Tag Archives: feltarbeid

Anbefalt sommerlesing om dyphavstokt

Dyphavsforsker Anne Helene Tandberg ved Universitetsmuseet i Bergen har nylig vært på et fire ukers tokt hvor de har utforsket undersjøiske fjell i Arktis – det kan du lese mer om i denne fine saken fra forskning.no:

Har utforsket undersjøiske fjell i Arktis: – Som å oppdage Jotunheimen med lommelykt

Screenshot fra saken på forskning.no. Videokreditering (bakgrunnsbildet): Greenpeace

Feltarbeid på Vibrandsøy i Haugesund

I forrige uke var vi på feltarbeid til nydelige Villa Vibrandsøy (eid av DNT) utenfor Haugesund sammen med andre marinbiologi-interesserte.

Villa Vibrandsøy, en hvit trevilla med hvitt stakittgjernde og store trær i hagen
Villa Vibrandsøy (Foto: Katrine Kongshavn)

Turen var et initiativ i fra Vivian og Erling, de samme folkene som i 2024 inviterte oss med på en kartlegging av den marine biodiversiteten i Egersund. Det kan du lese mer om her: Feltarbeid på Vibberodden fyr. Målet denne gangen var omtrent det samme – samle flinke folk med artskunnskap, hente inn materiale i fra ulike habitater, og se hva vi finner! Til sammen var vi ~15 deltagere, fra Havforskningsinstituttet, Universitetsmuseet, DNV AOH, og undervannsfotograferende folkeforskere, bl.a. fra Slettaa dykkerklubb.

arbeid på lab: det konsulteres med bøker, mennesker og internett
Høy aktivitet på en usedvanlig vakkert innredet lab. Foto: A.M. With Ottesen, Katrine Kongshavn

Vibrandsøy, som var basen vår, er en liten øy et steinkast utenfor Haugesund i Rogaland fylke. Her hadde vi det helt strålende, med god plass til både lab og sosialt liv.

Laboppsett i spisestuen. Foto: A.M. With Ottesen

I beste Vestlandssommer-stil sto vinden stort sett på kuling eller mer, men vi hadde sol de fleste dagene og var glade for det!

et landskap i grønt og blått; sommelig vestlandsnatur, med fire personer i bildet
Uuuut mot havet – vi fant en fin vik å jobbe i, ute av vinden.

Fra museet så var vi fire deltagere (+ 1 biologspire); Anne Helene, Elena & assistent, Francisca, og Katrine. I tillegg til å plukke med oss spennende ting til samlingene og til kollegaer så samlet vi spesifikt til tre prosjekter støttet av Artsdatabanken: 

Kollasj av bilder som viser fire forskere i arbeid. Det sorteres prøver, samles inn, og databaseføres. Bet er også bilder av en mosdyrkoloni, en grønnalge, og en spøkelseskreps.
Deltagere fra Universitetsmuseet sammen med det vi studerer. Foto: Marta Gil, Katrine Kongshavn, Anne Helene S. Tandberg.

Vi vet fra tidligere feltarbeid i Haugesund* at det er mye spennende som lever der, og hadde en “ønskeliste” med arter og lokaliteter vi gjerne ville samle inn. For tangloppene var det et mål å få tatt bilder av levende dyr, da de fort mister fargetegningene sine etter fiksering. Vi jobber også med å samle data på hvilke mikrohabitat arter i de seks ampfipod-familiene vi studerer foretrekker; noen lever på spesifikke hydroider, andre kan bo inne i muslinger eller sekkdyr. Antakelig har tangloppene arts-spesifikke preferanser på hvilke arter de slår seg til på, det er en av tingene vi undersøker.

et rødt krepsdyr som sitter på en orange struktur
Spøkelseskrepsen Caprella septentrionalis i rød fargevariant og en orange koloni av mosdyret Celleporina calciformis. Foto: Katrine Kongshavn

For mosdyrene skulle jeg (Katrine) egentlig teste identifiseringsnøkkelen vi holder på å lage som en del av leveransen fra prosjektet, men det var litt hektisk på lab så det ble mer av «ooh, et mosdyr – vi tar det med!» og litt bilder av levende kolonier.

