Category Archives: NorHydro

Påskehilsen fra hjemmekontorene!

Hva gjør man, når arbeidsplassen plutselig må stenges ned av smittevernhensyn? Det er et spørsmål mange i Norges land har måttet stille seg – og vi som jobber med evertebratsamlingene til Universitetsmuseet i Bergen er intet unntak. Den 13. mars ble campus stengt, og siden har vi hatt hjemmekontor (og for mange også hjemmeskole/barnehage). Alle har vi vel ting vi ikke får gjort nå, når vi ikke har tilgang på fasilitetene som vi bruker til vanlig – det er en ting å ta med seg laptopen hjem, men kjemikalier, avtrekksskap, fotooppsett, DNA-lab, og hundrevis av prøver lar seg ikke medbringe.

Men vi er jo på jobb allikevel – så hvilke oppgaver gyver man løs på? Og hvordan holder vi på det gode arbeidsmiljøet vårt når vi ikke ses på ukevis? For sistnevnte har vi startet virtuell morgenkaffe på Teams, klokka 10 svinger folk fra samlingene innom der for å snakke litt om løst og fast. Det deles matoppskrifter, linker til diverse foredrag og dårlige memes, problemer luftes og løses, og vi får sosialisert oss litt. Det er ingen fullgod erstatning for den daglige kontakten, men det hjelper i alle fall litt på.

For et innblikk i hva folk gjør nå så har vi invitert folk til å sende inn en hilsen i fra sine hjemmekontorer, her er noen bidrag:

«Hjemme-alene-fest» med Tangloppene

Hjemmekontor… Jeg skal innrømme at i en liten, øgleaktig del av hjernen min gledet jeg meg et lite øyeblikk over at jeg skulle få mye tid på hjemmekontoret da vi ble sendt hjem 13 mars – i alle fall etter at «flytte-ut-av-universitetscampus-for-en-stund» stresset hadde lagt seg. For jeg pleier å stave hjemmekontor med G istedenfor H. Gjemmekontor. En god plass å gjemme seg unna for å få skrevet de artiklene det er vanskelig i en travel kontorhverdag å finne konsentrasjon til. Lett for meg å si, for jeg er en av de som ikke samtidig må drive hjemmeskole eller hjemmebarnehage, og jeg har en en stor bunke manuskripter som burde få litt tid og omsorg.

Men hva er det jeg skriver på da, her jeg gjemmer meg hjemme? Det handler for det meste om tanglopper – så dette blir nesten en liten TangloppeTorsdag en dag for tidlig.

Sammen med Wim Vader i Tromsø har jeg skrevet på en serie av artikler om dyregrupper som forskjellige amfipoder bruker som bosted. Vi har tidligere skrevet om amfipoder som bor på andre krepsdyr, eller rundt og inni bløtdyr (du kan lese mer om et slikt eksempel her), og skriver vi om amfipoder som bor sammen med (på eller inni) anemoner. Det høres kanskje ikke så dumt ut å bo inni en anemone, men det er ikke så lett heller. Anemonene har nemlig nesleceller – på samme måte som brennmaneter (de er i samme dyrerekken: nesledyr), og hvor gøy er det egentlig å bo midt mellom nesleceller? Allikevel er det noen som synes det er toppen – kanskje finner de veldig god beskyttelse fra mange andre akkurat der?

Tangloppearten Onisimus normani er en av flere arter som liker seg inne i anemoner – men det er mange arter det er lett å forveksle den med. Derfor skriver vi også på en artikkel om hvordan vi kan skille disse nære artene fra hverandre. I slike artikler er det viktig med gode tegninger, så jeg har brukt mange lange dager på å tegne.

Onisimus normani

Er det så bare fryd og gammen med hjemmekontor? Det er av og til vanskelig å holde konsentrasjonen oppe selv når alt ligger til rette for en lang og god dag uten avbrytelser. De avbrytelsene kommer jo litt allikevel – vi har gruppe-kjatter og videomøter over en lav sko, og nede frister både kjøkkenet med god te og hagen med sol på terrassen. Det er kanskje bra det også? Denne blogg-teksten ble skrevet fra solstolen… 😉

-Anne Helene

Bildemikk og fuglekikk

Det siste jeg fikk gjort som gikk etter planen før nedlåsning var å få sendt av sted en pakke med vevsprøver i fra bl.a. Hardbunnsfauna– og NorHydro-prosjektet til analysering i Canada. Her venter vi på resultater, men det tar nok en stund før vi får disse – det er unntakstilstand der borte også. Da platene ble sendt var neste plan å gå i gang med å lage flere plater, denne gangen med fokus på krepsdyr og pigghuder – men for å kunne gjøre dette, må jeg være på lab.

