Author Archives: katrine

Antarktiske eventyr

Luis og Joan forteller:
Dette året startet med et spennende eventyr for oss, av den typen de fleste marinbiologer har drømt om siden de var barn: en ekspedisjon til Antarktis!

Som en del av Manet-teamets pågående prosjekter for å utforske mangfoldet av polare maneter og polyppdyr (hydrozoa), ble vi med Challenge-2-teamet fra Universitetet i Barcelona ledet av Elisenda Ballesté og Conxita Ávila. Dette var en fantastisk gruppe høyt motiverte forskere fra alle karrierestadier, inkludert dykke-eksperter som organiserte de krevende undervannsoperasjonene. Målet for ekspedisjonen var å kartlegge menneskeskapte effekter som kan påvirke dyrelivet i dette (nesten) uberørte miljøet. For Joan var dette andre gang på det hvite kontinentet, men første gang han selv fikk muligheten til å dykke ned i det iskalde vannet. For Luis var dette førstereis, og ikke bare fant han mange interessante arter og nøt fugletitting på sjeldne antarktiske arter, men han fikk også oppleve å måtte også «kjempe for livet» mot en veldig modig, ung sjøløve som ble ganske nysgjerrig på feltarbeidet i tidevannssonen.

Kollasj av bilder med ekspedisjonsdeltagere, samt et kart over hvor ekspedisjonen gikk hen
Figur 1. Luis og Joan fra Manet Team (UiB), deltagere på Challenge-2 Team (University of Barcelona) Antarctic Expedition ombord BIO Hesperides. Før toktet startet fikk vi muligheten til å utforske området omkring Ushuaia. (Foto: Liam de Haan, Elihú Rivera).

Vi gikk om bord på det spanske forskningsfartøyet BIO Hesperides i Ushuaia (Argentina) i begynnelsen av januar, krysset Drake-passasjen på bare noen få dager, og tilbrakte mesteparten av det seks uker lange cruiset rundt den praktfulle vestkysten av Antarktishalvøya og Orknøyene, før vi gikk i land i Punta Arenas (Chile) i midten av februar.

Det fantastiske antarktiske landskapet er i seg selv en opplevelse, og kombinert med det lokale dyrelivet er dette et drømmeland for biologer. Vi var heldige og fikk se en mengde ulike sjøfugler som majestetiske albatrosser, lekne petreller, mindre lekne antarktiske joer og den gåtefulle snøsliren. Vi møtte også flere arter av pingviner – inkludert de ikoniske Gentoo- og Adélie-pingvinene – og marine pattedyr – inkludert en mengde knølhvaler, skremmende leopardseler, massive sjøelefanter og nysgjerrige krabbespisende seler – som var en fryd å se mens de vagget over isen og gled ut i vannet. Deres grasiøse (og tidvis morsomme!) bevegelser var en konstant påminnelse om det rike biologiske mangfoldet som trives i disse avsidesliggende farvannene, og la et snev av magi over våre vitenskapelige bestrebelser.

Kollasj av bilder av vertebratene som det fortelles om i teksten; fugler, seler og hval
Figur 2. Variert dyreliv (som ikke er hydroider og maneter) og det dramatiske landskapet vi navigerte i langs vestsiden av Antarktisk. (Foto: Joan J. Soto-Angel)

Men skapningene som virkelig fanget vår begeistring var selvfølgelig manetene og polyppene vi møtte. Før vi kastet ut nettene våre (eller oss selv) i det kalde ukjente, måtte vi nøye planlegge prøvetakingsprotokollene og sette realistiske, men ambisiøse mål. Å få tak i prøver av høy kvalitet i et av de mest isolerte og ekstreme miljøene på jorden er utvilsomt en utfordring, men når det gjøres på en gjennomtenkt og trygg måte, kan det også være veldig gøy. Vi rettet oss mot både planktoniske stadier (hydromeduser, sifonoforer, ribbemaneter og sekkdyr) som vi samlet inn med et splitter nytt WP3-nett, og bentiske stadier (hydroider) som vi samlet inn mens vi dykket i iskaldt vann rundt frysepunktet.

