I dag kommer en litt annerledes bloggpost; Cessa har vært på feltarabeid og blitt inspirert til å skrive en fortelling i fra snegleperspektiv!
Gary er en liten Pyramidellidae-snegl, muligens av slekten Odostomia, gjenkjennelig på grunn av det fargerike organet som skinner gjennom det gjennomsiktige skallet. Gary er liten, rundt 2 mm fra fot til skall, og han lever alene, rett under havoverflaten, på en liten, steinete øy nær Helleneset i Norge. Gary vet ikke om noe annet, han har vært på den lille steinen hele livet sitt. Han spiser deler av mark som bygger sine hus i hvite, forkalkede spiraler på steinen. Gary bare kryper rundt, fra mark til mark. Noen ganger er marken rask og lukker dørene til sitt forkalkede hus, andre ganger er den treg, og Gary får seg et nytt måltid.
Gary på en mark i sine hvite, forkalkede hus. Foto: Cessa Rauch, UiB
En dag var det en snorkler som het Sven, og Sven lette etter Gary, uten at Gary visste det. Sven visste egentlig heller ikke at han lette etter Gary, for han hadde aldri funnet noe som Gary før. Gary er en ensom snegl, som lever sitt beskyttede liv på en enkelt stein i havet. Men der var Sven, et merkelig vesen, pakket inn i neopren som sitter tett mot huden.
Sven i neopren våtdrakt, klar til å snorkle. Foto: Cessa Rauch, UiB
Sven skal egentlig ikke være i havet, det er for kaldt, for vått, men med våtdrakten var han der, gliende gjennom vannet, akkurat som et annet havdyr. Gary ble forvirret. Dette hadde han aldri sett før. Men det samme gjaldt Sven, han så på den lille sneglen, med det fargerike organet som lyste sterkt, og undret seg: Hva er du?
Men Sven var ikke bare en forbipasserende, han er en forsker, og Gary ble tatt fra steinen sin ved Helleneset. Innsperret i et glass, ble han fraktet til et laboratorium, slik at flere forskere, som Sven, kunne se ham og beundre ham.
Gary var veldig sjenert. Å bli fraktet fra sin stein til et glass og derfra til en petriskål var skremmende. Glasset i petriskålen var glatt og lyst, det føltes ikke som en stein, og det var ingen marker å spise. Det var et merkelig ingenting i alle retninger, så han følte seg tryggest i skallet sitt. Når han kikket opp, kunne han se det mørke glasset fra det som virket å være et mikroskop. For Gary er liten, bare 2 mm og forskere er store. De trenger en portal for å se den lille verden, for å se og forstå. For det er forståelse de vil ha, for å kunne beskytte Gary og vennene hans.
Gary under et mikroskop i en petriskål. Foto: Manuel Malaquias, UiB
Etter en stund var Gary ikke redd lenger, og han kom sakte ut av skallet sitt. Han viste frem ansiktet sitt og begynte å oppdage denne nye verden. Ved å vise seg frem, fikk forskerne møte Gary. Og når Gary og forskerne blir bedre kjent, kan andre Garyer få et beskyttet sted i den lille verden – den verden forskerne prøver å se og forstå.
Andre typer “Garyer” som du kan finne i havet i Norge. Foto: Cessa Rauch, UiB
Og Sven? Han er ikke en merkelig sel, han er en snorkler. Med en våtdrakt og en dykkemaske kan du også oppdage undervannsverdenen i rolig tempo og gli gjennom vannet, nesten som en sel. Har du prøvd å snorkle? Det finnes mye villmark under vann å oppdage! Og å oppdage er å beundre og å ville ta vare på det vi har.
Har du prøvd å snorkle? Foto: Cessa Rauch, UiB
Vil du lære mer om de ulike sjødyr som lever i havet så kan du ta en titt på de andre bloggpostene våre!
Skriv ut bildet og gi Gary og vennene hans farger i havet! Tegning: Cessa Rauch, UiB
Hilsen Cessa