Haugesund: Harald Hårfagre, Rådhuset, Fiskerne og Vår Frelsers kirke, Dokken Fotos: Katrine Kongshavn

Haugesund har omkring 40.000 innbyggere, og er en kystby bygget på “sildabein”, verftsindustri og sjøfart. I senere år har byen også fått økt maritim turisme; Karmsund havn, som er en av Norges travleste, forventer rundt 150 cruiseskip i løpet av 2026.

Med mye trafikk øker dessverre også risikoen for haikere som ikke er naturlig hjemmehørende her, såkalt “innførte fremmede marine arter” (introduced non-indigenous marine species (NIMS)). En del av dem har høyt skadepotensiale.For eksempel så ble fremmedarten Didemnum vexillum, havnespy, for første gang påvist i Haugesund i 2021, etter først å ha blitt funnet i Norge i Stavanger i 2020. Havnespy regnes som en av de mest problematiske marine fremmedartene fordi det spres lett, vokser raskt, dekker over og fortrenger hjemmehørende arter, og trives mellom 0 og 65 meters dyp. Vi hadde derfor ekstra fokus på eventuelle nyankomne arter (mer om dette kommer!).

Havnespy er et kolonidannende sekkdyr som kan se litt ut som om om noen har helt klumpete vaffelrøre utover sjøbunnen. Den er brunrosa i fargen, og vokser som et tett teppe over underlaget. PÅ bildet ligger store klumper havnespy oppi en 90 liters murerbalje.

Vi studerte prøver samlet inn i strandsonen, på marinaer og brygger, og prøver samlet inn av dykkere. Totalt hadde vi 28 prøver fra 15 lokaliteter (vi skilte noen av dykkene på dyp eller habitat, selv om de var på omtrent samme sted), så vi hadde nok å jobbe med!
Vi har også fiksert en del prøver som vi tar med oss tilbake til museet for videre studier.

Tusen takk til arrangørene og til alle som deltok, det var en nydelig tur!

Særlig takk til Vivian som ordnet så mye av det praktiske slik at vi kunne fordype oss i prøvene!

På snarlig gjensyn 😊

-Katrine


* Haugesund under overflaten | Evertebratsamlingen

* Vellykket feltarbeid i Kristiansand (og Haugesund)! | Evertebratsamlingen

Antarktiske eventyr

Luis og Joan forteller:
Dette året startet med et spennende eventyr for oss, av den typen de fleste marinbiologer har drømt om siden de var barn: en ekspedisjon til Antarktis!

Som en del av Manet-teamets pågående prosjekter for å utforske mangfoldet av polare maneter og polyppdyr (hydrozoa), ble vi med Challenge-2-teamet fra Universitetet i Barcelona ledet av Elisenda Ballesté og Conxita Ávila. Dette var en fantastisk gruppe høyt motiverte forskere fra alle karrierestadier, inkludert dykke-eksperter som organiserte de krevende undervannsoperasjonene. Målet for ekspedisjonen var å kartlegge menneskeskapte effekter som kan påvirke dyrelivet i dette (nesten) uberørte miljøet. For Joan var dette andre gang på det hvite kontinentet, men første gang han selv fikk muligheten til å dykke ned i det iskalde vannet. For Luis var dette førstereis, og ikke bare fant han mange interessante arter og nøt fugletitting på sjeldne antarktiske arter, men han fikk også oppleve å måtte også «kjempe for livet» mot en veldig modig, ung sjøløve som ble ganske nysgjerrig på feltarbeidet i tidevannssonen.

Kollasj av bilder med ekspedisjonsdeltagere, samt et kart over hvor ekspedisjonen gikk hen
Figur 1. Luis og Joan fra Manet Team (UiB), deltagere på Challenge-2 Team (University of Barcelona) Antarctic Expedition ombord BIO Hesperides. Før toktet startet fikk vi muligheten til å utforske området omkring Ushuaia. (Foto: Liam de Haan, Elihú Rivera).

