Category Archives: artsdata

Tangloppetorsdag

Ericthonius sp. Hunn øverst, hann nedenfor.

Ericthonius sp. Hunn øverst, hann nedenfor.

En av de gruppene vi jobber med på evertebratlaben for tiden er krepsdyrordenen Amphipoda – som vi av og til kaller “tanglopper” på norsk.  Dette er en ganske stor gruppe – med nesten 10 000 kjente arter på verdensbasis – omtrent 95% av artene er marine. Vi finner dem fra fjæresonen og ned til de dypeste havdyp.

Dagens bilde er Ericthonius sp – innsamlet i nærheten av Jan Mayen på et undervannsfjellmassiv kalt Trollveggen. Denne gruppen bygger rør av sedimenter og silke som de spinner ut fra kjertler på beina. Vi vet ikke veldig mye om hvordan de lever; hvor lenge de bor i rørene sine eller hva de spiser – men fra disse dyrene kan vi se at det kan virke som om de har reproduksjonen sin inne i rørene.

En liten familie Ericthonius på vei ut av rørene sine

En liten familie Ericthonius på vei ut av rørene sine

Det finnes ikke noen gode identifikasjonsnøkler for hunn-dyrene, men hannene (som har veldig store og karakteristiske frambein (Pereopoda 2)) har det på tidlig 80-tall blitt laget en bestemmelsesnøkkel. Ut fra denne nøkkelen kan disse dyrene ligne på Ericthonius fasciatus, men det er også noen forskjeller.

-Anne Helene

Arter på nett – boblesnegler (Cephalaspidea)

Nyhetssak Artsdatabanken: Boblesnegler i “Arter på nett”

Cephalaspidacea

Forsiden av “Arter på nett” med boblesnegler

Artsdatabanken har et konsept de kaller “Arter på nett” hvor forskere kan presentere artene de jobber med. Tidligere har det blitt lagt ut informasjon om insektordener,sommerfugler,gullveps, bier og humler, og i går kom første marine bidrag i form av boblesnegler (Cephalaspidea).  Det er malacologene våre (sneglegjengen!), særskilt Lena Ohnheiser og Manuel Malaquias som har gjort den store jobben med å samle informasjon og dyr, revidere og beskrive arter, fotografere og på annet vis dokumentere artene, og tilrettelegge dette for presentasjon i arter på nett.

nettsidene finner du en oversikt med bilder av norske arter. Noen av artene har særlig fyldig omtale av biologi og har med kart over dokumenterte forekomster.

Lena

Lena på tokt utenfor Bergen med en nyfunnet boblesnegl på en en bit av en tare.

GBIF

Den marine boblesneglen Cylichna alba forekommer i følge Artskart og GBIF også i Folldal i Hedmark. Dette er neppe riktig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sidene har også koblinger til Artskart. Dessverre er disse noe skjemmet av Artsdatabankens ukritiske utlegg av artsregistreringer fra kilder med tvilsom kvalitet. I følge Artsdatabankens artskart finnes det nemlig mange marine arter i fjellene i Sørnorge. Boblesneglen Cylichna alba er for eksempel registrert i GBIF av en utenlandsk institusjon som forekommende i Folldal i Hedmark. Les selv om denne arten i “Arter på nett” og bedøm om denne forekomsten synes å være sannsynlig.

Arter på nett

Tre år med Artsprosjektet – og mange, mange pelsmollusker

Prosjektet “Aplacophoran mollusk diversity in Norway”, finansert av Artsprosjektet (Artsdatabanken) og gjennomført av Christiane Todt og Elena Gerasimova på evertebratlaben til Universitetsmuseet i Bergen er nå offisielt avsluttet. Vi kan rapportere omtrent 2500 funn av pelsmollusker. Funnene omfatter 25 kjente arter og 36 (!) arter som er nye for vitenskapen.

Scutopus ventrolineatus er en veldig vanlig pelsmollusk, Caudofoveata, med typisk langstrekt kropp. Den blir opp til 3 cm lang.

Scutopus ventrolineatus er en veldig vanlig pelsmollusk, Caudofoveata, med typisk langstrakt kropp.

