I forrige uke avholdt vi PolyNor-workshop på laben. Denne gangen fokuserte vi spesielt på kompetanseheving og erfaringsutveksling sammen med folk som til daglig arbeider med miljøovervåking, og hadde med deltakere i fra Akvaplan-niva, Uni Research SAM-marin, NTNU Vitenskapsmuseet og Universitetsmuseet i Bergen. Vi fokuserte spesielt på etanolfiksert materiale samlet inn fra dype farvann (>600 m) av MAREANO, da vi har planer om å barcode denne faunaen gjennom NorBOL. Workshopen var en del av prosjektet vi har gående på børstemarkdiversitet i norske farvann; PolyNor. Takk for innsatsen! 
Category Archives: Mareano
Tre år med Artsprosjektet – og mange, mange pelsmollusker
Prosjektet “Aplacophoran mollusk diversity in Norway”, finansert av Artsprosjektet (Artsdatabanken) og gjennomført av Christiane Todt og Elena Gerasimova på evertebratlaben til Universitetsmuseet i Bergen er nå offisielt avsluttet. Vi kan rapportere omtrent 2500 funn av pelsmollusker. Funnene omfatter 25 kjente arter og 36 (!) arter som er nye for vitenskapen.
Scutopus ventrolineatus er en veldig vanlig pelsmollusk, Caudofoveata, med typisk langstrakt kropp.
Pelsmollusker (Aplacophora), er ormelignende bløtdyr som lever i havet. Det finnes to hovedgrupper: Solenogastres (Neomeniomorpha) som stort sett oppholder seg på overflaten av havbunnen og Caudofoveata (Chaetodermomorpha) som graver i sediment. I hele verden er det registrert omtrent 180 arter av Caudofoveata og 300 arter av Solenogastres. Før prosjektstart var det 7 arter av Caudofoveata og 26 arter av Solenogastres kjent i Norge. Nå har antallet av Solenogastres økt til 62 arter!
Det norske navnet pelsmollusker viser til de bittesmå kalknålene eller kalkskjellene som dekker dyrene som en pels. De norske artene er vanligvis mellom 0,2 og 10 cm lange. Solenogastres er små jegere og spiser nesledyr eller flerbørstemark, mens Caudofoveata ernærer seg av sediment som inneholder mye organisk materiale og mikroorgansimer. Det er fremdeles mye vi ikke vet om biologien til disse litt ”eksotiske” slektninger til snegl, skjell og blekksprut. På Institutt for Biologi (Universitetet i Bergen) har vi i flere år undersøkt formeringsbiologien til Solenogastres og vår yndlingsart Wirenia argentea ble utnevnt til ”Ukas Art” av Artsprosjektet i 2014.
På Vestlandet finnes pelsmollusken Scutopus ventrolineatus langt fra kysten men også langt inne i fjordene.
Prosjektet ”Aplacophoran mollusk diversity in Norway” omfattet prøver fra hele Norskekysten, Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet og Svalbard. Materialet kom stor sett fra tidligere oppsamlinger.
De største bidragsytere var Havforskninginstituttets MAREANO-prosjekt, Akvaplan NIVA (Tromsø), Uni Research SAM-Marin (Bergen) og Universitetet i Bergen (museumsmateriale og materiale fra tallrike tokt siden 1980-tallet). Du kan finne noen av artene allerede på ARTSKART. Prøv Wirenia argentea!
Arbeidet med å gå gjennom prøvene, identifisere og klassifisere dyrene, lage preparater, fotografere med mikroskop og lage tegninger, samt katalogisere funnene er nå gjort (ja vel, det er litt som utestår), men det vil ta litt mer tid å avslutte det taksonomiske arbeidet: de nye artene må beskrives og dokumenteres for å få gyldige vitenskapelige navn. Slike artsbeskrivelser må publiseres i et av de vitenskapelige tidskriftene som spesialiserer seg på dette. Beleggeksemplar (”typemateriale”) registreres på museet og de må være tilgjengelige for andre forskere som vil studere dyrene og sammenligne de med egne funn. Vi vil også sammenfatte all kunnskap om de norske pelsmolluskarter i en monografi for å gjøre det enklere å artsbestemme disse dyrene.
Wirenia argentea – superstjerne med rosa pels!
Når det taksonomiske arbeidet er gjort, kommer Universitetsmuseet i Bergen til å ha en av de største samlingene av typemateriale for pelsmollusker i hele verden. Allerede nå inneholder pelsmollusksamlingen i Bergen eksemplarer og preparater av nesten alle arter som finnes i norsk fauna og den er dermed en viktig referansesamling for fremtidig forskning.
Solenogastren Amboherpia heterotecta – en nydelig liten pelsmollusk (Solenogastres). Se på “pelsen”!
