Featured post

Velkommen!

Evertebratsamlingen er en av Universitetsmuseets store samlinger av vitenskapelig zoologisk materiale. Evertebrater, eller invertebrater, er en betegnelse for dyr uten ryggrad. Ved vårt museum, som ved mange andre vitenskapelige samlinger, er evertebratene den delen av dyreriket som gjenstår når virveldyrene (vertebrater), insekter, edderkoppdyr og tusenbein (entomologi) er tatt ut. Evertebratene omfatter derfor en svært variert gruppering av veldig ulike dyregrupper, både frittlevende, fastsittende og parasitter, som kan ha spektakulære levevis i mange typer miljø. Mange av artene i disse dyregruppene vet vi fremdeles svært lite om fordi de er vanskelige å studere og å identifisere. Vitenskapelige samlinger er fundamentale kilder til kunnskapen om vårt zoologiske mangfold. På disse sidene ønsker vi å informere litt om samlingenes innhold og om tidligere og nåværende virksomhet.

Vår offisielle nettside finner du her

For the English version of the blog, go here

Mulige masteroppgaver tilknyttet samlingen står beskrevet her.

Bilder og annet materiell på bloggen er © Evertebratavdelingen dersom ikke annet er oppgitt. Om noen ønsker å benytte materiale herifra bes de ta kontakt.

Norsk symposium i biosystematikk 2024

Universitetet i Bergen – i form av Avdeling for naturhistorie og Institutt for biovitenskap – stilte sterkt på det første norske symposiet i biosystematikk, Oslo 29.-30. oktober 2024.

gruppebilde av rundt 20 personer som står på en gressplen i en hage

Deltagere fra UiB (BIO og UM). Foto: Marta Gil

Symposiet ble arrangert av Artsdatabanken, Forskerskolen i biosystematikk (ForBio), og Naturhistorisk museum (UiO).

I “Professorboligen” like ved Slottet møttes rundt 100 deltagere for å holde og høre på foredrag med varierte tema innen biosystematikk. Biosystematikk handler om å beskrive, klassifisere og identifisere arter – i alt var det 45(!) presentasjoner fordelt på to tettpakkede dager.

kollasj av fire bilder som viser lokalet og litt i fra inne i huset

“Professorboligen” var fylt til randen disse dagene. Foto: K. Kongshavn

Nataliya var en av de to inviterte gjestetalerne, og holdt et engasjerende foredrag som dreide seg om både hva vi vet om diversiteten til marine annelider per i dag (mindre enn man kanskje skulle tro!), og et tankevekkende innlegg om hvordan vi (i vitenskapen) deler data, og hvordan dette blir brukt. Sistnevnte gav opphav til mange gode diskusjoner i etterkant.

en kvinne i rød genser presenterer vitenskap

Nataliya under sitt inviterte foredrag. Foto: Katrine Kongshavn

Det var lagt opp til at studenter skulle kunne presentere sine funn og/eller pågånde prosjekt;
fra oss var en masterstudent (Eva) og tre av doktorgradsstipendidatene (Annui, Monisha og Martina) oppe og holdt flotte foredrag.

fire presentasjoner i fra master - og phdstudenter, repersentert med ett bilde av hver

Studentene (phd- og master) på Natur holdt innlegg om forskningsprosjektene sine. Foto: Katrine Kongshavn, Jenny Smedmark

Andre fra Natur var også på talerlisten, her er tre fra Team Manet (Luis, Marta, Joan), og Katrine som holdt et kort innlegg om GBIF Norge.

fire talere foran sine powerpointpresentasjoner

Foto: Katrine Kongshavn, Joan J. Soto-Angel

Flere prosjekt vi er involvert i ble også presentert; det var foredrag med resultater i fra VentSeep-prosjektet, om mosdyrprosjektet NorDigBryo, og prosjektet på brunalger, samt siste nytt i fra NorBOL – og naturligvis også i fra Artsdatabanken om Artsprosjektet.

Takk til arrangørene og foredragsholderne for to innholdsrike dager – vi håper vi ses igjen på neste års symposium!

-Katrine

En uke i mosdyrenes rike

Sletvik 13.-20. oktober 2024
Nå fikk vi endelig en ny tur til Sletvik feltstasjon, et av høstens vakreste eventyr!
Omtale av tidligere Sletvikturer finner du her, dette var fjerde gangen vi gjør dette i forbindelse med ulike Artsprosjekt.

