Store museumssamlinger trenger gode systemer. Samlingsdatabaser brukes blant annet til å registrere hva vi har, organisere hvor det befinner seg, dokumentere bruk, revisjoner og utlån, knytte fysiske prøver i samlingen til andre format som bilder, DNA-ekstrakter og DNA-sekvenser, vite hvem som har samlet dem inn, og holde styr på hvor og når de ble funnet.

Det skjer mye spennende nå på databasefronten for naturhistoriske samlinger ved universitetsmuseene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo, samt UiA naturmuseum og botanisk hage – vi skal nemlig inn i et nytt system i nær fremtid. Dette er resultatet av en lang prosess med uttesting av ulike systemer, hvor vi til slutt har landet på et som heter Specify. I midten av september dro fire av oss fra UMB til Oslo for å delta på en nasjonal workshop hvor vi fikk en innføring i hvordan man jobber med data i Specify fra hovedteamet bak systemet, som tok turen helt i fra USA – det var veldig nyttig!  Å treffe kollegaer fra de ulike museene er alltid trivelig, og det er kjempenyttig å kunne dele erfaringer i denne prosessen.

Cessa har skrevet en kjempefin bloggpost med mer om Specify og workshopen, den finner du her: Specify Workshop in Oslo – Herbarium BG (på engelsk).

Uken etter var det tid for konferansen «TDWG 2026» i Oslo. Nå blir det dessverre litt akronymsuppe, jeg skal prøve å forklare etter beste evne 😅

FAIR-prinsippet

Et mål for data som deles er at de skal (etterstrebe å) være såkalt «FAIR»; Findable, Accessible, Interoperable,og  Reusable – altså at de skal være søkbare, tilgjengelige, samkjørbare og gjenbrukbare; at de kan (gjen)brukes utenfor den konteksten de først ble laget for. 

Med tanke på hvor mye som må gjøres før en til slutt kan si at «dette dyret er art X, den ble funnet på dette punktet på dette dypet, samlet inn med dette redskapet, og det var disse forholdene (f.eks. temperatur, habitattype, andre dyr/alger, strømpåvirkning) der den fantes», og hvor få mennesker det finnes globalt som faktisk kan sette seg ned og si at «dette dyret er art X», så er det ekstremt fornuftig at vi forsøker å bruke disse dataene på best mulig vis, også utenfor det prosjektet eller institusjonen som først samlet det inn.

Men det er forbløffende mange måter å skrive den informasjonen på, og en kan lett gå seg vill i forsøket på å sette sammen datasett fra ulike kilder. Derfor er det behov for en standardisering, og her kommer konferansen inn.

TDWG og GBIF

«TDWG» uttales noe sånt som «Tadwick», og navnet stammer i fra den gangen de ble arrangert av gruppen Taxonomic Databases Working Group (etablert i 1985!). I dag heter organisasjonen «Biodiversity Information Standards», og arbeider tett opp mot GBIF (Global Biodiversity Information Facility); «TDWG builds the data standards and GBIF provides the large-scale infrastructure to apply them». TDWG blir enige om hvordan biodiversitetsdata bør formateres for å kunne brukes på tvers av land, institusjoner og organisasjoner, og GBIF.org er et av hovedstedene hvor de deles.

I år var det den norske noden av GBIF, GBIF Norge, som sammen med Naturhistorisk museum UiO var vertskap for TDWG. Katrine er med i GBIF Norge på vegne av Universitetsmuseet i Bergen, og var derfor med som arrangør (iført blå t-skjorter), noe som alltid gir en ekstra fin anledning til å komme i snakk med folk – alt fra studenter til direktører trenger noen å spørre om hvor kaffen er!

Totalt var vi rundt 400 deltagere, så det var full fart og MANGE foredrag og diskusjoner, fordelt på ulike rom i Oslo Kongressenter – typisk nok var flere relevante foredrag som gikk samtidig, så nå er det en del videoforedrag som står på planen å få sett. I tillegg til foredrag så fikk vi noen nydelige smakebiter av Oslo, med mottakelse i Aulaen, omvisning på Rådhuset, og en kveld i Munch-museet. Flott uke med flotte folk – og masse å lære!

Evertebratsamlingen
For evertebratsamlingen så jobber vi hardt med å få mest mulig av dataene standardisert ferdig i vår interne Access-database og lastet inn i gjeldende databaseløsning (musit) slik at de kan migreres derifra til Specify. En del av de nyere registreringene – primært fra ulike artsprosjekt – er nå kommet seg på plass og er tilgjengelig på gbif, du kan se dem her: Invertebrate collections, UiB. Nyeste utvikling der er at vi har fått ut en del (ca 3000) bilder knyttet til objekter, så her kan du nå boltre deg i bilder av nakensnegler og mosdyr. Mer av både data og bilder kommer!  

-Katrine