Monthly Archives: January 2016

TangloppeTorsdag: Nytt år – ny dag på havet!!

Med oppstarten av et nytt prosjekt – selv et som i stor grad skal basere seg på allerede innsamlet materiale – er det ønskelig med en viss grad av fersk innsamling. NorAmph prosjektet har vært heldig og allerede hatt en feltdag før prosjektet begynte, og torsdag 21 januar ble feltdag nummer to.

Denne dagen var en del av planen å besøke et par stasjoner som var undersøkt jevnlig på 60-tallet. Med avgang klokken 08 en kald og klar januarmorgen fra Espegrend Marinbiologiske Stasjon satte vi ut første slede før solen fikk stått opp. Men det skulle vise seg at vårt moderne (i forhold til hva de hadde på 60-tallet) utstyr nok var for stort og ikke minst tungt, for sleden kom opp full av leirete mudder. De mindre og lettere sledene som var mer vanlig tidligere ville nok ha seilt oppå den bløte bunnen og samlet inn dyrene som bor i overgangen mellom havbunn og vann, men vi fikk en times god trening med å spa “gjørme”, og kanskje fikk mormor rett i at jeg egentlig ikke har vokst fra barnehagens sandkasselek? En soldag i Bergen skal vel uansett ikke brukes inne i en kahytt..

På vei hjem med prøvene. Foto: AHS Tandberg

På vei hjem med prøvene. Foto: AHS Tandberg

Skitten kjeledress ikke noe hinder – vi la planer for annet utstyr ved neste besøk, og dro videre nordover til Hjeltefjorden der vi fikk to fine prøver fulle av masse små dyr. Prøvene var så rike på liv at det tok nesten hele hjemturen til Bergen før dyr og gjørmete vann var skilt, og dyrene trygt oppbevart for videre undersøkelser på laben.

TangloppeTorsdag: Gammarus locusta (Linnaeus, 1758)

Det de fleste kjenner igjen som tanglopper, tangsprell eller marflo er ofte fra amfipodeslekten Gammarus. De er (som de fleste andre amfipodene) sideveis flatklemte, halvsmå (10-35 mm lange), og mange finnes i fjæresonen der det vokser tang. Hvis du har lett under steiner med bøtte og spade, eller hatt fjæreakvarium med barnebarna er det nok denne slekten du har støtt på.

Hele familien samler tanglopper. Foto: AHS Tandberg

Hele familien samler tanglopper. Foto: AHS Tandberg

Vi finner de første vitenskapelige beskrivelsene av amfipoder hos Linné – som bekrev Gammarus locusta under navnet Cancer locusta i 1758 – “gresshoppelignende krepsdyr”. Allerede J.C. Fabricius, som var studenten til Linné, opprettet slekten Gammarus for amfipodene (i sin bok Systema entomologiæ (!) fra 1775). Nå er Amphipoda en orden, og Gammarus er en av de største slektene innen ordenen, med 254 godkjente arter. Av disse finnes ca 20 i Norge.

De fleste amfipodeslekter har et ganske veldefinert livsmiljø (habitat) – men Gammarus er representert i innsjøer, elver, brakkvann, saltvann og havis. Gammarus locusta er en av de marine artene: vi finner den i algebeltet i fjæresonen. Noen steder kan vi også finne den på dypere vann – men da er det steder der løsrevne alger samles opp av havstrømmene. Et slikt sted er midt i Raunefjorden like utenfor Bergen – der det er en ansamling Gammarus locusta som tydeligvis trives godt: de blir litt større enn de vi finner i fjæresonen.

Generell amfipode. Karakterer som brukes i identifisering av Gammarus framhevet. Ill: Ola Reibo, basert på Barnard & Karaman, 1991.

Generell amfipode. Karakterer som brukes i identifisering av Gammarus framhevet. Ill: Ola Reibo, basert på Barnard & Karaman, 1991.

Det er ingen amfipoder som har norsk navn – men Gammarus locusta er den vi ofte tenker på når vi sier “vanlig tangloppe”. For å skille den fra andre arter innen slekten Gammarus må vi se på detaljer som behåringen av mandibelpalpens 3 ledd, 3 uropodens innergren i forhold til yttergren, fasongen på epimeralplate 2 og 3, og lengden på “accessory flagellum” på antenne 1 (se framhevede deler på figuren over). Dette er små detaljer, og det er nok en årsak til at det tidvis har vært en del fram og tilbake om hvilke arter vi egentlig har av Gammarus.