Bilder av feltarbeid i praksis; det dykkes, plukkes, håves og sorteres
Figur 3. Innsamling i Antartiske farvann er en spennende utfordring. Vi brukte WP3-nettet vårt 17 ganger, noe som gav hundrevis av maneter. Å dykke var en uforglemmelig opplevelse som resulterte i fantastiske prøver av sjeldne arter som vil bli analysert nærmere tilbake på laben i museet. (Foto: Joan J. Soto-Angel, Víctor Lorente, Eduard Rovira).

Vi samlet inn over 50 forskjellige arter av maneter og polyppdyr, noen av dem hadde aldri blitt dokumentert i fra denne regionen før. Hver prøve vi hentet ble nøye fotografert og katalogisert. Disse fascinerende organismene, som ofte blir oversett i det store bildet av marint liv, spiller avgjørende roller i økosystemet. Men hvordan skal vi kunne evaluere potensielle påvirkninger i økosystemene hvis vi ikke engang har god kunnskap om det faktiske mangfoldet som lever i disse ekstreme miljøene?
Nettopp dette er både vårt oppdrag og grunnen til at vi fikk denn fantastiske muligheten til å delta på ekspedisjonen. Vårt lille team på to fokuserte på å studere mangfoldet og utbredelsen av Hydrozoa, som en del av vårt prosjekt POLE2POLE (MSCA, Horizon2020), som undersøker fenomenet bipolaritet i dyregruppen. Dataene vi samlet inn vil ikke bare hjelpe oss med å forstå de økologiske rollene til disse organismene, men også kaste lys over hvordan de kan bli påvirket av menneskeskapte faktorer som forurensning og klimaendringer i (svært) nær fremtid.

Fem bilder som viser artene listet opp i teksten. Tre av bildene viser små maneter på sort bakgrunn, to av dem bunnlevende hydrozoa som ser litt ut som små anemoner.
Figur 4. Et lite utvalg av noen av skjønnhetene vi samlet under vår antarktiske ekspedisjon. Her ser du artene A. Arctapodema ampla, B Koellikerina maasi, C Ectopleura antarctica, D Leuckartiara brownei, E Phialella belgicae. (Foto: Joan J. Soto-Angel).

I tillegg til spennende materiale for våre forskningsprosjekter, gav ekspedisjonen oss en unik mulighet til å knytte bånd og utvikle videre samarbeid med deltagerne i Challenge-2. I samarbeid med forskere fra ulike institusjoner diskuterte vi betydningen av forskningen vår og måter å redusere påvirkningen av menneskelig aktivitet på dette skjøre økosystemet. Ved ekspedisjonens ende, dro vi med en dyp takknemlighet for Antarktis’ skjønnhet og kompleksiteten i dets økosystemer, samt noen frø til potensielle fremtidige forskningsprosjekter i området.

Opplevelsene vi delte om bord på BIO Hesperides, fra å være vitne til det majestetiske dyrelivet til å avdekke det skjulte mangfoldet av maneter og polyppdyr, styrket vår forpliktelse til å studere og bevare denne bemerkelsesverdige regionen. Gjennom prosjekter som Challenge-2 og POLE2POLE håper vi å bidra til en større forståelse av det antarktiske mangfoldet, og å arbeide for dets bevaring for kommende generasjoner.

Joan og Luis, Manet Team

SUB-BSI på fotodykk – med museumsgjester

Søndag 11. mai arrangerte dykkeklubben SUB-BSI klubbdykk med fokus på undervanns-fotografering, og hadde invitert med seg Cessa, som med kombinasjonen merittert UV-fotograf og marinbiolog kunne komme med litt tips og triks om hva en kan se etter, og hvordan en får det på brikka. Ferden gikk til Rong fergekai, hvor det finnes et rikt dyreliv.

to bilder: av hvite plastbakker fylt med artsbestemmelseslitteratur eller dyr og alger, og et av et forstørrelsesglass holdt over en bakke hvor en ser algene igjennom

Klare for marinbiologi! Foto: Katrine Kongshavn, Frida Indrebø 

Katrine og Nico hev seg også med, så vi ble en liten gjeng fra museet. Vi hadde pakket med oss litt bøker til bruk på kaien, i tillegg til noen bøtter og pinsetter sånn i tilfelle det skulle være noe av interesse for museumssamlingene. Det var vi etter hvert veldig glade for, for dykkerne tok med seg opp litt av det de fant slik at vi kunne studere det nærmere sammen – og der dukket det opp spennende ting!

