Evertebratsamlingen er en av Universitetsmuseets store samlinger av vitenskapelig zoologisk materiale. Evertebrater, eller invertebrater, er en betegnelse for dyr uten ryggrad. Ved vårt museum, som ved mange andre vitenskapelige samlinger, er evertebratene den delen av dyreriket som gjenstår når virveldyrene (vertebrater), insekter, edderkoppdyr og tusenbein (entomologi) er tatt ut. Evertebratene omfatter derfor en svært variert gruppering av veldig ulike dyregrupper, både frittlevende, fastsittende og parasitter, som kan ha spektakulære levevis i mange typer miljø. Mange av artene i disse dyregruppene vet vi fremdeles svært lite om fordi de er vanskelige å studere og å identifisere. Vitenskapelige samlinger er fundamentale kilder til kunnskapen om vårt zoologiske mangfold. På disse sidene ønsker vi å informere litt om samlingenes innhold og om tidligere og nåværende virksomhet.
Etter litt idémyldring kom vi frem til at vi ville a) lage forskningsfartøyet R/V “Hans Brattström“, som har samlet mange av prøvene våre, og b) at vi ville lage til noen “adventsposter” til NorDigBryo-prosjektet sin Instagram-konto (link).
Som tenkt, så bakt!
R/V “Hans Brattstrøm” Foto: Katrine KongshavnR/V “Hans Brattstrøm” i pepperkakeversjon – fylt til randen (og vel så det!) med marin biodiversitet – og en skipskatt! Foto: Katrine KongshavnUiB-uglen måtte naturligvis også med – den ser muligens litt eksamensstresset ut? Unik bruk av en masteroppgave? Maria gikk vitenskapelig til verks med sin Hornera. Foto: K. KongshavnAdventspost om Hornera på InstagramAdventspost #1 om Membranmosdyr og nakensneglene som liker å spise på dem Biologisk diversitet i denne pepperkakekreasjonen; vi dekket over ganske mange dyrerekker! her er tanglopper, børstemark, eremittkreps, polyppdyr, blekksprut, slimorm og sjøstjerner. Bilder: Katrine Kongshavn, minus den levende hydroiden som er fra Luis Martell.Pepperkakebåten i pepperkakebyen – den er i godt selskap der! Foto: K. Kongshavn“Team Bryozoa”: Deltagerne på workshopen – og bakemestere! Foto: Tomas Sørlie
Tusen takk for sporty innsats og kreativitet til teamet! Vi håper mange tar turen innom pepperkakebyen på museet.
Den oppmerksomme leser husker kanskje at mosdyrprosjektet hadde en workshop på Espegrend marinbiologiske stasjon i februar (lenke til post om denne)? Den var så vellykket at vi bestemte oss for å ta en til i år!
Espegrend Marinbiologisk stasjon (MBS) fra to vinkler, og tavlen vår på lab, hvor vi har skrevet opp de ekstra kule tingene som har blitt sett i løpet av uken. Foto: K. Kongshavn
Den siste uken har det haglet med latinske navn, prøver, etiketter og DNA-diskusjoner på laben på Espegrend; «Team Bryozoa» rides again!
Mosdyr, som heter Bryozoa på fagspråket, er altså en dyregruppe med bittesmå, kolonidannende dyr. de kan vokse i ulike former, for f.eks. de du ser på bildet under.
Fire eksempler på hvordan en mosdyrkoloni kan se ut. Foto: K. Kongshavn
Vi holder på med prosjektet NorDigBryo (støttet av Artsprosjektet) hvor vi jobber med å kartlegge de rundt 300 marine artene som finnes i Norge, sammen med partnere UiO Naturhistorisk museum og NTNU-Vitenskapsmuseet. NorDigBryo er også så heldige at teamet har med eksperter i fra Skottland, Polen, Italia og England.
Deltagere denne gangen var: Maria, som nylig avsluttet en gnistrende god masteroppgave på “Diversity and distribution of Cyclostomatida (Bryozoa) – An integrative approach to increasing knowledge on a neglected taxon in Norwegian and adjacent waters“. Vi var så heldige å få ha henne med denne uken – der ble det mye «Kluge» (klokeboken for denne gruppen) og løsing av mysterier.
