Det oppsummerer gårsdagen ganske greit – vi var ute en tur med R/V Hans Brattstrøm på jakt etter ferske dyr til NorBOL. Denne gangen gikk ferden til Osterfjorden, Litlebergen og Lonevågen, og vi fikk tatt fem grabbstasjoner som vi holder på å sortere opp nå.
Planlegging, finposisjonering, grabbing og gjørmesuppe på dekk
Nærbilde av eremittkrepsen Pagurus prideaux (foto: K. Kongshavn)
Tidlig mandag morgen dro vi ut med FF “Hans Brattstrøm” til Manger nord for Bergen. Målet var å samle ferskt materiale i fra gamle typelokaliteter etter Michael Sars, som arbeidet mye der ute. Vi har skrevet litt om viktigheten av å ha materiale i fra stedet hvor arten først ble beskrevet, og om å dra på skattejakt på slike lokaliteter tidligere (klikk på lenkene).
Mandagen begynte som en iskald dag med tricky innsamling (grabben fanget mye vann de første par forsøkene fordi det var for mye stein på bunnen der vi startet), men vi fikk etter hvert både fine prøver og fint vær – nå jobber vi oss igjennom materialet, og plukker dyr til NorBOL-barcoding.
Det tar litt tid å komme igjennom fangsten, men vi finner alltid noe spennende etter slike turer – vi kommer tilbake med mer etter hvert!
-Jon, Tom & Katrine
På tross av vinterferie på vestlandet er det hektisk på laben, vi forbereder neste forsendelse av vevsprøver til Canada for sekvensering. For NorBOL sender vi tanglopper (Amphipoda), børstemark (Polychaeta), nesledyr (Cnidaria), hoppekreps (Copepoda), en plate med insekter i fra entomologene, og en plate med bløtdyr (Mollusca).
Her er noen av dyrene fra sistnevnte:
To glade RP-innsamlere. Foto: A. Hosia
En del av NorAmph-prosjektet er knyttet til utdanning av nye ”amfipodologer” – vi er få i Norge som jobber med identifisering av amfipoder. Noen av oss var samlet på Espegrend til en workshop i september, men vi er alltid glade for å utvide gjengen! Dette halvåret er derfor Christine med meg en dag i uken, og her skal hun få presentere begynnelsen av prosjektet sitt. Resultatene fra Christine sine strekkode-DNA-undersøkelser vil bli en del av NorBol.
Anne Helene
Hei!
Christine på F/F Hans Brattstrøm. Foto: AHS Tandberg
Jeg heter Christine Østensvig, er 22 år gammel og kommer fra Halden. Jeg er student ved biologi på UiB, og dette semesteret er jeg med på Anne Helene sitt prosjekt som omhandler barcoding av amfipoder.
Jeg syns dette prosjektet har vært utrolig spennende så langt, og fredag 10 februar reiste vi på tokt for å samle noen tanglopper til prosjektet. Vi reiste sammen med Aino og Luis som skulle samle pelagiske hydrozoa til sitt prosjekt. Turen gikk fra Espegrend til Raunefjorden, Korsfjorden og Fanafjorden og tilbake igjen.
RP-sleden er klar til bruk! Foto: C. Østensvig
Vi samlet inn vår prøve i Raunefjorden. For å samle inn prøven brukte vi en RP-slede, som er et redskap for å ta prøver av epi-bentiske dyr. Epi-bentiske dyr er de dyrene som bor like over havbunnen.
Videre vasket vi prøven gjentatte ganger for å få fram dyr fra ulike sjikt – vi ønsket å skille de lette dyrene som bor i overgangen mellom havbunn og sjøvann fra de dyrene som bor nedi havbunnen. Metoden vi brukte kalles ”dekantering” – da bruker vi masse vann til å forsiktig løsne de lette dyrene, og så heller vi det over en sikt så vi kan ta vare på dyrene. Vi var litt ekstra uheldige denne gangen, da prøven vår var fulle av slimåler som slimet ned hele prøven vår, men det tok vi et med smil! Vi plukket slimålene ut så fort som mulig, og da ble resten av prøven, og spesielt ”dekanten” veldig fin.
