Monthly Archives: April 2016

TangloppeTorsdag: hvordan finner vi ut hvilken tangloppe vi har?

Når vi finner en organisme vi ikke kjenner fra før, er det ofte vanskelig å finne ut hvilken art vi har funnet. Ofte kan det til og med være vanskelig bare å finne ut hvilken type organisme vi har. For å hjelpe oss med dette, har vi identifiseringsnøkler. Disse finnes i mange forskjellige utforminger: bildekart, trykte bøker, dataprogrammer og i de siste årene også mobile apper. Artsdatabanken har nylig lagt ut nylagete nøkler for en del grupper norske dyr, og det er planer om at det skal bli flere.

Bildenøkkel til amfipodegruppen Amphilochidae. Ill: AH Tandberg

Bildenøkkel til amfipodegruppen Amphilochidae. Ill: AH Tandberg

Hvis du vil finne ut hvilken amfipodeart du har funnet – under en stein, i fiskegarn, i et planktontrekk eller kanskje du har fått en liten prøve havbunn, finnes det en del slike nøkler å velge mellom. Problemet er at disse nøklene er skrevet for de som allerede er eksperter på amfipoder, men som kanskje ikke kjenner kjempegodt akkurat den delen av amfipodene nøkkelen handler om. Det er heller ingen nøkkel som tar for seg alle amfipodene – det ville være ganske upraktisk, med alle de artene vi kjenner til nå. Derfor er de fleste nøklene laget for små delgrupper av amfipodene – det kan være geografiske nøkler (en veldig god nøkkel for Middelhavet ble publisert i 1998), til familier av arter, eller til spesifikke landskapstyper (“Amfipoder i fjæra” er et kompendium som mange studenter er innom hvis de har feltkurs). For norske farvann er den nyeste nøkkelen som dekker de fleste amfipodene Stephensens nøkkel fra 1935. Det har skjedd mye siden den tid – mange nye arter er beskrevet og tidligere beskrevne arter har blitt funnet i våre farvann i ganske store antall fra andre verdenskrig og fram til nå.

Utdrag fra Stephensens (1935) nøkkel til norske amfipodefamilier

Utdrag fra Stephensens (1935) nøkkel til norske amfipodefamilier

De fleste nøklene til amfipoder er det vi kaller dikotome nøkler – man leser seg nedover en liste med spørsmål, og for hvert spørsmål kan man velge mellom to svar (dikotom – deler i to). Hvis man skjønner ordene og vet hva man skal se etter, er det nesten lett å bruke disse nøklene. Når man ikke skjønner alle spesialordene, eller ikke kjenner gruppen, kan det være som å lese et fremmed og ukjent språk. Dette gjør det vanskelig å begynne med amfipode-identifisering: de fleste studenter blir gjerne litt blanke i blikket de første ukene de prøver seg på å identifisere amfipoder. Nyere nøkler (de som har kommet de siste 20 årene) har av og til illustrasjoner av hvordan små deler av dyret skal se ut for å få det ene eller det andre svaret til hvert spørsmål.

 

Øvelse gjør mester – også når det handler om bruk av identifiseringsnøkler. Det hjelper også med nye nøkler av og til, og det er en av tingene prosjektet Norwegian Marine Amphipoda skal bidra med. Denne uken har jeg vært i Trondheim for å lære å lage interaktive nøkler – nøkler der brukeren kan velge hvilke spørsmål hun vil eller kan finne svar til istedenfor å følge en spesifikk rekkefølge som er skrevet i en trykt nøkkel.

Skjermbilde av interaktiv nøkkel. Her skal man klikke på det som ligner mest.

Skjermbilde av interaktiv nøkkel til en amfipodefamilie fra New Zealand. Her skal man klikke på det som ligner mest på det individet man undersøker.

Inntil den interaktive nøkkelen er ferdig, må vi nok bruke de gamle trykte nøklene. Det gjelder bare å ikke gi opp for tidlig med å forstå dem… Lykke til!

Anne Helene


Litteratur:

Ruffo S, Vader W 1998 The Amphipoda of the Mediterranean. Key to families. Mémoirs de l’Institut Océanographique, Monaco. 13. 845-867.