Øverst ser vi bokser med materiale Maria har opparbeidet. Nede t.v. er Maria og Tine i gang på lab. Til høyre: “Kluge”. Foto: K. Kongshavn
Tine, som tidligere var student hos oss i Hardbunnsfauna-prosjektet med oppgaven «Bryozoans in shallow water habitats in Norway: New records and DNA barcoding» var også med, og jobbet tett sammen med nåværende masterstudent Terese, som har valgt å fordype seg i invasive (fremmede) mosdyrarter, og dermed bygger videre på noe av det som vi så antydninger til i Tine sin master.
Videre så var deltagere Mali som er tekniker og primus motor for prosjektet ved NHM, Torkild fra NTNU-VM, Jon og Katrine fra evertebratsamlingen i Bergen, og Jo Porter som er mosdyrekspert fra Skottland.
Novemberdeltagerne. Bak f. v. har vi Torkild, Terese, Tine og Jon. Fremre rad f.v.: Jo, Maria, Katrine og Mali. Foto: Tomas Sørlie.
Vi begynner etter hvert å ha mye(!) data, så denne gangen har hovedfokus vært å forstå og forbedre resultatene vi har. Mange prøver har blitt sendt for genetiske analyser, og for de vi har fått resultater på så langt så antyder DNA mange spennende problemstillinger – og en og annen artsidentifikasjon som behøvde en gjennomgang.
DNA-data evalueres og oppdateres. Foto: K. Kongshavn
Det ligger også et betydelig arbeid i å kuratere materialet, dvs. å å skulle få alle disse prøvene riktig registrert, merket, eventuelt oppdatert, og behandlet. Her har vi fått tatt unna mye helt nødvendig arbeid denne uken.
Etikettstapping – man kommer ikke utenom, i museumssammenheng! Foto: K. Kongshavn
Vi har også bygget opp en vanvittig samling av scanning elektronmikroskopi (SEM) bilder (Mali er vår SEMdronning), som er helt nødvendig for å kunne gjøre sikre identifiseringer på en del av disse (de er små!). Disse har blitt flittig konsultert underveis i workshopen, og vi fikk en liten best-of presentasjon på storskjerm ene kvelden. En annen kveld fikk vi høydepunkter fra Maria sin master presentert.
SEM-Party med MaliOg høydepunkter fra Maria sin masterpresentasjon
Hovedplanen denne gangen var altså å løse opp i problemstillinger rundt materiale vi allerede har sett på. Men så er det nå en gang slik at vi har *litt* flere spennende prøver som skulle vært sett på, og vips så hadde vi FEM HUNDRE nye registreringer av prøver i fra denne uka også..!
Det er vanvittig imponerende, dette prosjektet produserer kunnskap så det suser – nå skal vi få organisert oss litt og gjort klar data, så det kan deles. Vi har prøver fra strandsonen til dyphavet, og fra Skagerrak til Arktis, så det er bred geografisk og batymetrisk dekning i det vi ser på. Videre ser vi også på eldre prøver i museumssamlingene, så vi får også (delvis) med oss en historisk komponent.
Resultater fra NorDigBryo vil – etter hvert – kunne finnes bl.a. i Artskart ved å gå på «Avansert» under «søk», og søke på «NorDigBryo»*. Eller så kan du trykke deg inn her (da får du det vi har lagt ut per i dag; det er ca. 1200 registreringer. Mer kommer!) *(NB: det kommer opp en linje med resultater i fra hvert av museene, så en må repetere søket 2-3 ganger for å få med alt.)
Screenshot fra Artskart 15.11.2025
Det har vært en fornøyelse å være på tur med denne gjengen igjen – tusen takk for innsatsen!
Vi har mange prosjekter gående ved Evertebratsamlingen, både i regi av Artsdatabankens Artsprosjektet, og med støtte i fra andre kilder, som Norges forskningsråd. Mye av forskningen baserer seg på data og dyr vi har i samlingen fra før – men så dukker det nå allikevel alltid opp et behov for ferskt materiale, prøver i fra et sted vi mangler, prøver vi mangler av en organisme, et intenst behov for en pause i fra dataarbeid, eller litt av alt.
September var «litt av alt»; vi manglet alger og mer mosdyr til en undervisningsaktivitet i prosjektet MarDivA, vi har en masterstudent i NorDigBryo som ser på invasive mosdyrarter og som derfor trenger ferske prøver, MADAM-prosjektet trenger flere individer av noen tangloppearter vi har for få av, og det var fryktelig fint vær!
Sandholna Om ettermiddagen den 24. september arrangerte Naturvernforbundet og Ung Zoolog en ekskursjon til fjæra i nydelige Sandholna på Milde. De stilte med to fridykkere (fra Lei en biolog), fagkunnskap og litteratur. Katrine hev seg med, og hadde en trivelig ettermiddag med naturnerding og innsamling av mosdyr og alger.