Vi har gått gjennom mange prøver og har funnet mange nye arter. Men det er slett ikke slutten av historien. Hvor mye nytt finnes det igjen, ute på havbunnen, i norske farvann fra sør til nord?
Klikk her for mer om prosjektet
Posted av Christiane Todt, 5.3.2015
Møt Ampharete undecima, en ny børstemarkart!
Ifølge Artsprosjektet er opptil én av fem arter i Norge ukjente. Det omfatter dyr og planter «til lands og til vanns, og i lufta med» – men det er gjerne naturlig å anta at vi vet minst om det som lever der mennesket ikke kan leve, og at vi der vet mer om de store organismene enn om de små. Dermed hender det at nye arter blir funnet når vi går igjennom de store mengdene med materiale som samles inn. Om man fatter mistanke om at dyret en ser på er av en ubeskrevet art så er dette starten på en omfattende prosess der et stort materiale må undersøkes, og karaktertrekkene som skiller den nye arten i fra tidligere kjente arter beskrives og dokumenteres i detalj.
Like før jul ble artikkelen som beskriver den nye børstemarkarten Ampharete undecima utgitt. Dette dyret har frem til nå unngått vitenskapen – sannsynligvis godt hjulpet at en ikke veldig iøynefallende kroppsstørrelse på opptil 5 mm og en livvidde på beskjedne 0,5 mm. At den ofte opptrer sammen med nært beslektede arter har nok også bidratt til anonymiteten – men her får den sine 15 minutter i rampelyset.
For å beskrive den nye arten har vi brukt ulike teknikker, her er et foto tatt med elektronscanningsmikroskop. Foto: K. Kongshavn
Prikkene på kartet viser hvilke lokaliteter vi har funnet den nye arten p
Ampharete er slekten, artsnavnet undecima fikk den fordi den har 11 segmenter på bakkroppen.
Artsbeskrivelsen baserer seg på undersøkelse av materiale samlet inn på 80-tallet i fra de nordiske havområdene, og utenfor nord-vestkysten av Norge av MAREANO mellom 2007 og i dag. Arten forkommer på dyp mellom 600 og 1650 meter, og har bred distribusjon i de nordiske havområdene. Typelokaliteten – stedet hvor typeindividet som artsbeskrivelsen baseres på kommer i fra – er en MAREANO-stasjon som ble undersøkt våren 2009 (se kart).
I samme tidsskrift kom også en annen artikkel evertebratavdelingen har vært tungt involvert i; denne omhandler typer og typelokaliteter for børstemarkarter beskrevet i fra Norge, og du kan lese mer om den på bloggen til norsk polychaetforum
Referanser til publikasjonene:
Alvestad T., Kongsrud J.A., and Kongshavn , K. (2014) Ampharete undecima, a new deep-sea ampharetid (Annelida, Polychaeta) from the Norwegian Sea . Memoirs of Museum Victoria 71:11-19 Open Access.
Oug E., Bakken T., Kongsrud J.A. (2014) Original specimens and type localities of early described polychaete species (Annelida) from Norway, with particular attention to species described by O.F. Müller and M. Sars. Memoirs of Museum Victoria 71: 217-236. Open Access.
Workshop: storinnrykk av børstemarktaksonomer
Denne uka avholder vi PolyNor-workshop, eller “Diversitet av børstemark i Norskehavet – fra kyst til dyphav“, som prosjektet egentlig heter. Vi har samlet 11 forskere i fra fem land på evertebratlaben, så her er all luper i sving – vi har til og med måttet låne noen ekstra. I skrivende stund er det frenetisk aktivitet, det er siste kveld og alle har mye de vil få gjort. Det jobbes primært på MAREANO-materiale, men også på eldre materiale, prøver vi har samlet inn selv, materiale i fra Svalbard, og prøver i fra grunnere vann. Vi har også plukket en hel masse individer til DNA barcoding – vi kommer tilbake med en oppsummering av foreløpige resultater når vi har fått summert opp, men det er i alle fall sikkert at det har vært en produktiv uke!
Workshopdeltakerne
DNA-strekkoding på NRK, og toktdagbøker i fra MAREANO
I går gikk det et kjempefint innslag om DNA-strekkoding (barcoding) på Scrödingers katt på NRK, det kan du se på nett-TV her:
DNA strekkode avslører nye arter
Samtidig så avsluttet MAREANO årets siste tokt med bio/geo innsamling. De har vært aktive på nett underveis, her finner du årets siste toktdagbok, som ble laget med en liten vri:
“I dette nyhetsbrevet har alle biologene som er med på “G.O.Sars” på toktet nå i august-september bidratt. Hver biolog har valgt et bilde fra arbeidet sitt, og har skrevet historien til det. Her er mange forskjellige stemmer – og det reflekterer både den store diversiteten vi finner på havbunnen – og den store diversiteten blant biologene om bord”