Kollasj av fem bilder hvor mennesker på en kai ser på dyr i hvite plastbakker

Prøver på kaien – frem med bøkene! Foto: Katrine Kongshavn, Cessa Rauch, Frida Indrebø

Mest uventet var kanskje denne flotte børstemarken, som vi har fått hjelp av en kollega i Sverige til å sette navn på (takk, Arne Nygren!); Synnøve plukket med seg en skosåle fra havbunnen under dykket sitt, og da den kom opp la Katrine merke til at den var en fargerik Syllide like under hælen.

Børstemark i familien Syllidae er ofte fantastisk flotte, og denne hadde familieforøkning på gang; den lange halen består av små individer under utvikling, som etter hvert slipper taket og suser av sted. Nå viser det seg at denne mest sannsynlig er en Myrianida pinnigera – som er en ny art for Norge, om det stemmer! Børstemarken har blitt en del av museumssamlingen, og skal bli forsket videre på.

kollasj av bilder av en børstemark med oransje striper og mange viftende utstikkere (cirri)

Habitat: skosåle? Denne flotte børstemarken ble et spennende bekjentskap! Foto: Cessa Rauch, Katrine Kongshavn

Av annet forskningsmateriale fikk vi også samlet noen amfipoder til MADAM-prosjektet, og mosdyr til NorDigBryo.

Katrine hadde også et ønske om å få fatt i et par skjell av storkjeglesnegl, Calliostoma zizyphinum til et undervisningsopplegg vi holder på å lage for 5.-7. klassinger i prosjektet MarDivA; dykkerne leverte til gangs!

fargerike snegleskall på et kamskjell

Calliostoma zizyphinum og en Steromphala cineraria pent dandert på et gammelt kamskjell. Foto: Katrine Kongshavn

Og selv om de var svært små, var våre små pyramidellidae-venner godt representert. Vi fant fire forskjellige arter for artsdatabanken-prosjektet Pyramidellidae og lavere heterobranchia, blant annet Spiralina spiralis.

En liten snegl fotografert to ganger: først på en stein med masse annet som vokser der, og så i en petriskål på lab

Spiralina spiralis in situ (dvs der den bor) – ser du den? og i petriskål på lab. Foto: Cessa Rauch

Aller mest jubel og glede på kaien ble det da en lilla frynsesnegl, Edmundsella pedata, fikk sine 15 minutes of fame i de hvite bakkene – dette må være dagens mest fotograferte dyr! Og det er ikke noe rart, for se så flott – visste du at vi har disse i sjøen her hos oss?

En knallrosa og lilla nakensnegl

Lilla frynsesnegl, oppe i en av plastbakkene på visning og nede i sjøen hvor den mumser i seg hydroider. Foto: Katrine Kongshavn, Synnøve Langnes Øverbø

Flotte er for øvrig bildene som ble tatt også, se på dette her! Merk at Cessa ikke dykket, men bare snorklet helt i overflaten sammen med Nico – en kan se mye fint helt oppe på grunna også!

Kollasj av undervannsbilder

Anemoner, kutlinger, sekkdyr, mosdyr, rød- grønn- og brunalger, nakensnegler og mer – vi har en fantastisk flott natur! Foto: Nina Elise Frogg, Synnøve Langnes Øverbø, Frida Indrebø, Cessa Rauch

Takk til SUB for invitasjonen og dykkerne for godt selskap og deling av nydelig bilder, vi hadde en strålende fin og innbringende dag i sola!