Det var primært folk tilknyttet NorDigBryo-prosjektet på mosdyr (Bryozoa) som tok seg en tur til Trøndelag denne gangen. Mer om NorDigBryo og hva i all verden mosdyr er har vi skrevet om her, men helt kort så er NorDigBryo et prosjekt støttet av Artsprosjektet som skal jobbe med artsdiversitet og utbredelse av disse små, kolonidannende evertebratene. Her er noen eksempler på hvordan mosdyr kan se ut, om du ikke har det klart for deg:

fire bilder som viser ulike vekstformer av mosdyr; de kan være myke/harde/flate/buskformede etc.

Fire eksempler på hvordan en mosdyrkoloni kan se ut. Foto: K. Kongshavn

Vi samlet nye og gamle studenter, ansatte fra NTNU Vitenskapsmuseet, Naturhistorisk museum, UiO, og Universitetsmuset i Bergen, samt tilreisende mosdyrekspert Joanne Porter fra Heriot Watt University, Orkney Campus. Fra Bergen fikk vi også med oss Cessa, og dermed prosjektet på små snegler i lavere Heterobranchia og Pyramidellidae (hjemmeside).

På Sletvik er det plass til maks 75 personer, og vi var 10 – så vi hadde god plass til oss og prøvene 😊 Stasjonen kommer også med kokk, noe som er helt fantastisk – vi ble så godt tatt vare på!

en kollasj av bilder av og med feltstasjonen

Fine Sletvik i godt selskap – legg merke til at kveldsunderholdningn var i form av mosdyrquiz med bilder på storskjerm; vi leker ikke workshop! Foto: T.M. Benjaminsen, K. Kongshavn

Planen for uken var å arbeide med materialet vi har i samlingene til Bergen og Trondheim, med vekt på følgende tema:

  • fremmede (invasive) arter, her har vi mye spennende data i fra Hardbunnsfauna-prosjektet og Tine sin masteroppgave som vi vil supplere og arbeide videre med,
  • mosdyrordenen Cyclostomatida, som Maria skriver masteroppgave på,
  • plukke prøver til DNA-analyser. Mosdyr er ikke alltid så lette å få gode DNA sekvenser på, så vi bruker to ulike løsninger litt etter hva vi tror (håper!) skal fungere; vi leverer nå vevsprøver både gjennom NorBOL (Sangersekvensering av COI) og BGE (Biodiversity Genomics Europe) som gjør genomskiming.
  • å få navn på materiale som finnes i museumssamlingene, men som ikke er identifisert til artsnivå,
  • og litt feltarbeid!

Bergensgjengen (Jon, Katrine & Cessa) dro opp med fullstappet bil, her var både lånt materiale som skulle tilbake til Trondheim, nødvendig lab- og feltutstyr, og kassevis med prøver av mosdyr som vi skulle studere pakket med.

Underveis samlet vi like godt inn tre stasjoner; fra Stranda, Molde og Kristiansund.
Her tok vi prøver i fra marinaer, på jakt etter både snegler og mosdyr. NorDigBryo skulle som sagt ha spesielt fokus på fremmede arter denne uken, og de dukker ofte først opp i havner og marinaer.

fire bilder i kollasj som viser et landskapsbilde fra bilen, og tre hvor personer i regntøy samler inn materiale fra flytebrygger

Innsamling på vei til Sletvik; vi hadde vekslende vær, men fikk særs fine prøver! Foto: C. Rauch & K. Kongshavn

Vel framme på Sletvik rigget vi oss til på lab, og begynte på materialet. Det gikk ikke lang tid før vi måtte opprette en liten «hall of fame» på tavlen for å notere oss ekstra spennende ting som dukket opp. Det har kokt i fagtermer og litteraturreferanser, og prøver har gått på rundgang enten for å vise noe uvanlig, eller for å forsøke å nå en konsensus på hva i all verden som ligger i petriskålen.