Hjemmekontor: Photoshop og Illustrator, morgenkaffe på Teams, webseminar og -kurs, oppfølging av NorBOL og rydding i DNA-data, fancy lunsj, sinna svarttrost (det var tomt for mat), og tekniske frustrasjoner i skjønn(?) forening

Så det står på vent – men jeg har langt i fra manglet ting å drive med: dagene har gått til å blant annet lage figurer til artikler vi har på trappene; så langt har jeg satt sammen 15 plansjer som hver består av mange bilder – og alle disse skal redigeres. Redigeres skal også nettsidene våre, jeg har oppdatert informasjonen om Artsprosjektene som styres i fra UM, og begynt å rydde i en del annen tekst. Vi arbeider også med en rapport på feltarbeidet vi hadde i Saltstraumen i fjor, der skal jeg klargjøre oversikter over materiale og lage illustrasjoner og kart. Databasen vår får også litt ekstra oppmerksomhet i disse dager – noe som kan tære litt på tålmodigheten når WI-FI, servere og VPN går i stå.. For avvekslingens del har jeg lekt meg litt med ulike videoredigeringsprogram, her er et tidlig forsøk i fra oppstartsworkshopen på Hardbunnsfauna for ganske nøyaktig ett år siden (jeg glemte visst å ta bort lyden – beklager! Mute før du spiller for å slippe vindens sus..!).

Cateringen er ganske upåklagelig her i heimen – men som jeg gleder meg til kunne ta en fysisk kaffepause med folket igjen 😊 I mangel av kolleger i nærheten så holdes underholdes jeg av fuglene i hagen – og de av meg!

-Katrine

Hot desking med ponnier

Fra Tom og Nataliya rapporteres det om harde kamper om arbeidsplassen, da husets minste mener hun (og lekene) trenger mer plass. De voksne skriver bl.a. på artikler, gjør klar bestemmelsesnøkler til Artsdatabanken, veileder studenter, og administrerer for forskerskolen i biosystematikk (som har fått bråstopp i programmet og forsøker å finne best mulige løsninger).

-Tom og Nataliya

Polyppdyrpåskemysterier

Det er mange mysterier om Hydrozoa som kan løses (eller i det minste delvis besvares) fra hjemmekontor. I disse dager fokuserer jeg (Luis) på flere av disse mysteriene, men to er øverst på listen min. Jeg kaller dem ’enigmaen om de falske korallene’ og ’gåten til de tomme mellomrommene’.

Enigmaen om de falske korallene har å gjøre med mitt arbeid for den Norske Rødlisten for Arter. Jeg er ansvarlig for Hydrozoa-familien Stylasteridae (også kjent som ‘falske’ koraller fordi de ser ut som koraller, men de er ikke). Dette er første gang de er inkludert i listen, så jeg må starte helt fra grunnen av og samle all informasjonen om dem, analysere dataene og komme med en konklusjon om statusen til den norske bestanden av de forskjellige artene. Det er hardt arbeid, men jeg er spent på å oppdage hvor disse dyrene lever og hvor bra de har det i Norge.

Stylaster gemmascens er den vanligste falske koralen i Norge. Polypene i kolonien er organisert i stjerneformede systemer (piler).

Brannkorallene (Milleporidae) er en annen Hydrozoa-familie som også ligner koraller. Å ta på dem gir en smertefull brennende følelse (derav navnet), men heldigvis bor ingen av dem i Norge. Bilde: Joan J. Soto Àngel

Gåten til de tomme mellomrommene er en kuratorisk oppgave. Hvert prosjekt trenger en pålitelig database, og hver database må kurateres (ryddes opp, sjekkes, redigeres, osv.). Jeg har jobbet meg gjennom registreringer i den stadig voksende databasen til prosjekt NorHydro, og prøver å fylle ut all den manglende informasjonen (de tomme mellomrommene). Det høres ut som en enkel oppgave, men det er ikke alltid slik, for noen ganger er dataene skjult i uklare feltjournaler eller glemte regneark.

Mitt hjemmekontor er lite, men koselig. Jeg bruker ofte farger for å hjelpe meg med å organisere databasene mine.

Jeg har fortsatt en lang vei å gå med begge mysteriene, men jeg er oppe for utfordringen og er sikker på at resultatene vil være veldig givende!

