Category Archives: artskunnskap

TangloppeTorsdag: Metopa boecki Sars, 1892

Metopa boecki Foto: AHS Tandberg

Metopa boecki Foto: AHS Tandberg

En av mine personlige favoritt-amfipoder er den ganske lille, men veldig søte Metopa boecki.  Den ble beskrevet av G.O. Sars i 1892, som en del av hans store verk “The Crustacea of Norway”, og  er oppkalt etter Sars´ venn Axel Boeck, som også jobbet med amfipoder. Boeck døde tidlig av tuberkulose, og det var nok en grunn til at Sars ville kalle opp en art etter sin venn – vitenskapelig oppkalling er en måte å hedre personer eller minnet om personer.

Men dyret selv – Metopa boecki – er en av de artene vi egentlig ikke vet fryktelig mye om. Den tilhører familien Stenothoidae, en gruppe amfipoder som ofte finnes assosiert med dyr fra helt andre grupper. Om M. boecki  lever med noen andre dyr vet vi ikke helt, men den har veldig tilsvarende morfologi som de som lever slik.

Verifiserte funn av Metopa boecki. Ill: Tandberg, 2010

Verifiserte funn av Metopa boecki. Ill: Tandberg, 2010

Det vi vet, er at den kan bli 7 mm lang,  og at den har blitt funnet ved Svalbard, langs vestkysten av Norge, på vest-Grønland og i St Lawrence bukten i Canada. Den bor ikke særlig dypt – alle disse funnene har vært på dyp mellom 10 og 170m. Det kan godt hende at den finnes rundt hele nord-Atlanteren, men disse amfipodene er så vanskelig å identifisere, at de ofte ikke blir registrert.

Hvorfor er den min favoritt når vi ikke vet så mye om den? Men den er jo så søt! Og den har så fine munndeler. For denne familien amfipoder er det noen av hoveddetaljene vi undersøker når vi skal vite hvilken art vi har.

 

Litteratur:

Sars, G.O. (1892-95): The Crustacea of Norway. Part 1: Amphipoda. Alb.Cammermeyers forlag, Christiania.

Tandberg, AHS (2010): A redescription of Metopa species (Amphipoda, Stenothoidae) based on the type material. 3. Natural History Museum, Oslo (NHM), Zootaxa 2465, 1-94.

Sjeldent syn fotografert og barcodet gjennom NorBOL

Sneglen Berthella sideralis (Pleurobranchidae) ble først beskrevet av den svenske malacologen (snegleforskeren) Sven Ludvig Lovén i 1846. Denne artsbeskrivelsen var basert på dyr samlet inn i  Bohuslän, sør i Sverige. Siden den gang har arten knapt nok blitt nevnt i litteraturen, og så vidt vi kan finne så eksisterer det ingen fotografier av levende dyr verken i bøker, artikler eller på internett – før nå!

Berthella sideralis fanget på film for kanskje første gang (?) Foto: K. Kongshavn

En levende Berthella sideralis fanget på film for kanskje første gang (?) Foto: K. Kongshavn

En oppsummering av de morfologiske karaktertrekkene til B. sideralis finnes i Cervera et al. (2010) , som studerte to individer som en del av en en fylogenetisk studie av slekten Berthella. Disse to individene ble samlet inn i Trondheimsfjorden på 1930-tallet.

I november var Katrine og Anne Helene ute på dagsturstokt på jakt etter børstemark og amphipoder (tanglopper),  det kan du lese mer om her (på engelsk). Her dukket det opp en Berthella sideralis i en RP-slede vi tok på 220 meters dyp i Hjeltefjorden utenfor Bergen. Dette individet ble fotografert og identifisert før det ble tatt en vevsprøve som ble sendt til Canada for NorBOL-barcoding – nå har platen blitt sekvensert, og vi har fått en fin barcode på arten – den andre i hele BOLD for B. sideralis, og den første i fra Norge.

Reference: Cervera, J L., Gosliner, T. M., García-Gómez, J. C., & Ortea, J. A. 2010. A new species of Berthella Blainville, 1824 (Opisthobranchia, Notaspidea) from the Canary Island (Eastern Atlantic Ocean), with a re-examination of the phylogenetic relationships of the Notaspidea. Journal of Molluscan Studies, 66: 301–31

-Manuel & Katrine

TangloppeTorsdag: Gammarus locusta (Linnaeus, 1758)

Det de fleste kjenner igjen som tanglopper, tangsprell eller marflo er ofte fra amfipodeslekten Gammarus. De er (som de fleste andre amfipodene) sideveis flatklemte, halvsmå (10-35 mm lange), og mange finnes i fjæresonen der det vokser tang. Hvis du har lett under steiner med bøtte og spade, eller hatt fjæreakvarium med barnebarna er det nok denne slekten du har støtt på.

Hele familien samler tanglopper. Foto: AHS Tandberg

Hele familien samler tanglopper. Foto: AHS Tandberg

Vi finner de første vitenskapelige beskrivelsene av amfipoder hos Linné – som bekrev Gammarus locusta under navnet Cancer locusta i 1758 – “gresshoppelignende krepsdyr”. Allerede J.C. Fabricius, som var studenten til Linné, opprettet slekten Gammarus for amfipodene (i sin bok Systema entomologiæ (!) fra 1775). Nå er Amphipoda en orden, og Gammarus er en av de største slektene innen ordenen, med 254 godkjente arter. Av disse finnes ca 20 i Norge.