Bilde av en grønn tavle hvor artsnavn er skrevet i latin med kritt

Listen over “cool finds” på tavlen ble lang! Her er noe i fra de første to dagene. Foto: K. Kongshavn

Personer som arbeider i laboratorium

Labarbeid – det ble mye konsultering med litteratur og medforskere! Foto: K. Kongshavn

Innimellom har vi vært ute i frisk luft og hentet ferskt materiale i nærområdet, her ble det samlet i den van(n)vittig spennende Straumen i utløpet på Hopavågen, i ålegresseng, på ruglbunn, marinaer, i strandsonen, og fra tare, steiner og sandbunn.

to personer i våtdrakt som står i vannet, mens solen går ned bak dem

Innsamling ved Straumen i solnedgang. Foto: K. Kongshavn

tre personer som sitter bøyd over en bakke på en flytebrygge

Innsamling på lokale marinaer. Foto: K. Kongshavn

Hva fant vi, da?
Vel, det tar nok litt tid før vi får DNA-sekvenser og SEM som hjelper oss å konkludere sikkert, men vi har i alle fall, nå ved ukens ende:

  • over 500 nye registeringer som skal inn i museumssamlingene,
  • identifisert over 150 ulike taksa, de fleste på artsnivå (det finnes i underkant av 400 arter registrert i Norge, så dette er en respektabel andel!),
  • tatt bilder i lupe og med speilreflekskamera av flere hundre mosdyrkolonier,
  • plukket ut mosdyr som skal fotograferes med elektronmikroskop (SEM) i Oslo,
  • en plate er (nesten) klar til å sendes for NorBOL,
  • plukket ut og fotografert prøver til en plate til BGE,
  • lært en hel masse av hverandre,
  • mange spennende funn som vi skal følge opp fremover
hender med hansker som arbeider med en prøveplate for DNA-sekvensering

DNA-plater i produksjon. Foto: K. Kongshavn

Detaljer på hva vi har funnet og på resultater fremover kommer vi til å skrive om på NorDigBryo sin hjemmeside, den finner du her:
Digitalisering av norske mosdyr (NorDigBryo)

Det har vært en ekstremt produktiv uke for NorDigBryo, vi er så fornøyde! Tusen, tusen takk til alle som var med på å gjøre dette så vellykket, dere har jobbet som helter alle sammen!

gruppebilde av deltagerne

NorDigBryo workshop deltagere 2024: F.v. Jon, Karstein, Aina, Maria, Torkild, Mali, Katrine, Jo og Tine. Foto: C. Rauch

Takk for laget!
Og på snarlig gjensyn! 😊

-ført i pennen av Katrine

ps: Følg gjerne @NorDigBryo på Instagram for siste nytt!

Ny fotoutstilling: Manetene utilslørt

Gå ikke glipp av den nye fotoutstillingen!
Manetene utilslørt vil være åpen 4.-30. oktober 2024
på Muséplassen 3 i Bergen (link)

promoposter for utstillingen. Sort bakgrunn og et nydelig bilde av en manet, men informasjon om åpninstider (se teksten over bildet for samme)

Maneter er ofte fryktet og misforstått, og blir gjerne avfeid som marine skadedyr. I norske farvann finnes det over 100 forskjellige manetarter, men de færreste kjenner til den viktige rollen maneter spiller i å opprettholde balansen i marine økosystemer.

Utforsk de fantastiske fotografiene tatt av forskere ved Manet Team, Avdeling for naturhistorie ved Universitetsmuseet, og Michael Sars Centre ved Universitetet i Bergen.

Utstillingen er åpen fra 4. oktober.

Ingen snegler i Oslofjorden!?

Sesongen er ikke helt over, og rett etter at vi var ferdige med artsverkstedet på Vibberodden fyr i Egersund (klikk her for å lese mer om dette), reiste vi til Oslofjorden for å kartlegge fremmede arter, og jeg fortsatte jakten på lavere heterobranchia og Pyramidellidae-sneglene.

Artsverkstedet i Oslofjorden var igjen en felles innsats mellom ulike institutter, og vi var en stor gruppe på 18 personer som reiste fra alle kanter av Norge. Vi hadde forskere fra Havforskningsinstituttet (HI), Rådgivende biologer (RB), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Stavanger Museum og meg fra Universitetsmuseet i Bergen (UiB). Vi leide to hus i Tønsberg, og derfra reiste vi hver dag til forskjellige stasjoner rundt i Oslofjorden (bilde 1 og 2).

et kart over Oslofjordregionen med markører der det ble samlet inn prøver

1. Kartet av alle stasjoner som vi besøkte og samlet prøver fra. Ill.: Google.Maps

2. Stuen i huset i Tønsberg var laben vår, her ser vi forskere fra Havforskingsinstituttet (HI) og Rådgivende Biologer (RB) opptatt med å jobbe med prøver. Foto: Cessa Rauch, UiB

