En tøffing vi traff da vi var ute og samlet inn dyr til NorBOL barcoding i fjor høst, en diger Cancer pagurus/taskekrabbe:
Om du vil bli like fasjonabelt antrukket som han her, så har du muligheten nå!
NorBOL har fotokonkurranse gående, hvor man kan vinne ypperlig kaffekrus og eksklusiv NorBOL-buff (her pent drapert over en klo – men den har også andre bruksområder).
Klikk her for detaljer, innsendingsfrist er 15. februar.
Metopa boecki Foto: AHS Tandberg
En av mine personlige favoritt-amfipoder er den ganske lille, men veldig søte Metopa boecki. Den ble beskrevet av G.O. Sars i 1892, som en del av hans store verk “The Crustacea of Norway”, og er oppkalt etter Sars´ venn Axel Boeck, som også jobbet med amfipoder. Boeck døde tidlig av tuberkulose, og det var nok en grunn til at Sars ville kalle opp en art etter sin venn – vitenskapelig oppkalling er en måte å hedre personer eller minnet om personer.
Men dyret selv – Metopa boecki – er en av de artene vi egentlig ikke vet fryktelig mye om. Den tilhører familien Stenothoidae, en gruppe amfipoder som ofte finnes assosiert med dyr fra helt andre grupper. Om M. boecki lever med noen andre dyr vet vi ikke helt, men den har veldig tilsvarende morfologi som de som lever slik.
Verifiserte funn av Metopa boecki. Ill: Tandberg, 2010
Det vi vet, er at den kan bli 7 mm lang, og at den har blitt funnet ved Svalbard, langs vestkysten av Norge, på vest-Grønland og i St Lawrence bukten i Canada. Den bor ikke særlig dypt – alle disse funnene har vært på dyp mellom 10 og 170m. Det kan godt hende at den finnes rundt hele nord-Atlanteren, men disse amfipodene er så vanskelig å identifisere, at de ofte ikke blir registrert.
Hvorfor er den min favoritt når vi ikke vet så mye om den? Men den er jo så søt! Og den har så fine munndeler. For denne familien amfipoder er det noen av hoveddetaljene vi undersøker når vi skal vite hvilken art vi har.
Litteratur:
Sars, G.O. (1892-95): The Crustacea of Norway. Part 1: Amphipoda. Alb.Cammermeyers forlag, Christiania.
Tandberg, AHS (2010): A redescription of Metopa species (Amphipoda, Stenothoidae) based on the type material. 3. Natural History Museum, Oslo (NHM), Zootaxa 2465, 1-94.
Sneglen Berthella sideralis (Pleurobranchidae) ble først beskrevet av den svenske malacologen (snegleforskeren) Sven Ludvig Lovén i 1846. Denne artsbeskrivelsen var basert på dyr samlet inn i Bohuslän, sør i Sverige. Siden den gang har arten knapt nok blitt nevnt i litteraturen, og så vidt vi kan finne så eksisterer det ingen fotografier av levende dyr verken i bøker, artikler eller på internett – før nå!
En levende Berthella sideralis fanget på film for kanskje første gang (?) Foto: K. Kongshavn
En oppsummering av de morfologiske karaktertrekkene til B. sideralis finnes i Cervera et al. (2010) , som studerte to individer som en del av en en fylogenetisk studie av slekten Berthella. Disse to individene ble samlet inn i Trondheimsfjorden på 1930-tallet.
I november var Katrine og Anne Helene ute på dagsturstokt på jakt etter børstemark og amphipoder (tanglopper), det kan du lese mer om her (på engelsk). Her dukket det opp en Berthella sideralis i en RP-slede vi tok på 220 meters dyp i Hjeltefjorden utenfor Bergen. Dette individet ble fotografert og identifisert før det ble tatt en vevsprøve som ble sendt til Canada for NorBOL-barcoding – nå har platen blitt sekvensert, og vi har fått en fin barcode på arten – den andre i hele BOLD for B. sideralis, og den første i fra Norge.