-Cessa & Katrine

Sven og Gary ved Helleneset

I dag kommer en litt annerledes bloggpost; Cessa har vært på feltarabeid og blitt inspirert til å skrive en fortelling i fra snegleperspektiv!

Gary er en liten Pyramidellidae-snegl, muligens av slekten Odostomia, gjenkjennelig på grunn av det fargerike organet som skinner gjennom det gjennomsiktige skallet. Gary er liten, rundt 2 mm fra fot til skall, og han lever alene, rett under havoverflaten, på en liten, steinete øy nær Helleneset i Norge. Gary vet ikke om noe annet, han har vært på den lille steinen hele livet sitt. Han spiser deler av mark som bygger sine hus i hvite, forkalkede spiraler på steinen. Gary bare kryper rundt, fra mark til mark. Noen ganger er marken rask og lukker dørene til sitt forkalkede hus, andre ganger er den treg, og Gary får seg et nytt måltid.

en llitesn snegl med gjennomsiktig sneglehus sitter oppå røret til en kalkrørsorm

Gary på en mark i sine hvite, forkalkede hus. Foto: Cessa Rauch, UiB

En dag var det en snorkler som het Sven, og Sven lette etter Gary, uten at Gary visste det. Sven visste egentlig heller ikke at han lette etter Gary, for han hadde aldri funnet noe som Gary før. Gary er en ensom snegl, som lever sitt beskyttede liv på en enkelt stein i havet. Men der var Sven, et merkelig vesen, pakket inn i neopren som sitter tett mot huden.

En mann kledd i vptdrakt, med dykkermaske og snorkel på, står klar til å gå ut i vannet fra en sandstrand

Sven i neopren våtdrakt, klar til å snorkle. Foto: Cessa Rauch, UiB

Sven skal egentlig ikke være i havet, det er for kaldt, for vått, men med våtdrakten var han der, gliende gjennom vannet, akkurat som et annet havdyr. Gary ble forvirret. Dette hadde han aldri sett før. Men det samme gjaldt Sven, han så på den lille sneglen, med det fargerike organet som lyste sterkt, og undret seg: Hva er du?

Men Sven var ikke bare en forbipasserende, han er en forsker, og Gary ble tatt fra steinen sin ved Helleneset. Innsperret i et glass, ble han fraktet til et laboratorium, slik at flere forskere, som Sven, kunne se ham og beundre ham.

Gary var veldig sjenert. Å bli fraktet fra sin stein til et glass og derfra til en petriskål var skremmende. Glasset i petriskålen var glatt og lyst, det føltes ikke som en stein, og det var ingen marker å spise. Det var et merkelig ingenting i alle retninger, så han følte seg tryggest i skallet sitt. Når han kikket opp, kunne han se det mørke glasset fra det som virket å være et mikroskop. For Gary er liten, bare 2 mm og forskere er store. De trenger en portal for å se den lille verden, for å se og forstå. For det er forståelse de vil ha, for å kunne beskytte Gary og vennene hans.

en liten (to millimeter) snegle med sorte øyne titter opp på mot lupen bildet er tatt igjennom

Gary under et mikroskop i en petriskål. Foto: Manuel Malaquias, UiB

Etter en stund var Gary ikke redd lenger, og han kom sakte ut av skallet sitt. Han viste frem ansiktet sitt og begynte å oppdage denne nye verden. Ved å vise seg frem, fikk forskerne møte Gary. Og når Gary og forskerne blir bedre kjent, kan andre Garyer få et beskyttet sted i den lille verden – den verden forskerne prøver å se og forstå.

en plansje med sort bakgrunn hvor ulike arter av mikrogastropoder (små, små snegler) presenteres

Andre typer “Garyer” som du kan finne i havet i Norge. Foto: Cessa Rauch, UiB

Og Sven? Han er ikke en merkelig sel, han er en snorkler. Med en våtdrakt og en dykkemaske kan du også oppdage undervannsverdenen i rolig tempo og gli gjennom vannet, nesten som en sel. Har du prøvd å snorkle? Det finnes mye villmark under vann å oppdage! Og å oppdage er å beundre og å ville ta vare på det vi har.