-Luis

Leddsnegl på land   

Favorittkoppen med leddsnegl og andre bløtdyr på fest er på plass!

For NorChitons prosjektet, hvor vi arbeider med kartlegging norske leddsnegl, var det planlagt mye praktisk arbeid denne våren. Men når arbeidet med prosjektet er flyttet til hjemmekontor må planene også endres. En av hovedaktivitetene som var planlagt, var undersøkelser og registering av leddsnegl som finnes i de norske naturhistoriske museenes samlinger. Fra disse samlingene kan vi nemlig hente ut verdifulle data om forekomst og utbredelse av de ulike artene av leddsnegl langs hele norskekysten. Det kan også være mulig å oppdage endringer i utbredelsesmønsteret enkelte arter — kanskje har en art kommet til i et område hvor den tidligere ikke fantes, eller forsvunnet i et område hvor den har vært samlet inn tidligere. 

Når arbeidet i vår må foregå fra hjemmekontoret må leddnegl både i museumssamlingene og de vi gjerne vil samle inn i havet vente. Nå jobber vi i stedet med å prosessere det vi har rukket å samle inn av data om de norske leddsneglene så langt. Dette skal danne grunnlaget for beskrivelser med illustrasjoner og fotografier, og bestemmelsesnøkler for alle artene av leddsnegl som finnes i Norge. Disse vil gjøre det enklere for både fagfolk og ikke-spesialister å artsbestemme norske leddsnegl.  

Hjemmekontoret fungerer fint! Arbeid med fotografier til beskrivelse av den vakre leddsneglen Tonicella marmorea.

 I tillegg gjør vi gode forberedelser til laboratoriearbeid og feltarbeid, slik at vi er klare så snart det igjen er mulig. Nå blir det en liten påskeferie før vi setter i gang igjen. Kanskje blir det mulighet for å møte på noen leddsnegl i fjæra i påsken!

Leptochiton asellus er en av de vanligste leddsneglene i fjæresonen.

-Nina

Vi ønsker alle en riktig fin påske – ta dere gjerne en tur i fjæra eller på bryggekanten og se om dere ikke finner noe gøy!

Og om været går mer mot inneliv så kan vi anbefale litt underholdning på sosiale medier:
NorChitons på Twitter og Instagram
Hardbunnsfauna på Twitter og Instagram
Tangloppetorsdag på Twitter
NorHydro på Twitter
Nakensnegler i Sør-Norge på Instagram og Facebook

På feltarbeid til verdens sterkeste malstrøm

Vi startet september med en tur nordover; tre artsprosjekter vendte nesen mot Saltstraumen for å utforske artsdiversiteten av evertebrater der.

Det ligger en viss utvikling i tiden mellom Olaus Magnus’ Carta Marina fra 1539 til at vi kan ankomme Bodø lufthavn med fly – men Saltstraumen har nok vært en konstant kilde til fascinasjon for de som har observert de sterke strømmene.

De reisende var Luis med prosjektet NorHydro;  Norske marine bentiske hydrozoer, Jon og Katrine på Hardbunnsfauna ( Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater: Artskartlegging og DNA strekkoding), og Torkild (fra NTNU Vitenskapsmuseet) på både Hardbunnsfauna og (primært, i dette tilfellet) Sneglebuss Barentshavet, som ser på arter av nakensnegler i Nord-Norge.

Vi har etter hvert bred erfaring i å gjøre om campinghytter til funksjonelle laboratorier – og tilbake til hytter igjen!

I tillegg samlet vi naturligvis til de respektive museene sine samlinger – og til de andre artsprosjektene. Gjennom slikt samarbeid gavner vi både hverandres prosjekt og fremtidig forskning – det er fint!

Initiativet til denne utforskningen kom i fra kunnskapsrike dykkere som rapporterer at de finner uventede (og kanskje til og med ukjente?) arter i strømmen. Den uka vi var der var det høy aktivitet på Saltstraumen Dykkecamp, og vi fikk spedd på vår egen fangst i fra littoralen med knallfine prøver samlet inn av dykkere. Her er litt av fangsten (fotos K. Kongshavn):

[slideshow_deploy id=’3284′]

Vi har også fått tilgang til et helt slå-deg-i-bakken-fantastisk materiale av undervannsbilder fra folk som Bernard Picton og Erling Svensen, som vi gleder oss til å kunne linke til prøvene etter hvert som vi opparbeider dem.  Luksus for oss, og forhåpentligvis også kilde til ny kunnskap!