Stephensen K 1935 The amphipoda of Northern Norway and Spitsbergen with adjacent waters 3(1), 1-140

Makroalger til NorBOL

I forrige uke hang jeg meg på kurset i marin floristikk til institutt for biologi (BIO309A), som ble holdt ute på feltstasjonen vår i nærheten av Flesland. Det var en trivelig gjeng på 12 masterstudenter og tre undervisere i fra BIO (samt undertegnede) som jaktet på makroalger – studentene for å lære seg å identifisere dem, jeg for å sanke arter til NorBOL.

Arbeidsflyten var i) ut og samle alger (til fots og med båt, vi dekket ulike habitater og dybder) ii) inn på laben og identifisere iii) arter som ikke står på lista skal inn til Katrine for fotografering og vevsprøvetaking iv) resten av individet presses som en herbarievoucher.

Totalt tok vi 88 prøver av 76 arter, nå blir det veldig spennende å se hvilke resultater vi får!

Her blir det en litt annen tilnærming på sekvenseringen enn hva vi normalt gjør i NorBOL, da algene krever et annet oppsett enn det de har tilgjengelig på laben vi normalt bruker i Guelph i Canada. Derfor har vi alliert oss med the Saunders lab, som har sagt seg villige til å sekvensere for oss mot at de får bruke resultatene i forskningen sin – og ingenting er vel bedre enn at resultatene blir brukt, så det gikk vi villig med på!

Under vann

Under vann

Hva finner vi her?

Hva finner vi her?

Den spede begynnelsen på identifiseringene...

Den spede begynnelsen på identifiseringene…

...som ble til et imponerende antall arter på kursets siste dag!

…som ble til et imponerende antall arter på kursets siste dag!

Identifiseringsarbeid på laben

Identifiseringsarbeid på laben

Tavleundervisning er fint når en skal få oversikten på plass

Tavleundervisning er fint når en skal få oversikten på plass

Innsamling i fjæra

Innsamling i fjæra

Kjersti snakker om de ulike habitatene

Kjersti snakker om de ulike habitatene

Tøff dag på kontoret!

Tøff dag på kontoret!

Fjærepytter på Store Kalsøy

Fjærepytter på Store Kalsøy

Lettbåtfrakting over til holmen vi skal undersøke

Lettbåtfrakting over til holmen vi skal undersøke

Artsrikt!

Artsrikt!

Pent dandert voucheridivid på herbarieark

Pent dandert voucheridivid på herbarieark

Vouchere i press

Vouchere i press

På algejakt i Seløysundet

På algejakt i Seløysundet

Artsjakt

Artsjakt

Pelvetia canaliculata

Pelvetia canaliculata

Ceramium cf virgatum

Ceramium cf virgatum

Ulva lactua (havsalat)

Ulva lactua (havsalat)

Fucus serratus

Fucus serratus

Chaetomorpha aerea/linum

Chaetomorpha aerea/linum

Chylocladia verticilliata

Chylocladia verticilliata

Delesseria sanguinea

Delesseria sanguinea

Plocamium lyngbyanum

Plocamium lyngbyanum

Som zoolog klarte jeg ikke å la være å plukke med meg dyrene som levde på tare og tang, så det ble noen dyr til barcoding også!

Calliostoma zizyphinum, mangefarget kjeglesnegl

Calliostoma zizyphinum, mangefarget kjeglesnegl

ZMBN_106217 (8)

Isopod/tanglus

Isopod/tanglus

Aplysia punctata, sjøhare

Aplysia punctata, sjøhare

Det ble plukket en god del Amphipoder (tanglopper) til NorAmph

Det ble plukket en god del Amphipoder (tanglopper) til NorAmph

En skjellrygg (Polychaeta/børstemark)

En skjellrygg (Polychaeta/børstemark)

Vevsprøver

Vevsprøver

Takk til undervisere og studenter for en flott uke, vi krysser fingrene for gode resultater!

TangloppeTorsdag: lopper i blodet?

Det er endelig vår, solen skinner ned på oss, og mange kjenner litt på en kriblende våryrhet. Vi tar på oss litt tynnere klær, kanskje ser vi hverandre litt lettere inn i øynene, og mange blir kanskje litt småforelsket? Det er i alle fall det mytene forteller oss om våren.