2. Stuen i huset i Tønsberg var laben vår, her ser vi forskere fra Havforskingsinstituttet (HI) og Rådgivende Biologer (RB) opptatt med å jobbe med prøver. Foto: Cessa Rauch, UiB

En av oppgavene var å hente plastplater fra ulike gjestehavner i Oslofjorden som var lagt ut tidligere i sommer av forskere fra HI. Jeg ble invitert av Vivian Husa til å være med gruppen som dro til alle disse gjestehavnene for å samle plater, slik at jeg kunne prøve å lete i forskjellige habitater etter lavere Heterobranchia og Pyramidellidae (bilde 3), som prosjektet vår studerer (du finner mer om det her, på Artsprosjektet sin hjemmeside).

Tanken er at ved å henge plastplater i gjestehavnene vokser fastsittende marine evertebrater dyr på dette harde underlaget over tid og forskere kan derfor sjekke om noen fremmede arter har tatt opphold på platene og i norske småbåthavner. Gjestehavnene har stor trafikk av fritidsbåter som seiler mellom havner i Norge og til og med andre land, for eksempel Danmark og Sverige. Dette øker sjansen for at fremmede arter blir introdusert i Norge som får skyss med disse båtene.

Mens forskere fra HI samlet inn plastplater og tok prøver fra gjestehavner (bilde 4), søkte jeg etter de lille sneglene mine. Men allerede etter en dag i felt, fikk jeg en rar følelse. Artsmangfold var generelt lavt i sammenligning med uken før (bilde 5), når vi tok prøver i Egersund.

Jeg fant ingen av sneglene denne gangen. Jeg lurte på om gjestehavnene som vi besøkte ikke hadde de riktige forholdene for lavere Heterobranchia og Pyramidellidae å trives. Noen gjestehavner var bygd i nærhet av elver, så det forårsaker lavt saltinnhold. Noen gjestehavner ble vedlikehold meget godt, så marine arter fikk ingen sjanse for å bosette seg før de blir renset bort.  Andre gjestehavner hadde ikke mye strøm i vannet, som noen arter av Pyramidellidae liker. Men uansett, var det litt mystisk at etter fem dager, fjorten stasjoner og mange timer søkt med lupe, at jeg fant ingen snegler i den hele tatt. Jeg begynte å lure på om Oslofjorden har ingen snegler?

I forskning seier vi ofte at hvis du ikke finner resultater, er det et resultat i seg selv. Men etter en uke i Oslofjorden, har jeg mer spørsmål enn nye sneglearter. Etter denne erfaringen skal vi sikkert reise tilbake for å sjekke andre steder, jeg er sikker på at Oslofjorden er full av de små sneglene fra lavere Heterobranchia og Pyramidellidae gruppe, men de bare likte ikke å sitte og leve i disse fjorten gjestehavner jeg har søkt.

Uansett, fant jeg noen andre arter Heterobranchia; blant annet Elysia viridis og Limapontia capitata (bilde 6) som like å spise grønnalger, og dette fant vi mye av på båter og brygger.

to små grønne snegler uten skall fotografert gjennom lupe

6. Noen eksempler fra Heterobranchia arter jeg fant denne uken: Limapontia capitata (nederst) og Elysia viridis (øverst), som trives godt i grønnalger.

en person i orange oljehyre som står på en kai og ler

7. Vi hadde sol og masse regn, men det påvirket i alle fall ikke Mettes humør. Foto: Barbro Taraldset Haugland, HI

Denne uke i Oslofjorden var en interessant opplevelse, vi hadde gode feltarbeids dager med sol, men også masse regn (bilde 7), men gikk ikke ut over humøret. Jeg er veldig takknemlig for at jeg var invitert for å reise med sånn en stor gruppe forskere fra forskjellige institutter, samarbeid er den beste metode og jeg har lært mye. Tusen takk for en hyggelig uke med interessant artsmangfold.

-Cessa

Feltarbeid på Vibberodden fyr

Den første uken etter sommerferien startet friskt med feltarbeid for Cessa, Jon og Katrine; Vi var invitert med på en kartlegging av den marine biodiversiteten rundt Egersund, med base på nydelige Vibberodden fyr.

svarthvitt bilde av fyret; en hvit murbygning på en liten naken holme

Viberodden fyr fra Eigersund Arkivinstitusjon

Vibberodden fyr er bygget på en liten øy, 15 minutters båttur fra Egersund sentrum. I dag drives det av Stiftelsen Vibberodden venner. De leier ut fyret for å kunne dekke kostnadene til vedlikehold og kulturelle aktiviteter. Fyret ble opprinnelig bygget for å sikre innseilingen til Egersund i 1855 og har blitt oppgradert flere ganger siden. Fyret var bemannet frem til 1977, da det ble fullautomatisert. I 2007 rehabiliterte Vibberodden venners stiftelse hele fyret, og de er fortsatt ansvarlige for vedlikeholdet i dag. Vi vil derfor takke stiftelsen for gjestfriheten og muligheten til å bruke fyret som forskningsstasjon for uken!