"Gammarus locusta" - illustration plate 176-1 from G.O. Sars, 1890-95

“Gammarus locusta” – illustration plate 176-1 from G.O. Sars, 1890-95

Hannene og hunnene har ofte litt forskjellig utseende, og dette har hjulpet til i forvirringen om hvilke arter vi egentlig har. Gammarus locusta har blitt delt opp i ikke mindre enn 7 arter (Stock, 1967), og da ble det også vist at de tidligere illustrasjonene ofte var basert på flere enn en art, og vi kan ikke være helt sikre på hvilke arter de opprinnelige beskrivelsene alltid var gjort på. I Norge har vi ofte stolt på at G.O. Sars sine illustrasjoner kan hjelpe oss til en sikker identifisering på alt, men også han har nok rotet litt med denne arten –  hans tegning (Sars, 1890-95) er delvis G. oceanicus og ikke G. locusta. Mange av Gammarus-artene lever i nesten samme område, og det har heller ikke hjulpet på forvirringen. Heldigvis har det siden 50-tallet blitt gjennomført en stor mengde studier nettop på Gammarus, og vi er nå mer trygg på hva som er hvilke arter.

I Norge finner vi Gammarus locusta langs kysten – men ikke så mye inne i beskyttete fjorder. Det kan virke som om den trenger ordentlig salt vann (ikke elvesig eller brakke fjorder) i tillegg til beskyttelse fra alger, steiner eller skjell. Reproduksjon foregår i sommerhalvåret (mai-oktober), men i de sørlige delene av utbredelsesområdet reproduserer de hele året. Hver reproduksjon resulterer i mellom 40 og 60 egg, og de kan få flere kull i løpet av et år. Ungene er ca 1 mm når de klekkes, mens en vanlig voksen hann er 19 mm lang, og en voksen hunn er 16 mm lang. En G. locusta lever i opptil to år.

Litteratur:

Sars, G.O. (1890–95). The Crustacea of Norway, Volume 1. Amphipoda. Alb. Cammermeyers forlag.

Stock, J.H. (1967). A revision of the European species of the Gammarus locusta-group (Crustacea, Amphipoda). Zoologische Verhandelingen 90, 3-56.

TangloppeTorsdag

Tanglopper – eller Amphipoda – er små krepsdyr som lever i havet, i innsjøer og elver, i huler og i fuktig jord. De finnes overalt i verden, og til nå er det registrert ca 9 800 arter (Amphipoda i den marine databasen WoRMS). Flesteparten av artene finnes i havet – fra strandsonen og helt ned til de dypeste områdene som finnes, der flesteparten av artene er knyttet til havbunnen, selv om det også er mange arter som svømmer i de frie vannmassene.

I Norge er det registrert 561 navn på amphipoda-arter i ArtsNavnebasen til artsdatabanken, og i nordatlanteren har vi registrert 850 arter (Vader, 2007). Hvor mange og hvilke arter som finnes i de norske farvannene er nok et sted mellom de to registreringene.

Forskjellige norske amfipoder. Foto: Katrine Kongshavn

Forskjellige norske amfipoder. Foto: Katrine Kongshavn

Prosjektet “Norwegian Marine Amphipoda” (NorAmph) finansiert via Artsprosjektet skal være med på å få en bedre oversikt over hvilke amfipoder som finnes i norske havområder. Undersøkelser av materiale som er innsamlet gjennom prosjekter som MAREANO , Norskehavsundersøkelsene til Universitetet i Bergen sitt Senter for GeoBiologi, undervisningstokt med UNIS og de store museumssamlingene på Universitetsmuseet i Bergen vil danne grunnlaget for prosjektet.

Alle dyrearter som er beskrevet har blitt det på grunnlag av morfologi – hvordan de ser ut. De siste 15 årene har det blitt vanlig å ha med informasjon om artsspesifikke deler av artens DNA i tillegg, men dette er fremdeles informasjon som kun finnes for et fåtall av de artene vi kjenner til. Prosjektet Barcode of life (BOLD) har som plan å kartlegge en liten del av alle arters DNA som en måte å identifisere dem på – omtrent som en strekkode. Norge er med i dette prosjektet (NorBOL) – og en av de oppgavene NorAmph skal begynne på, er å prøve å skaffe en strekkode for så mange av de norske marine amphipodene som mulig. Les mer om NorBOL-arbeidet på Evertebratlaben her.

Som en del av prosjektet ønsker vi også å presentere flere tanglopper – noen har kanskje lekt med dem i fjæra, samlet fine dyr fra under steiner eller fisket med fluer som heter “Gammarus”? Følg med på emnet TangloppeTorsdag – vi kommer til å samle alt under kategorien NorAmph.

Anne Helene

Litteratur:

Vader, W. 2007 A checklist of the Marine Amphipoda of the North-East Atlantic and Norwegian Arctic. Published on Tromsø Amphipod Webpage