artsdatabanken | Evertebratsamlingen

Prosjektet “Aplacophoran mollusk diversity in Norway”, finansert av Artsprosjektet (Artsdatabanken) og gjennomført av Christiane Todt og Elena Gerasimova på evertebratlaben til Universitetsmuseet i Bergen er nå offisielt avsluttet. Vi kan rapportere omtrent 2500 funn av pelsmollusker. Funnene omfatter 25 kjente arter og 36 (!) arter som er nye for vitenskapen.

Scutopus ventrolineatus er en veldig vanlig pelsmollusk, Caudofoveata, med typisk langstrekt kropp. Den blir opp til 3 cm lang.

Scutopus ventrolineatus er en veldig vanlig pelsmollusk, Caudofoveata, med typisk langstrakt kropp.

Pelsmollusker (Aplacophora), er ormelignende bløtdyr som lever i havet. Det finnes to hovedgrupper: Solenogastres (Neomeniomorpha) som stort sett oppholder seg på overflaten av havbunnen og Caudofoveata (Chaetodermomorpha) som graver i sediment. I hele verden er det registrert omtrent 180 arter av Caudofoveata og 300 arter av Solenogastres. Før prosjektstart var det 7 arter av Caudofoveata og 26 arter av Solenogastres kjent i Norge. Nå har antallet av Solenogastres økt til 62 arter!

Det norske navnet pelsmollusker viser til de bittesmå kalknålene eller kalkskjellene som dekker dyrene som en pels. De norske artene er vanligvis mellom 0,2 og 10 cm lange. Solenogastres er små jegere og spiser nesledyr eller flerbørstemark, mens Caudofoveata ernærer seg av sediment som inneholder mye organisk materiale og mikroorgansimer. Det er fremdeles mye vi ikke vet om biologien til disse litt ”eksotiske” slektninger til snegl, skjell og blekksprut. På Institutt for Biologi (Universitetet i Bergen) har vi i flere år undersøkt formeringsbiologien til Solenogastres og vår yndlingsart Wirenia argentea ble utnevnt til ”Ukas Art” av Artsprosjektet i 2014.

På Vestlandet finnes pelsmollusken Scutopus ventrolineatus langt fra kysten men også langt inne i fjordene.

Prosjektet ”Aplacophoran mollusk diversity in Norway” omfattet prøver fra hele Norskekysten, Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet og Svalbard. Materialet kom stor sett fra tidligere oppsamlinger.

De største bidragsytere var Havforskninginstituttets MAREANO-prosjekt, Akvaplan NIVA (Tromsø), Uni Research SAM-Marin (Bergen) og Universitetet i Bergen (museumsmateriale og materiale fra tallrike tokt siden 1980-tallet). Du kan finne noen av artene allerede på ARTSKART. Prøv Wirenia argentea!

Arbeidet med å gå gjennom prøvene, identifisere og klassifisere dyrene, lage preparater, fotografere med mikroskop og lage tegninger, samt katalogisere funnene er nå gjort (ja vel, det er litt som utestår), men det vil ta litt mer tid å avslutte det taksonomiske arbeidet: de nye artene må beskrives og dokumenteres for å få gyldige vitenskapelige navn. Slike artsbeskrivelser må publiseres i et av de vitenskapelige tidskriftene som spesialiserer seg på dette. Beleggeksemplar (”typemateriale”) registreres på museet og de må være tilgjengelige for andre forskere som vil studere dyrene og sammenligne de med egne funn. Vi vil også sammenfatte all kunnskap om de norske pelsmolluskarter i en monografi for å gjøre det enklere å artsbestemme disse dyrene.

Wirenia argentea – superstjerne med rosa pels!

Når det taksonomiske arbeidet er gjort, kommer Universitetsmuseet i Bergen til å ha en av de største samlingene av typemateriale for pelsmollusker i hele verden. Allerede nå inneholder pelsmollusksamlingen i Bergen eksemplarer og preparater av nesten alle arter som finnes i norsk fauna og den er dermed en viktig referansesamling for fremtidig forskning.

Solenogastren Amboherpia heterotecta – en nydelig liten pelsmollusk (Solenogastres). Se på “pelsen”!

Vi har gått gjennom mange prøver og har funnet mange nye arter. Men det er slett ikke slutten av historien. Hvor mye nytt finnes det igjen, ute på havbunnen, i norske farvann fra sør til nord?

Klikk her for mer om prosjektet

Posted av Christiane Todt, 5.3.2015

De siste par dagene har det vært nokså stille på laben hos oss; vi har nemlig vært ute på tokt!

I fra 8.-11, juni vendte vi nesen sørover ombord på FF “Håkon Mosby”, og dro ned til Lysefjorden i Rogaland for å samle materiale. På veien tok vi også prøver utenfor Leirvik, ved Espevær, og i Karmsundet utenfor Kopervik.

RP-slede i solnedgang

Lysefjorden er vel en av de mer kjente av de norske fjordene, da landemerkene Preikestolen og Kjerag ligger her. Videre er fjordlandskapet i seg selv en turistattraksjon, noe vi godt kan forstå – du verden for noen flotte kulisser vi hadde til feltarbeidet! Fjorden er 38,66 km lang og 422 meter dyp på det dypeste.

Vi valgte å dra mot Lysefjorden først og fremst fordi dette er er område som er underrepresentert i samlingene våre; vi har generelt lite materiale i fra sørvestlandet. Videre så er det materialet vi har i fra denne regionen ikke samlet inn på en slik måte at vi kan bruke det til genetisk arbeid, og siden vi etter planen skal drive med barcoding/genetisk strekkoding på materiale på marine evertebrater i fra hele Norge gjennom NorBOL-prosjektet så var det nødvendig å ta en egen innsamlingstur for å skaffe egnet materiale i fra denne regionen.

Trekking av strandnot i Lysebotnen

Vi tok prøver i fra fjordens munning og helt inn til strandsonen i Lysebotnen, som ligger innerst i Lysefjorden.

Arbeid i strandsonen i spektakulære omgivelser

Forskerne ombord var på jakt etter ulike dyregrupper; på ønskelisten sto børstemark, pelsmollusker, boblesnegler og ulike fiskeslag (mer om dette i en senere post). Disse dyrene fanges ikke nødvendigvis opp i de samme redskapene, så det var nødvendig å benytte en del ulike redskap for å samle materiale. Vi brukte en kombinasjon av grab, RP-slede (epibentisk slede), reketrål, strandnot og trekantskrape, og tok i alt 30 stasjoner – ikke verst på 3,5 dager!

Intet tokt uten hauger av havbunn!

Siden værgudene var så til de grader på vår side så kunne vi sortere ombord (det går heller dårlig bølger, da skvulper prøven utav petriskålen..)

Siden værgudene var så til de grader på vår side så kunne vi sortere ombord (det går heller dårlig i bølger, da skvulper prøven utav petriskålen..).

Arne (t.v. ovenfor) tok mengder av flotte bilder av nyfangede børstemark som en del av Artsprosjektet “Kryptiske arter av flerbørstemark i norske farvann”