En smakebit på undervannsbildene, her har vi et av Torkild sine dyr (sneglen) på god vei til å gumle i seg et av Luis’ sine dyr (Hydroiden). Foto: Bernard Picton, CC4.0-BY

NRK Nordland var innom oss og dykkerne, og laget et fint innslag – klikk her for å se undervannsfilm i fra et helt spesielt habitat (og se oss jobbe på lab). NRK Nordland sitt innslag om artsjakt. 

Hvorvidt vi fant noen helt nye arter vil tiden vise – nå skal vi studere det innsamlede materialet i detalj, og konsultere med spesialister der det trengs.

-Katrine

Fantastisk havfest på Marineholmen

Lørdag 31. august var det duket for den aller første Passion for Ocean-festivalen i Bergen. Tidligere har det blitt arrangert fire festivaler i Oslo, og en pilotfestival i Tromsø; nå var det det Bergen (og deretter Trondheim) som sto for tur. Scenen ble satt foran bystranden på Marineholmen, med drøssevis av boder og aktiviteter spredt utover området rundt.

Festivalområdet

De lokale arrangørene er en gruppe haventusiaster som har samlet seg i Havkollektivet, med inspirasjon og bistand i fra P4O-folkene i Oslo. Det var vanvittig imponerende å se hva de hadde fått til, for det er mye som skal på plass før dørene åpnes til fest – og for en feiring av havet det ble!

Festivalen inkluderte blant annet konserter, kokkekurs for barn, bryggeprat med Tarjei Strøm, turer med redningsskøyta Elias, teaterforestilling for barn, handlegate med havvennlige aktører, veteranbåt i skytteltrafikk mellom matfestivalen på Bryggen og P4O, disseksjon av oter på scenen, og haugevis av havrelaterte bedrifter og institusjoner som viste frem litt av det de driver med.

Sceneshow med Pia, Tarjei, og en oter

Universitetsmuseet var naturligvis tilstede; vi har tross alt drevet marin forskning her siden «hine, hårde dager» på både vertebrater og evertebrater.

På evertebratfronten benyttet de ulike artsprosjektene muligheten til å drive aktiv formidling, vi er jo etter hvert mange prosjekter basert ved museet. Her kunne du treffe folk i fra prosjektene om Nakensnegler i Sør-Norge, Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater: Artskartlegging og DNA strekkoding (Hardbunnsfauna), Leddormer fra dyphavet, Norske marine bentiske hydrozoer, og det helt nyoppstartede prosjektet på norske leddsnegler. Vandreutstillingen om plasthvalen var også å finne ved museet sin stand.

For de som ville vite mer laget vi en liten sak om hvor de finner oss – følg oss gjerne!

 

Vi kunne ikke vise frem dyrene i artsprosjektet “Leddormer fra dyhavet” i levende live – de fleste er bittesmå, og lever på mer enn 1000 meters dyp – så Nataliya laget en kul poster med elektronmikroskopibilder av noen av artene hun forsker på.

 

Med på laget hadde vi også Nico, som sto i «fiskedisken» sammen med folk i fra Institutt for biovitenskap (BIO) og viste fram norske hai og annet spennende som BIO hadde funnet frem i fra fryserne sine – det ble en artsrik og fascinerende aktivitet for store og små, da mye av dette var bifangst, og dermed ting en vanligvis ikke ser i den vanlige fiskedisken.

I forkant av festivalen så var Cessa og meg ute sammen med dykkeklubben SUB-BSI på fredagen og samlet lokal fauna (vi plukket i strandkanten, SUB samlet under vannlinjen), som ble satt i akvarier ved standen til museet. Mange lurte på hvor dyrene kom fra, og ble overrasket over at svaret var «Sotra, Drotningsvik» – med så knæsje farger og store dyr så tror jeg nesten de forventet at det de kom i fra tropene!

Vi hadde også med oss lupe og lysbord, slik at folk kunne få se nærmere på de små tingene, deriblant en planktonprøve som R/V Emiliania samlet inn til oss på veien i fra Espegrend. Fra den marinbiologiske stasjonen på Espegrend kom også mengder av dyr som var blitt samlet inn i forbindelse med BIO sitt kurs i marin faunistikk ukene før – det var disse som «befolket» de store grønne tankene.

 

 

Vi som sto sto ved akvariene ytterst ved Småpudden, hadde van(n)vittig mange interesserte og kunnskapstørste folk (i alle aldere) innom både akvarier og arbeidsstasjoner. Det var veldig, veldig givende og gøy å få vise frem litt av det vi jobber med, og hvor mye kult som finnes like utenfor stuedøren.