Fint vær, hyggelige folk, og fine prøver! Alger med mosdyr i press; disse skal bort på MP3 og brukes av skoleelever i prosjektet MarDivAUvanlig vekstmedium for disse mosdyrene som går til studenten vår i NorDigBryo!
Karmøy Rogaland har vi overraskende få nyere prøver i fra – vi har samlet en del i Haugesund sammen med Slettaa Dykkerklubb (mer om det her), men kunne tenkt oss en bedre oversikt over hva som rører seg litt lengre u(uuu)t mot havet også. Jeg fikk tatt en liten rekognoseringsinnsamling på Karmøy nå, med en prøve i fra Skudesneshavn, og en i fra Kopervik – det blir spennende å se hva vi finner i disse!
Firbeint assistent i Skudesnes, og plukk i fra en flytebrygge i Kopervik
Gratulerer så mye til alle de flinke masterstudentene våre som har fullført oppgavene sine så langt i år!
Lawrence, Joseph C. (Master thesis, 2025, UiB): Bipolar or multiple species disorder? Examining the potential cryptic diversity of Ptychogastria polaris
Buhaug, Maria Grankvist (Master thesis, 2025, NTNU): Diversity and Distribution of Cyclostomatida (Bryozoa). An Integrative Approach to Increasing Knowledge on a Neglected Taxon in Norwegian and Adjacent Waters
Samson, Eva Charlotte (Master thesis, 2025, UiB): Genetic and morphological diversity of Bylgides (Polynoidae, Annelida) in the Arctic
Dober, Lea Sophie (Master thesis, 2025, UiB): Diversity and Dynamics of Parasites Associated with Arrow Worms (Chaetognatha) in Norwegian waters
Johannessen, Amalie (Master thesis, 2025, UiB): Fauna of Ægir Hydrothermal Vent Field
Vi har en nettside hvor vi presenterer mulige masteroppgaver ved evertebratsamlingen, og har våre alumni listet – den finner du her:
Luis og Joan forteller: Dette året startet med et spennende eventyr for oss, av den typen de fleste marinbiologer har drømt om siden de var barn: en ekspedisjon til Antarktis!
Som en del av Manet-teamets pågående prosjekter for å utforske mangfoldet av polare maneter og polyppdyr (hydrozoa), ble vi med Challenge-2-teamet fra Universitetet i Barcelona ledet av Elisenda Ballesté og Conxita Ávila. Dette var en fantastisk gruppe høyt motiverte forskere fra alle karrierestadier, inkludert dykke-eksperter som organiserte de krevende undervannsoperasjonene. Målet for ekspedisjonen var å kartlegge menneskeskapte effekter som kan påvirke dyrelivet i dette (nesten) uberørte miljøet. For Joan var dette andre gang på det hvite kontinentet, men første gang han selv fikk muligheten til å dykke ned i det iskalde vannet. For Luis var dette førstereis, og ikke bare fant han mange interessante arter og nøt fugletitting på sjeldne antarktiske arter, men han fikk også oppleve å måtte også «kjempe for livet» mot en veldig modig, ung sjøløve som ble ganske nysgjerrig på feltarbeidet i tidevannssonen.
Figur 1. Luis og Joan fra Manet Team (UiB), deltagere på Challenge-2 Team (University of Barcelona) Antarctic Expedition ombord BIO Hesperides. Før toktet startet fikk vi muligheten til å utforske området omkring Ushuaia. (Foto: Liam de Haan, Elihú Rivera).
Vi gikk om bord på det spanske forskningsfartøyet BIO Hesperides i Ushuaia (Argentina) i begynnelsen av januar, krysset Drake-passasjen på bare noen få dager, og tilbrakte mesteparten av det seks uker lange cruiset rundt den praktfulle vestkysten av Antarktishalvøya og Orknøyene, før vi gikk i land i Punta Arenas (Chile) i midten av februar.
Det fantastiske antarktiske landskapet er i seg selv en opplevelse, og kombinert med det lokale dyrelivet er dette et drømmeland for biologer. Vi var heldige og fikk se en mengde ulike sjøfugler som majestetiske albatrosser, lekne petreller, mindre lekne antarktiske joer og den gåtefulle snøsliren. Vi møtte også flere arter av pingviner – inkludert de ikoniske Gentoo- og Adélie-pingvinene – og marine pattedyr – inkludert en mengde knølhvaler, skremmende leopardseler, massive sjøelefanter og nysgjerrige krabbespisende seler – som var en fryd å se mens de vagget over isen og gled ut i vannet. Deres grasiøse (og tidvis morsomme!) bevegelser var en konstant påminnelse om det rike biologiske mangfoldet som trives i disse avsidesliggende farvannene, og la et snev av magi over våre vitenskapelige bestrebelser.