En person kledd i våtdrakt svømmer med snorkel

Har du prøvd å snorkle? Foto: Cessa Rauch, UiB

Vil du lære mer om de ulike sjødyr som lever i havet så kan du ta en titt på de andre bloggpostene våre!

et fargeleggingsark med små snegler i et havlandskap

Skriv ut bildet og gi Gary og vennene hans farger i havet! Tegning:  Cessa Rauch, UiB

Hilsen Cessa

One Ocean Week 2025

5.-11 april var det One Ocean Week i Bergen, og “Team Marin” fra Avdeling for naturhistorie deltok med to arrangementer:

🎪🧪🔬en stor stand med mange aktiviteter under Familiedagen på festningskaien, og
✨🪼🪱💚 en kveld med populærvitenskapelige foredrag om marin (ut)forskning på Litteraturhuset den 9.

en kollasj med mange(!) bilder i fra de to arrangementene; her er unger som prøver ulike aktivitetetr på familiedagen, og foredragsholdere i aksjon på Litteraturhuset

Vi hadde to flotte og godt besøkte arrangementer! Fotos: Katrine Kongshavn, Praveen Raj, Alexandre Jan, Nataliya Budaeva, Vincent McDaniel, Sophie Steinhagen, Joan J. Soto-Angel

Vi har blogget om begge disse to på engelsk (siden flokken som deltok er rimelig internasjonal), les mer om hvordan det gikk ved å klikke deg inn på disse linkene:

One Ocean Week 2025 – Family Day, April 6th, Festningskaien

One Ocean Week 2025 – “Exploring marine life”

Vellykket feltarbeid i Kristiansand (og Haugesund)!

Vi har lenge sett behovet for å dra tilbake til noen utvalgte lokaliteter på Sørlandet hvor en del arter børstemark først ble funnet og beskrevet – det har blitt en del «kluss i systemet» om hvem som egentlig er hvem i årenes løp, og da må man helst begynne å nøste i fra start.
I april klaffet det plutselig med både husrom, tid, båt og folk, så vi hev oss i rundt og dro til Kristiansand; Jon og Katrine fra museet, Eivind Oug fra NIVA, og Maël Grosse i fra UiO.

Målet var altså å finne igjen disse børstemarkartene på stedene de er beskrevet i fra, og dokumentere dem supergrundig med fotografering og DNA. Vi skulle også (naturligvis!) samle inn annet av interesse som vi måtte komme over, totalt var det 4-5-6 prosjekter som får nytt materiale i fra dette. Vi brukte en 14-fots båt, en håndtrukket grabb, og en langskaftet rive for å samle inn. Totalt ble det 14 stasjoner i Kristiansandsområdet, og mange flotte prøver!

a collage of images showing people out in the field onboard a small boat, and in a lab

Feltglimt! foto: Katrine Kongshavn

På veien opp igjen fikk vi en bonus:
Vi har tidligere vært på besøk i Haugesund når Slettaa dykkerklubb arrangerte marinbiologikurs (mer om det her), og et par ytterligere lynvisitter til Smedasundet når anledningen har bydd seg – og vi har funnet masse spennende, bl.a. noen nye arter for Norge av tanglopper (Jassa herdmani, Stenothoe valida). Det er veldig artsrikt like under overflaten, se video:

Så vi bestemte oss for å svinge innom flytebrygga der igjen på vei fra Kristiansand til Bergen – og tilfeldigvis hadde noen av dykkerne akkurat kommet inn med en fangst av spøkelsesteiner som de hadde ryddet opp fra bunnen.

collage of four images; a man looking at discarded fishing gear, a closeup of the traps, a disapproving seagull, and some marine fauna under water

Innsamling i Smedasundet, Haugesund. Foto: Katrine Kongshavn

Disse hadde masse påvekst, og vi fikk snike foran måkene i køen og plukke løs en del mosdyr og annet som grodde på dem. I tillegg samlet vi de planlagte prøvene fra brygga, så det ble mye spennende!

 

-Katrine