Category Archives: NorBOL

Fredagsbilde: Stjernedryss

Hva har den gjengen her til felles?

Barcoding specimens

For det første så hører alle sammen til i samme rekke eller fylum, nemlig pigghudene (Echinodermata), og deler derfor karaktertrekkene som er typiske for denne gruppen. På bildet har vi representanter for sjøstjerner, sjøliljer, slangestjerner, kråkeboller og sjøpølser – alle de fem nålevende klassene av pigghuder.

Videre er alle sammen samlet inn i Norge, og er på vei til å bli NorBOL-vouchere. Vi har sendt inn en del pigghuder tidligere og hatt god suksessrate på disse, så vi håper at denne gjengen også skal gi fine genetiske strekkoder til BOLD-biblioteket.

På skattejakt i en høystakk av nåler

Vi har fått inn en pall med flotte prøver i fra MAREANO som ble samlet inn i 2015, og jobber oss igjennom disse så raskt som vi greier. Det er alltid spennende å åpne bøttene og finne ut hva en skal bruke de neste timene(…dagene) på, for arbeidsmengden og hvor spennende faunaen i prøven er varierer sterkt.

15 liter prøve - hva skjuler seg her?

15 liter prøve – hva skjuler seg her?

Enkelte substrattyper er heftig mye mindre kjekke å jobbe med enn andre, og øverst på den trona finner vi «spikelsuppe». Spikler er støtteskjelettet til svamp, og  består av små nåler som er kittet sammen. De ulike klassenes navn reflekterer hva nålene hos majoriteten av artene innen hver gruppe består av; kalk (kalksvampene), silisium (glassvampene), kitin og kisel (horn- og kiselsvampene). Disse to bøttene så ut som bøtter flest, men det kom et sukk da de ble åpnet – på med tjukkere hansker.

Til gjengjeld så er det ofte spennende dyr å finne i slike prøver, så det er bare å gyve løs.

MAREANO deler prøvene i ulike fraksjoner når de behandler dem ombord på båten, og de delene av prøven som MAREANO ikke opparbeider selv – i dette tilfellet 1 mm og 4 mm fraksjonenen i fra RP-sleden – blir sendt direkte til Universitetsmuseet.

Sånn ser innholdet i den største bøtta ut - to store svamp øverst i bildet, og en masse assorterte dyr

Sånn ser innholdet i den største bøtta ut – to store svamp øverst i bildet, og en masse assorterte dyr

Små, små nåler - spiklene er svampenes "skjelett" og forsvarsmekanisme

Små, små nåler – spiklene er svampenes “skjelett” og forsvarsmekanisme

Tydelig å se hvor spiklene kommer i fra...

Tydelig å se hvor spiklene kommer i fra…

Fakir-polychaet mellom nålene

Fakir-polychaet mellom nålene

Sortert opp til hovedgrupper - klart til å distribueres videre til de som arbeider med de respektive gruppene

Sortert opp til hovedgrupper – klart til å distribueres videre til de som arbeider med de respektive gruppene

Så langt har vi ikke kommet oss til artsnivå på denne prøven, med ett unntak; det dukket nemlig frem i en nudibranch (nakensnegl) som var så spesiell at vi måtte ta noen bilder og sende til Manuel for identifisering. Flere bilder av levende dyr finner du her.

Lophodoris danielsseni

Lophodoris danielsseni

Lophodoris danielsseni med skala

Lophodoris danielsseni med skala – det er ikke store dyret, dette her.

Det viste seg å være Lophodoris danielsseni Friele & Hansen, 1876, som ses svært sjelden – og dette individet, som kom i fra nesten 500 meters dyp, gir ny informasjon om artens utbredelse – og kanskje klarer vi å få en genetisk strekkode utav den gjennom NorBOL etter hvert?

Fredagsbildet

En tøffing vi traff da vi var ute og samlet inn dyr til NorBOL barcoding i fjor høst, en diger Cancer pagurus/taskekrabbe:

KRABBE-BUFFOm du vil bli like fasjonabelt antrukket som han her, så har du muligheten nå!

NorBOL har fotokonkurranse gående, hvor man kan vinne ypperlig kaffekrus og eksklusiv NorBOL-buff (her pent drapert over en klo – men den har også andre bruksområder).

Klikk her for detaljer, innsendingsfrist er 15. februar.