Reference: Cervera, J L., Gosliner, T. M., García-Gómez, J. C., & Ortea, J. A. 2010. A new species of Berthella Blainville, 1824 (Opisthobranchia, Notaspidea) from the Canary Island (Eastern Atlantic Ocean), with a re-examination of the phylogenetic relationships of the Notaspidea. Journal of Molluscan Studies, 66: 301–31
-Manuel & Katrine
Med oppstarten av et nytt prosjekt – selv et som i stor grad skal basere seg på allerede innsamlet materiale – er det ønskelig med en viss grad av fersk innsamling. NorAmph prosjektet har vært heldig og allerede hatt en feltdag før prosjektet begynte, og torsdag 21 januar ble feltdag nummer to.
Denne dagen var en del av planen å besøke et par stasjoner som var undersøkt jevnlig på 60-tallet. Med avgang klokken 08 en kald og klar januarmorgen fra Espegrend Marinbiologiske Stasjon satte vi ut første slede før solen fikk stått opp. Men det skulle vise seg at vårt moderne (i forhold til hva de hadde på 60-tallet) utstyr nok var for stort og ikke minst tungt, for sleden kom opp full av leirete mudder. De mindre og lettere sledene som var mer vanlig tidligere ville nok ha seilt oppå den bløte bunnen og samlet inn dyrene som bor i overgangen mellom havbunn og vann, men vi fikk en times god trening med å spa “gjørme”, og kanskje fikk mormor rett i at jeg egentlig ikke har vokst fra barnehagens sandkasselek? En soldag i Bergen skal vel uansett ikke brukes inne i en kahytt..
På vei hjem med prøvene. Foto: AHS Tandberg
Skitten kjeledress ikke noe hinder – vi la planer for annet utstyr ved neste besøk, og dro videre nordover til Hjeltefjorden der vi fikk to fine prøver fulle av masse små dyr. Prøvene var så rike på liv at det tok nesten hele hjemturen til Bergen før dyr og gjørmete vann var skilt, og dyrene trygt oppbevart for videre undersøkelser på laben.
Tanglopper – eller Amphipoda – er små krepsdyr som lever i havet, i innsjøer og elver, i huler og i fuktig jord. De finnes overalt i verden, og til nå er det registrert ca 9 800 arter (Amphipoda i den marine databasen WoRMS). Flesteparten av artene finnes i havet – fra strandsonen og helt ned til de dypeste områdene som finnes, der flesteparten av artene er knyttet til havbunnen, selv om det også er mange arter som svømmer i de frie vannmassene.
I Norge er det registrert 561 navn på amphipoda-arter i ArtsNavnebasen til artsdatabanken, og i nordatlanteren har vi registrert 850 arter (Vader, 2007). Hvor mange og hvilke arter som finnes i de norske farvannene er nok et sted mellom de to registreringene.
Forskjellige norske amfipoder. Foto: Katrine Kongshavn
Prosjektet “Norwegian Marine Amphipoda” (NorAmph) finansiert via Artsprosjektet skal være med på å få en bedre oversikt over hvilke amfipoder som finnes i norske havområder. Undersøkelser av materiale som er innsamlet gjennom prosjekter som MAREANO , Norskehavsundersøkelsene til Universitetet i Bergen sitt Senter for GeoBiologi, undervisningstokt med UNIS og de store museumssamlingene på Universitetsmuseet i Bergen vil danne grunnlaget for prosjektet.
Alle dyrearter som er beskrevet har blitt det på grunnlag av morfologi – hvordan de ser ut. De siste 15 årene har det blitt vanlig å ha med informasjon om artsspesifikke deler av artens DNA i tillegg, men dette er fremdeles informasjon som kun finnes for et fåtall av de artene vi kjenner til. Prosjektet Barcode of life (BOLD) har som plan å kartlegge en liten del av alle arters DNA som en måte å identifisere dem på – omtrent som en strekkode. Norge er med i dette prosjektet (NorBOL) – og en av de oppgavene NorAmph skal begynne på, er å prøve å skaffe en strekkode for så mange av de norske marine amphipodene som mulig. Les mer om NorBOL-arbeidet på Evertebratlaben her.
Som en del av prosjektet ønsker vi også å presentere flere tanglopper – noen har kanskje lekt med dem i fjæra, samlet fine dyr fra under steiner eller fisket med fluer som heter “Gammarus”? Følg med på emnet TangloppeTorsdag – vi kommer til å samle alt under kategorien NorAmph.
Anne Helene
Litteratur:
Vader, W. 2007 A checklist of the Marine Amphipoda of the North-East Atlantic and Norwegian Arctic. Published on Tromsø Amphipod Webpage