Amfipodekjærestepar? Foto: K. Kongshavn

Amfipodekjærestepar? Foto: K. Kongshavn

Rugepose. De lange, smale, hårete bladene er oostegitter, i rugeposen er det nybefruktete egg. Foto fra D Steele (1991).

Rugepose. De lange, smale, hårete bladene er oostegitter, i rugeposen er det nybefruktete egg. Foto fra D Steele (1991).

Våren er definitivt en tid da mange av dyrene rundt oss lager eller får barn. For amfipoder, sammen med blant annet  isopoder (tanglus) og cumacea (kommakreps), er hvordan denne reproduksjonen foregår en av grunnene til at vi ser på dem som en evolusjonær gruppe – dyr som kommer fra en felles stamform. Det vi bruker som et av grunnlagene for at vi tror at alle disse dyrene er nært beslektet, er at de har en struktur vi kaller oostegitter. Det er ikke noe godt norsk ord for dette – men det er en bladformet flapp som er festet oppe på innsiden av beina til voksne hunner – og siden amfipodene (og de andre nære slektningene) har så mange bein, utgjør alle disse flappene tilsammen til en liten rugepose – der befruktete egg kan være.

 

Alle amfipodearter bærer med seg avkommet fra befruktet egg til de er små varianter av de voksne, dette regner vi som direkte utvikling. Hos reker og krabber, andre krepsdyr de fleste av oss kjenner til, har i motsetning til amfipodene en periode av denne utviklingen der larvene flyter fritt med vannmassene.

En amfipodehunn og noen av hennes nesten ferdige avkom. Foto: K. Kongshavn

En amfipodehunn og noen av hennes nesten ferdige avkom. Foto: K. Kongshavn

Hos amfipodene er det hannen som gjør sjekkingen. Han kan lukte når den voksne hunnen er klar til å skifte skall, et reproduktivt skallskifte, – eller hvis vi skal dra analogien litt langt: hun er klar til å ta på seg et litt lettere antrekk. De ubefruktete eggene kan ikke komme ned i rugeposen før et nytt (og i noen timer: mykere) skall er det som er ytterst. Når hannen finner en hunn han liker, griper han fast i henne, og holder det han klarer. Så svømmer han rundt med hunnen hengende under seg fram til hun skifter skall og slipper ut eggene, slik at hannen kan befrukte dem. Denne holdingen og svømmingen kan ta lang tid – og hvis hunnen ikke liker hannen, kan hun utsette skallskiftet til han gir opp hele holdingen. Da ser vi ofte at en ny hann iler til, og i noen tilfeller har vi observert skallskifte rett etterpå – så den nye hannen får sjanse til å befrukte eggene. Så selv om det kan se ut som om det er hannen som sjekker, er det hunnen som har det siste ordet….

Hvor mange egg en hunn bærer på, hvor store eggene er, og hvor lang tid det tar før avkommet er klart til å svømme ut av rugeposen, avhenger av arten. Men generelt er det sånn at jo kaldere vann, jo større og færre egg, og jo lengre tid fra befrukning til ungene kommer ut. Store arter har også som oftest større egg (og bruker lengre tid), og det er flere store arter jo kaldere vann.

En hann (til venstre) som holder en hunn (høyre) i påvente av skallskifte. Foto: K. Kongshavn

En hann (til venstre) som holder en hunn (høyre) i påvente av skallskifte. Foto: K. Kongshavn

Det er ikke veldig vanskelig å finne amfipode-kjærestepar. De artene som bor i fjæresonen i Norge reproduserer stort sett gjennom hele året, bortsett fra de kaldeste månedene, når fjæra fryser til. Løft litt på steinene, se litt under tangen, og jeg er ganske sikker på du vil finne hanner som holder fast på hunner. Denne uken har Katrine vært på den marinbiologiske stasjonen og sett på alger – og sett etter dyr blant algene. Fra materialet hennes har vi nå flere par…

Om du vil tenke at det er kjærlighet i luften (eller vannet) eller at det kun er reproduksjon er ikke opp til meg, men det kan tenkes at vårens tanglopper har litt “lopper i blodet” for å finne en partner..

Anne Helene


Litteratur:

Schram FR 1986. Amphipoda. (Kapittel 13 i Crustacea). Oxford University Press. 158-184

Weslawski JM, Legezynska J 2002. Life cycles of some Arctic Amphipods. Polish Polar Research 23, 2-53.