Pelsmollusker (Aplacophora), er ormelignende bløtdyr som lever i havet. Det finnes to hovedgrupper: Solenogastres (Neomeniomorpha) som stort sett oppholder seg på overflaten av havbunnen og Caudofoveata (Chaetodermomorpha) som graver i sediment. I hele verden er det registrert omtrent 180 arter av Caudofoveata og 300 arter av Solenogastres. Før prosjektstart var det 7 arter av Caudofoveata og 26 arter av Solenogastres kjent i Norge. Nå har antallet av Solenogastres økt til 62 arter!

 

Det norske navnet pelsmollusker viser til de bittesmå kalknålene eller kalkskjellene som dekker dyrene som en pels. De norske artene er vanligvis mellom 0,2 og 10 cm lange. Solenogastres er små jegere og spiser nesledyr eller flerbørstemark, mens Caudofoveata ernærer seg av sediment som inneholder mye organisk materiale og mikroorgansimer. Det er fremdeles mye vi ikke vet om biologien til disse litt ”eksotiske” slektninger til snegl, skjell og blekksprut. På Institutt for Biologi (Universitetet i Bergen) har vi i flere år undersøkt formeringsbiologien til Solenogastres og vår yndlingsart Wirenia argentea ble utnevnt til ”Ukas Art” av Artsprosjektet i 2014.

På Vestlandet finnes pelsmollusken Scutopus ventrolineatus langt fra kysten men også langt inne i fjordene.

På Vestlandet finnes pelsmollusken Scutopus ventrolineatus langt fra kysten men også langt inne i fjordene.

Prosjektet ”Aplacophoran mollusk diversity in Norway” omfattet prøver fra hele Norskekysten, Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet og Svalbard. Materialet kom stor sett fra tidligere oppsamlinger.

De største bidragsytere var Havforskninginstituttets MAREANO-prosjekt, Akvaplan NIVA (Tromsø), Uni Research SAM-Marin (Bergen) og Universitetet i Bergen (museumsmateriale og materiale fra tallrike tokt siden 1980-tallet). Du kan finne noen av artene allerede på ARTSKART. Prøv Wirenia argentea!

 

Arbeidet med å gå gjennom prøvene, identifisere og klassifisere dyrene, lage preparater, fotografere med mikroskop og lage tegninger, samt katalogisere funnene er nå gjort (ja vel, det er litt som utestår), men det vil ta litt mer tid å avslutte det taksonomiske arbeidet: de nye artene må beskrives og dokumenteres for å få gyldige vitenskapelige navn. Slike artsbeskrivelser må publiseres i et av de vitenskapelige tidskriftene som spesialiserer seg på dette. Beleggeksemplar (”typemateriale”) registreres på museet og de må være tilgjengelige for andre forskere som vil studere dyrene og sammenligne de med egne funn. Vi vil også sammenfatte all kunnskap om de norske pelsmolluskarter i en monografi for å gjøre det enklere å artsbestemme disse dyrene.

Wirenia argentea - superstjerne med rosa pels!

Wirenia argentea – superstjerne med rosa pels!

Når det taksonomiske arbeidet er gjort, kommer Universitetsmuseet i Bergen til å ha en av de største samlingene av typemateriale for pelsmollusker i hele verden. Allerede nå inneholder pelsmollusksamlingen i Bergen eksemplarer og preparater av nesten alle arter som finnes i norsk fauna og den er dermed en viktig referansesamling for fremtidig forskning.

 

 Solenogastren Amboherpia heterotecta - en nydelig liten pelsmollusk (Solenogastres). Se på "pelsen"!

Solenogastren Amboherpia heterotecta – en nydelig liten pelsmollusk (Solenogastres). Se på “pelsen”!

 

 

Vi har gått gjennom mange prøver og har funnet mange nye arter. Men det er slett ikke slutten av historien. Hvor mye nytt finnes det igjen, ute på havbunnen, i norske farvann fra sør til nord?

Klikk her for mer om prosjektet

 

 

Posted av Christiane Todt, 5.3.2015

Workshop i DNA-strekkoding ved Universitetsmuseet i Bergen, mars 2015

På vegne av NorBol og Universitetsmuseet i Bergen, ønsker vi velkommen til workshop i DNA-strekkoding for biomangfoldsstudier. Invitasjonen retter seg særlig mot nye bidragsytere til NorBOLs arbeid gjennom BOLDSYSTEMS, og målet med workshopen er å gi deltakerne en praktisk og teoretisk innføring i DNA-strekkoding gjennom dette systemet.

 For mer informasjon og påmelding, se NorBOLs hjemmesider