Sjeldent syn fotografert og barcodet gjennom NorBOL

Sneglen Berthella sideralis (Pleurobranchidae) ble først beskrevet av den svenske malacologen (snegleforskeren) Sven Ludvig Lovén i 1846. Denne artsbeskrivelsen var basert på dyr samlet inn i  Bohuslän, sør i Sverige. Siden den gang har arten knapt nok blitt nevnt i litteraturen, og så vidt vi kan finne så eksisterer det ingen fotografier av levende dyr verken i bøker, artikler eller på internett – før nå!

Berthella sideralis fanget på film for kanskje første gang (?) Foto: K. Kongshavn

En levende Berthella sideralis fanget på film for kanskje første gang (?) Foto: K. Kongshavn

En oppsummering av de morfologiske karaktertrekkene til B. sideralis finnes i Cervera et al. (2010) , som studerte to individer som en del av en en fylogenetisk studie av slekten Berthella. Disse to individene ble samlet inn i Trondheimsfjorden på 1930-tallet.

I november var Katrine og Anne Helene ute på dagsturstokt på jakt etter børstemark og amphipoder (tanglopper),  det kan du lese mer om her (på engelsk). Her dukket det opp en Berthella sideralis i en RP-slede vi tok på 220 meters dyp i Hjeltefjorden utenfor Bergen. Dette individet ble fotografert og identifisert før det ble tatt en vevsprøve som ble sendt til Canada for NorBOL-barcoding – nå har platen blitt sekvensert, og vi har fått en fin barcode på arten – den andre i hele BOLD for B. sideralis, og den første i fra Norge.

Reference: Cervera, J L., Gosliner, T. M., García-Gómez, J. C., & Ortea, J. A. 2010. A new species of Berthella Blainville, 1824 (Opisthobranchia, Notaspidea) from the Canary Island (Eastern Atlantic Ocean), with a re-examination of the phylogenetic relationships of the Notaspidea. Journal of Molluscan Studies, 66: 301–31

-Manuel & Katrine

TangloppeTorsdag

Tanglopper – eller Amphipoda – er små krepsdyr som lever i havet, i innsjøer og elver, i huler og i fuktig jord. De finnes overalt i verden, og til nå er det registrert ca 9 800 arter (Amphipoda i den marine databasen WoRMS). Flesteparten av artene finnes i havet – fra strandsonen og helt ned til de dypeste områdene som finnes, der flesteparten av artene er knyttet til havbunnen, selv om det også er mange arter som svømmer i de frie vannmassene.

I Norge er det registrert 561 navn på amphipoda-arter i ArtsNavnebasen til artsdatabanken, og i nordatlanteren har vi registrert 850 arter (Vader, 2007). Hvor mange og hvilke arter som finnes i de norske farvannene er nok et sted mellom de to registreringene.

Forskjellige norske amfipoder. Foto: Katrine Kongshavn

Forskjellige norske amfipoder. Foto: Katrine Kongshavn

Prosjektet “Norwegian Marine Amphipoda” (NorAmph) finansiert via Artsprosjektet skal være med på å få en bedre oversikt over hvilke amfipoder som finnes i norske havområder. Undersøkelser av materiale som er innsamlet gjennom prosjekter som MAREANO , Norskehavsundersøkelsene til Universitetet i Bergen sitt Senter for GeoBiologi, undervisningstokt med UNIS og de store museumssamlingene på Universitetsmuseet i Bergen vil danne grunnlaget for prosjektet.

Alle dyrearter som er beskrevet har blitt det på grunnlag av morfologi – hvordan de ser ut. De siste 15 årene har det blitt vanlig å ha med informasjon om artsspesifikke deler av artens DNA i tillegg, men dette er fremdeles informasjon som kun finnes for et fåtall av de artene vi kjenner til. Prosjektet Barcode of life (BOLD) har som plan å kartlegge en liten del av alle arters DNA som en måte å identifisere dem på – omtrent som en strekkode. Norge er med i dette prosjektet (NorBOL) – og en av de oppgavene NorAmph skal begynne på, er å prøve å skaffe en strekkode for så mange av de norske marine amphipodene som mulig. Les mer om NorBOL-arbeidet på Evertebratlaben her.

Som en del av prosjektet ønsker vi også å presentere flere tanglopper – noen har kanskje lekt med dem i fjæra, samlet fine dyr fra under steiner eller fisket med fluer som heter “Gammarus”? Følg med på emnet TangloppeTorsdag – vi kommer til å samle alt under kategorien NorAmph.

Anne Helene

Litteratur:

Vader, W. 2007 A checklist of the Marine Amphipoda of the North-East Atlantic and Norwegian Arctic. Published on Tromsø Amphipod Webpage