De fleste amfipodeslekter har et ganske veldefinert livsmiljø (habitat) – men Gammarus er representert i innsjøer, elver, brakkvann, saltvann og havis. Gammarus locusta er en av de marine artene: vi finner den i algebeltet i fjæresonen. Noen steder kan vi også finne den på dypere vann – men da er det steder der løsrevne alger samles opp av havstrømmene. Et slikt sted er midt i Raunefjorden like utenfor Bergen – der det er en ansamling Gammarus locusta som tydeligvis trives godt: de blir litt større enn de vi finner i fjæresonen.

Generell amfipode. Karakterer som brukes i identifisering av Gammarus framhevet. Ill: Ola Reibo, basert på Barnard & Karaman, 1991.

Generell amfipode. Karakterer som brukes i identifisering av Gammarus framhevet. Ill: Ola Reibo, basert på Barnard & Karaman, 1991.

Det er ingen amfipoder som har norsk navn – men Gammarus locusta er den vi ofte tenker på når vi sier “vanlig tangloppe”. For å skille den fra andre arter innen slekten Gammarus må vi se på detaljer som behåringen av mandibelpalpens 3 ledd, 3 uropodens innergren i forhold til yttergren, fasongen på epimeralplate 2 og 3, og lengden på “accessory flagellum” på antenne 1 (se framhevede deler på figuren over). Dette er små detaljer, og det er nok en årsak til at det tidvis har vært en del fram og tilbake om hvilke arter vi egentlig har av Gammarus.

"Gammarus locusta" - illustration plate 176-1 from G.O. Sars, 1890-95

“Gammarus locusta” – illustration plate 176-1 from G.O. Sars, 1890-95

Hannene og hunnene har ofte litt forskjellig utseende, og dette har hjulpet til i forvirringen om hvilke arter vi egentlig har. Gammarus locusta har blitt delt opp i ikke mindre enn 7 arter (Stock, 1967), og da ble det også vist at de tidligere illustrasjonene ofte var basert på flere enn en art, og vi kan ikke være helt sikre på hvilke arter de opprinnelige beskrivelsene alltid var gjort på. I Norge har vi ofte stolt på at G.O. Sars sine illustrasjoner kan hjelpe oss til en sikker identifisering på alt, men også han har nok rotet litt med denne arten –  hans tegning (Sars, 1890-95) er delvis G. oceanicus og ikke G. locusta. Mange av Gammarus-artene lever i nesten samme område, og det har heller ikke hjulpet på forvirringen. Heldigvis har det siden 50-tallet blitt gjennomført en stor mengde studier nettop på Gammarus, og vi er nå mer trygg på hva som er hvilke arter.

I Norge finner vi Gammarus locusta langs kysten – men ikke så mye inne i beskyttete fjorder. Det kan virke som om den trenger ordentlig salt vann (ikke elvesig eller brakke fjorder) i tillegg til beskyttelse fra alger, steiner eller skjell. Reproduksjon foregår i sommerhalvåret (mai-oktober), men i de sørlige delene av utbredelsesområdet reproduserer de hele året. Hver reproduksjon resulterer i mellom 40 og 60 egg, og de kan få flere kull i løpet av et år. Ungene er ca 1 mm når de klekkes, mens en vanlig voksen hann er 19 mm lang, og en voksen hunn er 16 mm lang. En G. locusta lever i opptil to år.

Litteratur:

Sars, G.O. (1890–95). The Crustacea of Norway, Volume 1. Amphipoda. Alb. Cammermeyers forlag.

Stock, J.H. (1967). A revision of the European species of the Gammarus locusta-group (Crustacea, Amphipoda). Zoologische Verhandelingen 90, 3-56.

Ny publikasjon – Onuphidenes fylogeni

Del av fylogenetisk tre for familien Onuphidae (Polychaeta) fra Budaeva of kolleger

Del av fylogenetisk tre for familien Onuphidae (Polychaeta) fra Budaeva of kolleger

Nataliya Budaeva og kolleger fikk nylig antatt et arbeid for trykking i Molecular Phylogenetics and Evolution. Vi takker UiB som har tatt kostnadene ved å gjøre publikasjonen til “open access”. Artikkelen finnes her http://dx.doi.org/10.1016/j.ympev.2015.10.011

Biodiversitet og DNA-strekkoding

Group photo, [c] NTNU (foto: Hojem)

Group photo, [c] NTNU (foto: Hojem)

I uke 46 var flere av oss representert på konferansen “Biodiversity and DNA barcoding“, som ble arrangert av Artsdatabanken og NorBOL. Programmet inneholdt mange interessante og inspirerende foredrag og posterpresentasjoner.

Sujeevan Ratnasingham presenting "Cyberinfrastucture for the second decade of DNA Barcoding"

Sujeevan Ratnasingham presenterer “Cyberinfrastucture for the second decade of DNA Barcoding”

Folkene ved Evertebratsamlingen viste tre “posters” og framførte en muntlig presentasjon. Våre entomolog-kolleger var også representert med “posters”.