Figur 2. Variert dyreliv (som ikke er hydroider og maneter) og det dramatiske landskapet vi navigerte i langs vestsiden av Antarktisk. (Foto: Joan J. Soto-Angel)
Men skapningene som virkelig fanget vår begeistring var selvfølgelig manetene og polyppene vi møtte. Før vi kastet ut nettene våre (eller oss selv) i det kalde ukjente, måtte vi nøye planlegge prøvetakingsprotokollene og sette realistiske, men ambisiøse mål. Å få tak i prøver av høy kvalitet i et av de mest isolerte og ekstreme miljøene på jorden er utvilsomt en utfordring, men når det gjøres på en gjennomtenkt og trygg måte, kan det også være veldig gøy. Vi rettet oss mot både planktoniske stadier (hydromeduser, sifonoforer, ribbemaneter og sekkdyr) som vi samlet inn med et splitter nytt WP3-nett, og bentiske stadier (hydroider) som vi samlet inn mens vi dykket i iskaldt vann rundt frysepunktet.
Figur 3. Innsamling i Antartiske farvann er en spennende utfordring. Vi brukte WP3-nettet vårt 17 ganger, noe som gav hundrevis av maneter. Å dykke var en uforglemmelig opplevelse som resulterte i fantastiske prøver av sjeldne arter som vil bli analysert nærmere tilbake på laben i museet. (Foto: Joan J. Soto-Angel, Víctor Lorente, Eduard Rovira).
Vi samlet inn over 50 forskjellige arter av maneter og polyppdyr, noen av dem hadde aldri blitt dokumentert i fra denne regionen før. Hver prøve vi hentet ble nøye fotografert og katalogisert. Disse fascinerende organismene, som ofte blir oversett i det store bildet av marint liv, spiller avgjørende roller i økosystemet. Men hvordan skal vi kunne evaluere potensielle påvirkninger i økosystemene hvis vi ikke engang har god kunnskap om det faktiske mangfoldet som lever i disse ekstreme miljøene? Nettopp dette er både vårt oppdrag og grunnen til at vi fikk denn fantastiske muligheten til å delta på ekspedisjonen. Vårt lille team på to fokuserte på å studere mangfoldet og utbredelsen av Hydrozoa, som en del av vårt prosjekt POLE2POLE (MSCA, Horizon2020), som undersøker fenomenet bipolaritet i dyregruppen. Dataene vi samlet inn vil ikke bare hjelpe oss med å forstå de økologiske rollene til disse organismene, men også kaste lys over hvordan de kan bli påvirket av menneskeskapte faktorer som forurensning og klimaendringer i (svært) nær fremtid.
Figur 4. Et lite utvalg av noen av skjønnhetene vi samlet under vår antarktiske ekspedisjon. Her ser du artene A. Arctapodema ampla, B Koellikerina maasi, C Ectopleura antarctica, D Leuckartiara brownei, E Phialella belgicae. (Foto: Joan J. Soto-Angel).
I tillegg til spennende materiale for våre forskningsprosjekter, gav ekspedisjonen oss en unik mulighet til å knytte bånd og utvikle videre samarbeid med deltagerne i Challenge-2. I samarbeid med forskere fra ulike institusjoner diskuterte vi betydningen av forskningen vår og måter å redusere påvirkningen av menneskelig aktivitet på dette skjøre økosystemet. Ved ekspedisjonens ende, dro vi med en dyp takknemlighet for Antarktis’ skjønnhet og kompleksiteten i dets økosystemer, samt noen frø til potensielle fremtidige forskningsprosjekter i området.
Opplevelsene vi delte om bord på BIO Hesperides, fra å være vitne til det majestetiske dyrelivet til å avdekke det skjulte mangfoldet av maneter og polyppdyr, styrket vår forpliktelse til å studere og bevare denne bemerkelsesverdige regionen. Gjennom prosjekter som Challenge-2 og POLE2POLE håper vi å bidra til en større forståelse av det antarktiske mangfoldet, og å arbeide for dets bevaring for kommende generasjoner.