Glade frittgående marinbiologer som får snakke fag til store og små

Antall besøkende på festivalen ligger et sted mellom 4000 og 6000, og det overrasker oss ikke om hver eneste av disse var innom oss og holdt en sjøstjerne i løpet av dagen!

Vi håper og tror at festivalen var med på å øke engasjementet for våre fantastiske havområder, og at mange fikk et trivelig møte med både forskere og fauna.

All ære til Havkollektivet og Passion for Ocean for en fantastisk flott dag!

-Katrine, på vegne av de grønnkledde på stand

Workshop på Espegrend: en innholdsrik uke på feltstasjonen

Den siste uka i mars ble tilbrakt på Espegrend marinbiologiske stasjon utenfor Bergen, hvor tre av Artsprosjektene ved evertebratsamlingen arrangerte workshop sammen!

Det var prosjektene Nakensnegler i Sør-Norge, Norske marine bentiske Hydrozoa (NorHydro)og Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater: Artskartlegging og DNA strekkoding (Hardbunnsfauna) som inviterte, og vi gikk relativt bredt ut: deltagerne inkluderte oss på museet, samarbeidende gjesteforskere fra inn- og utland som er spesialister på sine respektive dyregrupper, folkeforskere («citizen scientists») og studenter.

Gruppebilde av deltagerne (Foto: H. Jensen)

Vi hadde lagt opp til en god blanding av felt- og labarbeid, og fikk gjort mye i løpet en fullpakket uke. Feltarbeidet foregikk i Bergensregionen, og var en blanding av innsamling i fra FF «Hans Brattstrøm», som vi disponerte i to dager, innsamling i fjæresonen og i fjærepytter på holmene rundt Espegrend, prøvetaking på brygger og marinaer, og ved snorkling.

Den lokale studentdykkeklubben SUB-BSI bidrar med bilder og innimellom også med materiale til noen av prosjektene våre, og vi inviterte dem til å komme ut på feltstasjonen en ettermiddag for å se hva vi driver med på lab – det ble en trivelig affære, med mange interesserte gjester (og 14 hjemmelagde pizza som gikk ned på høykant!). Vi har også holdt foredrag i klubblokalene deres, hvor vi gav fem-minutters presentasjoner av de tre prosjektene.

Alt i alt så fikk vi samlet materiale i fra 20 lokaliteter, i tillegg til at vi fikk de besøkende ekspertene til å se på en del museumsmateriale som også skal inngå i prosjektene.

Kart over hvor vi samlet inn materiale (grafikk: K.Kongshavn)

Nå er vi vel tilbake i Bergen by, og jobber videre med materialet – det kommer flere bloggposter på hvilke resultater vi har fått med tid og stunder, så følg med!

Tokt 1. februar 2019

Tiden flyr – og vi har allerede rukket en dag til i felt!

Glade marinbiologer på tokt en mørk morgen i februar! Fv representerer vi NorAmph2/utstillingsprosjektet (Anne Helene), Hardbunnsfauna (Katrine) og Nakensnegleprosjektet x2 (Cessa og Cecilie (masterstudent))

Denne gangen ble det tre av artsprosjektene (Nakensnegler i Sør-Norge, NorAmph2 og Hardbunnsfauna – de to sistnevnte har fått seg hjemmesider siden sist, de finner du om du klikker på linkene i teksten), opportunistisk innsamling til museet sine nye utstillinger, og en masterstudent på nakensneglejakt som var ombord på FF «Hans Brattstrøm».

Vi fortsetter å ha flaks med været – innsamling i februar kunne fort vært noe helt annet enn denne dagen, hvor vi kunne gå helt ut i havgapet på jakt etter gode stasjoner å samle inn på.

Vi brukte to ulike typer redskap: trekantskrape og ringskrape.  Vi tok fem stasjoner; fire med trekantskrape og en med ringskrape. Ringskrapen samler litt lengre ned i sandbunn enn trekantskrapen, som egentlig er tiltenkt bruk på hardbunn. VI slet litt med å finne lange nok strekk med flat steinbunn til at vi kunne trekke skrapen uten å sette oss fast, det var kupert terreng der ute. Men vi fikk fine prøver!

Stasjonenen denne gangen – tre rundt Turøy, en ute i havgapet, og en ved Misje på vei inn igjen

Vi hadde en fin dag på sjøen, og fikk samlet spennende materiale til alle prosjektene.
Anne Helene fikk også sikret (blant annet) en kjempeslimorm til utstillingene…!

-Anne Helene, Cecilie, Cessa & Katrine