae, Annelida)
    Nataliya Budaeva, Hannelore Paxton, Pedro Ribeiro, Pilar Haye, Dmitry Schepetov, Javier Sellanes, Endre Willassen
  • DNA barcoding contributing to new knowledge on diversity and distribution of Polychaeta (Annelida) in Norwegian and adjacent waters
    Torkild Bakken, Jon A. Kongsrud, Katrine Kongshavn, Eivind Oug, Tom Alvestad, Nataliya Budaeva, Arne Nygren, Endre Willassen
  • Diversity and phylogeny of Diopatra bristle worms (Onuphidae, Annelida) from West Africa
    Martin Hektoen, Nataliya Budaeva
  • Experiences after three years of automated DNA barcoding of Polychaeta
    Katrine Kongshavn, Jon Anders Kongsrud, Torkild Bakken, Tom Alvestad, Eivind Oug, Arne Nygren, Nataliya Budaeva, Endre Willassen

Postere

  • Diversity and species distributions of Glyceriformia in shelf areas off western Africa
    Lloyd Allotey, Akanbi Bamikole Williams, Jon Anders Kongsrud, Tom Alvestad, Katrine Kongshavn, Endre Willassen
  • Eclysippe Eliason, 1955 (Annelida, Ampharetidae) from the North Atlantic with the description of a new species from Norwegian waters
    Tom Alvestad, Jon Anders Kongsrud, Katrine Kongshavn
  • Phylogeny of Ampharetidae
    Mari Heggernes Eilertsen, Tom Alvestad, Hans Tore Rapp, Jon Anders Kongsrud
  • Ophelina (Polychaeta, Opheliidae) in Norwegian waters and adjacent areas – taxonomy, identification and species distributions
    Jon Anders Kongsrud, Eivind Oug, Torkild Bakken, Arne Nygren, Katrine Kongshavn
  • Pista Malmgren, 1866 (Terebellidae) from Norway and adjacent areas
    Mario H. Londoño-Mesa, Arne Nygren, Jon Anders Kongsrud
  • Lumbrineridae (Annelida, Polychaeta) from Norwegian and adjacent waters with the description of a new deep-water species of Abyssoninoe
    Eivind Oug, Katrine Kongshavn, Jon Anders Kongsrud
  • Nephtyidae (Polychaeta, Phyllodocida) of West African shelf areas
    Ascensão Ravara, Jon Anders Kongsrud, Tom Alvestad
  • Phylogeny of the family Maldanidae based on molecular data
    Morten Stokkan, Jon Anders Kongsrud, Endre Willassen
Delegater i fra norske institusjoner

Delegater i fra norske institusjoner

Konferansen ble twitret ganske iherdig, se @IPC2016 eller #IPC12Cardiff om du vil se mer!

Tusen takk (Diolch!) til arrangørene for et flott arrangement!

SommerLopper: Eusirus holmi Hansen, 1887 – om farger og bosted

I sommer har jeg vært på tokt med Senter for Geobiologi ved Universitetet i Bergen. Vi har undersøkt undersjøiske varme kilder i Norskehavet – med en stor samling geologer, mikrobiologer og makrobiologer ombord forskningsfartøyet G.O.Sars. Min favorittoppgave ombord var å samle inn og undersøke de krepsdyrene vi fant – jeg har stor tro på at vi kan lære mye nytt og spennende fra det materialet vi fikk samlet inn.

Eusirus holmi. Foto: B. R. Olsen

Eusirus holmi. Foto: B Rydland Olsen

En av de amfipodeartene vi samlet inn, heter Eusirus holmi Hansen, 1887. Hvorfor synes jeg den er så viktig at den fortjener en egen blog-post? Den er så stilig – og så kan vi knytte både spennende historier og nye forskningsspørsmål til den…

Andre framfot hos Eusirus holmi. Fig 3 fra Macnaughton et al 2007.

Andre framfot hos Eusirus holmi. Fig 3 fra Macnaughton et al 2007.

Alle arter fra slekten Eusirus er lette å kjenne igjen – de har veldig karakteristiske framføtter. I motsetning til nesten alle andre amfipoder, er ikke festepunktet for det nestytterste leddet på de to fremste føttene bakerst på leddet men nesten helt framme. Det er som om de har på seg flip-flop-sko, eller kanskje til og med “platå-flip-flop-sko” hvis det går an å forestille seg.

Det kan virke som om denne ellers uvanlige formen på beina kan hjelpe til i livet som kjøtteter. Fra de få studiene vi har av livet til Eusiridene vet vi at de jakter på og spiser andre bunnlevende virvelløse dyr og små krepsdyr som svømmer rundt. For å kunne jakte på slikt bytte må en kunne bevege seg fort og fritt, og når byttet er fanget er det greit med en stor gripeflate for å holde det fast. Fasongen på beina, sammen med en del andre karakterer gir Eusirus og de andre slektene i familien denne egenskapen, sammen med mugligheten til å kunne bevege seg fort. Hvis vi sjekker munndelene vil vi se at de har store jeksler (molar) som kan knuse kjøtt, og en sterk incisor som kan kutte av akkurat passe biter mat til å knuses.