I kjent stil rigget vi opp lab, samlet prøver, artsidentifiserte og fotograferte på løpende bånd.

Innsamling og labarbeid. Foto: Cessa Rauch og Katrine Kongshavn

Her var vi sammen med lokale og tilreisende haventusiaster, inklusiv undervannsfotograf Erling Svensen som er i fra Egersund og kjenner området ekstremt godt. Egersund er en litt kuriøst lokalitet, siden den ligger ved et amfidromisk punkt; ett av tre steder i Nordsjøen der lange tidevannsbølger utligner hverandre slik at det ikke er forskjell på flo og fjære. Vær er det derimot en god del av – vi hadde frisk vind en av dagene, og tenkte en del på de som i sin tid bodde på fyret i alskens vær, vi siterer fra nettsiden «Barna på fyret måtte ofte bindes da de var små, og før fyret fikk bru i 1944 ble det brukt løpestreng for å få dem på skolen i høy sjø.»

Det skulle ikke mye vær til før det var mer fristende å være inne enn ute – heldigvis hadde vi mest finvær! Foto: Katrine Kongshavn

Vi var tre prosjekt finansiert av Artsprosjektet:

en forsker som skrubber muslinger for å se om det er små snegler på dem

Sneglejakt på muslinger. Foto: Katrine Kongshavn

Cessa deltok i fra prosjektet på snegler i gruppen «lavere Heterobranchia» (hjemmeside her), stort sett kalt småsnegleprosjektet.

For å få fatt i sneglene samlet vi i forskjellige habitater ved hjelp av krukker, nett og bøtter, og utrolig nok viste alle prøvene våre seg å være artsrike.

Ved søk etter prøver var det en klar preferanse hos enkelte arter å leve i enten utsatt eller skjermet miljø, tare eller sandbunn. I ett tilfelle måtte vi børste mye blåskjell for å komme til Pyramidellidae (Odostomia turrita) som parasitterer dem og ormene (Serpulidae) som vokser husene sine på utsiden av muslingskallene.

 

 

Men vi fant også noen arter som krabbet rundt i gjørma og andre som var på taren:

Dagene var lange, og vi måtte gjøre mye sortering av de mange materialene som ble samlet inn. Men det var veldig verdt det siden vi fant en rekke interessante arter som vi ikke har samlet på tidligere feltturer fra i år, som disse to:

Jon og Katrine fokuserte på innsamling til prosjektene på mosdyr (NorDigBryo, hjemmeside her) og det nye prosjektet på amfipoder i seks utvalgte familier (MADAM, hjemmeside her).

en spøkelseskreps som står oppe på en orange mosdyrkoloni

Mosdyr og amfipode i skjønn(?) forening (foto: Katrine Kongshavn)

Vi samlet et omfattende materiale som vi tok med oss tilbake til laboratoriet for nøyere studier – en del av mosdyrprøvene blir med oss til workshop på Sletvik feltstasjon i Trøndelag hvor vi samler mosdyreksperter fra fjern og nær i oktober. Det blir spennende å se hva vi finner!

en kollasj av bilder av ulike marine evertebrater

Litt av fangsten. Foto: Bernard Picton , Katrine Kongshavn

Underveis ble det også mange trivelige faglige diskusjoner, utveksling av erfaringer, og diskusjon om mulige fremtidige samarbeid.

Et spesielt funn i fra uken var sekkdyret Perophora japonica, en dørstokkart som man har forventet at kunne dukke opp i Norge. Praktisk at vi hadde opptil flere eksperter på sekkdyr og fremmede arter med oss! Du kan lese mer om dette på Havforskningsinstituttet sine nettsider, her.

Blant registreringene var en ny art for Norge, sekkdyret Perophora japonica (sakset fra HI.no)

Takk for oss, og tusen takk til arrangørene!

Hilsen Jon, Cessa og Katrine