Fredagsbilde: Travel light..?

Det er feltkurstid igjen, og i dag har jeg pakket lasset som skal bli med meg ut på feltstasjonen – det er ikke rent lite en trenger om en skal være “klar for alt” vi måtte ende med å fange!
Uka står i algenes tegn, da det er kurset i marin floristikk som går, og målet er å ta to individer av hver algeart vi finner til NorBOL – men det sitter nok litt zoologi og venter på meg innimellom algene også 😉

Foredragsforberedelser, ny lærdom og ca halvparten av "flyttelasset"

Foredragsforberedelser, ny lærdom og ca halvparten av “flyttelasset”

TangloppeTorsdag: Cleippides quadricuspis Heller, 1875

De fleste tangloppene vi har i norske farvann er ganske små – under 2 cm lange. Men vi har noen fine “store” dyr også – spesielt hvis vi leter der vannet er litt kaldt.

Cleippides quadricuspis. Foto: Katrine Kongshavn

Cleippides quadricuspis. Foto: Katrine Kongshavn

En av disse er Cleippides quadricuspis. Navnet kommer av at den har fire skarpe pigger på ryggen. For å gjøre forvirringen til tider litt stor, finnes også artene C. bicuspis Stephensen, 1931 (to pigger) og C. tricuspis (Krøyer, 1846) (tre pigger) i nord-øst atlanteren, men disse er ikke så vanlig å finne som den firepiggete slektningen. C. quadricuspis blir vanligvis rundt 10 cm lang som voksen.

Cleippides quadricuspis sittende på en rørbyggende børstemark. Foto: MAREANO

Cleippides quadricuspis sittende på en rørbyggende børstemark. Foto: MAREANO

Vi finner Cleippides quadricuspis i prøver som kommer fra dypt vann i Arktis; vanntemperaturen må gjerne være under null grader.  Hvis det er kaldt nok, trenger den ikke engang å bo så veldig dypt – den har blitt funnet så grunt som 28 m, og den er vanlig på sandholdig mudderbunn på steder som Tromsøflaket, Eggakanten og i de nordlige delene av Barentshavet. Siden den er så stor at den lett kan samles i en bunntrål eller bli observert med video, blir den også brukt som en definerende art for enkelte arktiske havbunnsbiotoper. Den har også blitt samlet inn i nærheten av varme kilder i Norskehavet.

 

Utbredelse av Cleippides quadricuspis. Figur fra Stephensen, 1933

Utbredelse av Cleippides quadricuspis. Figur fra Stephensen, 1933

Trass i at Cleippides quadricuspis er lett å kjenne igjen og rimelig vanlig i dype prøver, vet vi veldig lite om hvordan den lever, hva den spiser og hvordan det har seg at den klarer å bli så mye større enn de fleste andre amfipodene i våre farvann. Ut fra hvordan munndelene ser ut, kan vi tro at den spiser på andre dyr, men vi kan heller ikke si dette med veldig stor sikkerhet. Dette er en av de artene vi har begynt å barcode, og vi håper at dette og andre studier vil lære oss mer om denne piggete vennen i framtiden.

Anne Helene


Litteratur:

Holte B, Buhl-Mortensen L, Buhl-Mortensen P, Tandberg AH, Hasse A, Dolan M, Dannheim J, Kröger K (2015) The bottomfauna from Lofoten to Finnmark, fauna collected using beamtrawl, sled and grab. Kapittel 6 i The Norwegian Sea Floor (ed. Buhl Mortensen L, Hodnesdal H, Thorsnes T).

Jørgensen LL, Ljubin P Skjoldal HR et al (2014) Distribution of benthic megafauna in the Barents Sea: baseline for an ecosystem approach to management. ICES journal of marine science. doi:10.1093/icesjms/fsu106

Schander C, Rapp HT, Kongsrud JA et al (2010) THe fauna of hydrothermal vents on the Mohn Ridge (North Atlantic). Marine Biology Research 6, 155-171.

Stephensen K (1933) The Godthaab Expedition 1928. Amphipoda. Meddelelser om Grønland 79, 1-46.

Weisshappel JB (2001) Distribution and diversity of the hyperbenthic amphipodfamily Calliopiidae in the different seas around the Greenland-Iceland-Faroe-Ridge. Sarsia 86, 143-151.