Et helt glass fullt av spennende dyr for Aino og Luis! Foto: AHS Tandberg
Vi fikk mange spennende dyr i prøven vår, og vi fant masse amphipoder! I tillegg fant vi en haug med epi-bentiske medusaer (maneter som bor like ved havbunnen) som Aino og Luis kunne bruke til sitt prosjekt! De kommer til å skrive om dette i en blogg om ikke så veldig lenge. Så vi fikk hjulpet de andre i tillegg til å artige saker til oss selv (og det fungerte kanskje som en liten takk for at vi fikk være med dem på tokt!)
Fjæreinnsamling! Mange spennende amfipoder rett under steinene! Foto: AHS Tandberg
Dagen ble avsluttet med litt graving og leting etter tanglopper i fjæra på Espegrend, og etter hvert fikk jeg grepet på å fange de der også! Dagen var utrolig lærerik, og det er litt artig, for hver gang jeg føler jeg har forstått tangloppenes verden, så dukker det opp noe helt nytt! Og det er jo det som er så gøy med biologi, man blir aldri helt klok på alt!
Christine
De siste par dagene har det vært mye skriverier om en hval som ble avlivet etter gjentatte grunnstøtinger på Sotra: «Her blir hvalen avlivet» (bt.no), «Måtte avlive strandet hval på Sotra» (ba.no). Etter hvert fant man ut at dette etter all sannsynlighet var en gåsenebbhval, Ziphius cavirostris, som er en ny art for norske farvann.
Når det nå dessverre gikk slik at fagfolk i fra Viltnemda vurderte det som best at dyret ble avlivet, så ønsker vi naturligvis å lære mest mulig om det.
Universitetsmuseet hev seg i rundt og fikk ordnet det slik at hvalen ikke ble dratt ut på havet og senket, men i stedet ble overlatt til oss: «Sjelden hval ble skutt – havner på museum» (nrk.no), «Nå slaktes den sjeldne hvalen» (ba.no).
Hva gjør man så med en to tonns hval på seks meter?
Først finner man et dertil egnet sted å arbeide, i vårt tilfelle på Espeland, og får hvalen dit:
Transportetappe og ankomst Espegrend marinbiologiske stasjon, hvor vi arbeidet
Først ble den veiet og målt etter alle kunstens regler, før jobben med å fjerne kjøtt og spekk ble påbegynt.
Mange mål skulle tas, blant annet omkretsen på tre ulike steder, totallengde (6.1m), og avstander mellom finnene.
Hvalskjelettet skal renses og inkluderes i museets samlinger, og vil bli forsket på. Vi fem som tok brorparten av flensejobben hadde en lang dag i går, men det var veldig fascinerende!
Kassene vi samlet kjøtt og spekk i – disse tar heldigvis bir seg av.
En heller atypisk tirsdag på jobben!
Hvorfor hvalen gikk på grunn kan vi ikke si sikkert, men den hadde magen full av plast (foto av min kollega H. Meijer på Twitter). Spekklaget var også tynt, noe som tyder på at den ikke har fått i seg tilstrekkelig næring (dette kommer det mer om i fra museet etter hvert).
Jeg fikk tatt vevsprøver til NorBOL som det arbeides det med nå, og vi håper på gode resultater der – det blir spennende å se om vi kan matche dem til andre sekvenser som finnes tilgjengelig!
Jeg plukket også noen hvallus i fra hvalens skinn – de kommer Anne Helene tilbake til i en TangloppeTorsdagspost når hun har fått sett litt nærmere på den – og en del parasitter i fra fordøyelsessystemet.
Nrk laget et innslag om gårsdagens happening hvor du bl.a. kan se en vevsprøve bli tatt, det finner du her
Vi kommer tilbake med mer!
-Katrine