Hva så med vår venn Eusirus holmi? Dette er en art som regnes som “sirkumpolar” – den har blitt funnet på flere steder i Arktis – både i amerikanske, russiske, danske (grønlandske) og norske deler av området. De fleste funnene er fra like under havisen – og da gjerne havis som er flere år gammel. Denne havisen er tykk og finnes for det meste langt fra land – der den beveger seg med havstrømmene. Ofte bygger den seg opp i store tårn, og pakker seg sammen i harde, ugjennomtrengelige klumper på størrelse med små hus. På norsk kaller vi den ofte for pakk-is.

Slik is legger seg tykt og dramatisk rundt ekspedisjonen der denne arten først ble funnet. I det første internasjonale polaråret (1882-1883) dro det danske skipet Djimphna nordover. De skulle undersøke teorier om “nye land” og, som en del av det internasjonale aspektet ved polaråret, samarbeide med andre forsknings”stasjoner”. Turen gikk til Karahavet, der de skulle undersøke havisen for en mengde detaljer som salt, temperatur og ikke minst bevegelse. De samlet også litt av det livet som fantes på og under isen, og fra dette materialet var det at Hansen på sitt kontor i København fire år seinere kunne beskrive Eusirus holmi.

Djimphna-toktet er ikke så veldig berømt for de fine amfipodene som ble samlet. Det er derimot berømt for å ha overlevd, og kommet seg ut av isen igjen i god behold. Havisen er brutal, og når den beveger seg kan den lett skru ned store skip om den fanger dem. Dette skjedde med den nederlandske ekspedisjonen ombord skipet Varna, som også var i Karahavet. De var i nærheten av Djimphna, og da isen begynte å trenge seg på Varna i desember 1882 måtte alle ombord flytte over i den danske båten. Det neste halve året arbeidet de to mannskapene sammen om å redde Varna, men i juli 1883 sank den nedskrudd av havisen. I september 1883 kom Djimphna til Hammerfest med begge båtenes mannskap – og med de første eksemplarene av Eusirus holmi. Redningsarbeidet og historien om Varnas undergang ble dekket stort i aviser og på vitenskapelige møter.

Flerårsis er fremdeles ikke lett å forske på, men vi har litt sterkere båter til å møte den med nå. I en studie fra 2007 fra slik flerårsis nord for Svalbard ble det igjen samlet inn flere eksemplarer av E. holmi, denne gangen av dykkere som kunne observere dyrene de samlet inn. Det viste seg at de hang pent og pyntelig opp-ned med havisen som “bakke”. Disse individene var tydelig tilpasset livet i isen: de var nesten helt hvite (med noen få røde striper her og der) og de hadde veldig røde øyne. Dette stemmer med hva andre forskere tidligere har funnet av E. holmi som lever under isen – for eksempel på amerikanske isstasjoner på 50-tallet ble de samlet inn med nett som ble dratt under isen.

Hvit og rød variant av Eusirus holmi. Fig 6 fra Macnaughton et al 2007

Hvit og rød variant av Eusirus holmi. Fig 6 fra Macnaughton et al 2007

Eusirus holmi har også blitt samlet inn fra vann som ikke er dekket av havis – og da gjerne fra havbunnen. Det ser ikke ut til å være noen forskjeller mellom de som bor på havbunnen og de som henger i havisen – bortsett fra en ting: fargen. De som bor på havbunnen er røde – og har hvite eller lysegule øyne. Dette stemmer med de vi samlet inn i sommer, og de kom fra havbunnen. E. holmi har blitt funnet på havbunn så dypt som på 1200m.

Ikke alle dyr som bor i havis trenger å bo i isen hele livet – flere arter bor på havbunnen deler av livet sitt. Dette er vanligvis arter som holder til i ettårsis – den tynne skorpen av havis som fryser på ytterst på den arktiske iskappen hvert år. Deler av denne smelter av hvert år, og da følger ofte de som bor der med på forsvinningen. Siden denne isen er ytterst på iskappen, er den nærmest land, og de fleste av artene som har et slikt liv der de av og til bor i isen og av og til bor på bunnen holder til på grunnere vann er 1200m.

Eusirus holmi. Foto B Rydland Olsen

Eusirus holmi. Foto B Rydland Olsen

Vi vet ikke hva som er historien til Eusirus holmi, hvorfor vi finner den i flerårsis og på dype havbunner, eller hvorfor den finnes i to så forskjellige fargeutvalg. Men materialet vi samlet inn i sommer kan kanskje hjelpe oss med å komme litt nærmere en forklaring. Det kan bli en spennende høst!

Anne Helene


Litteratur:

Macnaughton MO, Thormar J, Berge J (2007) Sympagic amphipods in the Arctic pack ice: redescriptions of Eusirus holmii Hansen, 1887 and Pleusymtes karstensi (Barnard, 1959). Polar Biology 30, 1013-1025.

Rust F (1883) The Dutch Polar Expedition of 1882-3. Journal of the American Geographical Society of New York 15, 375-380.

Verheye M, Martin P, Backeljau T, d´Udekem d´Acoz C (2015) DNA analyses reveal abundant homoplasy in taxonomically important morphological characters of Eusiroidea (Crustacea, Amphipoda). Zoologica Scripta 45, 300-321.