Vi gikk om bord på det spanske forskningsfartøyet BIO Hesperides i Ushuaia (Argentina) i begynnelsen av januar, krysset Drake-passasjen på bare noen få dager, og tilbrakte mesteparten av det seks uker lange cruiset rundt den praktfulle vestkysten av Antarktishalvøya og Orknøyene, før vi gikk i land i Punta Arenas (Chile) i midten av februar.

Det fantastiske antarktiske landskapet er i seg selv en opplevelse, og kombinert med det lokale dyrelivet er dette et drømmeland for biologer. Vi var heldige og fikk se en mengde ulike sjøfugler som majestetiske albatrosser, lekne petreller, mindre lekne antarktiske joer og den gåtefulle snøsliren. Vi møtte også flere arter av pingviner – inkludert de ikoniske Gentoo- og Adélie-pingvinene – og marine pattedyr – inkludert en mengde knølhvaler, skremmende leopardseler, massive sjøelefanter og nysgjerrige krabbespisende seler – som var en fryd å se mens de vagget over isen og gled ut i vannet. Deres grasiøse (og tidvis morsomme!) bevegelser var en konstant påminnelse om det rike biologiske mangfoldet som trives i disse avsidesliggende farvannene, og la et snev av magi over våre vitenskapelige bestrebelser.

Kollasj av bilder av vertebratene som det fortelles om i teksten; fugler, seler og hval
Figur 2. Variert dyreliv (som ikke er hydroider og maneter) og det dramatiske landskapet vi navigerte i langs vestsiden av Antarktisk. (Foto: Joan J. Soto-Angel)

Men skapningene som virkelig fanget vår begeistring var selvfølgelig manetene og polyppene vi møtte. Før vi kastet ut nettene våre (eller oss selv) i det kalde ukjente, måtte vi nøye planlegge prøvetakingsprotokollene og sette realistiske, men ambisiøse mål. Å få tak i prøver av høy kvalitet i et av de mest isolerte og ekstreme miljøene på jorden er utvilsomt en utfordring, men når det gjøres på en gjennomtenkt og trygg måte, kan det også være veldig gøy. Vi rettet oss mot både planktoniske stadier (hydromeduser, sifonoforer, ribbemaneter og sekkdyr) som vi samlet inn med et splitter nytt WP3-nett, og bentiske stadier (hydroider) som vi samlet inn mens vi dykket i iskaldt vann rundt frysepunktet.

Bilder av feltarbeid i praksis; det dykkes, plukkes, håves og sorteres
Figur 3. Innsamling i Antartiske farvann er en spennende utfordring. Vi brukte WP3-nettet vårt 17 ganger, noe som gav hundrevis av maneter. Å dykke var en uforglemmelig opplevelse som resulterte i fantastiske prøver av sjeldne arter som vil bli analysert nærmere tilbake på laben i museet. (Foto: Joan J. Soto-Angel, Víctor Lorente, Eduard Rovira).

Vi samlet inn over 50 forskjellige arter av maneter og polyppdyr, noen av dem hadde aldri blitt dokumentert i fra denne regionen før. Hver prøve vi hentet ble nøye fotografert og katalogisert. Disse fascinerende organismene, som ofte blir oversett i det store bildet av marint liv, spiller avgjørende roller i økosystemet. Men hvordan skal vi kunne evaluere potensielle påvirkninger i økosystemene hvis vi ikke engang har god kunnskap om det faktiske mangfoldet som lever i disse ekstreme miljøene?
Nettopp dette er både vårt oppdrag og grunnen til at vi fikk denn fantastiske muligheten til å delta på ekspedisjonen. Vårt lille team på to fokuserte på å studere mangfoldet og utbredelsen av Hydrozoa, som en del av vårt prosjekt POLE2POLE (MSCA, Horizon2020), som undersøker fenomenet bipolaritet i dyregruppen. Dataene vi samlet inn vil ikke bare hjelpe oss med å forstå de økologiske rollene til disse organismene, men også kaste lys over hvordan de kan bli påvirket av menneskeskapte faktorer som forurensning og klimaendringer i (svært) nær fremtid.

Fem bilder som viser artene listet opp i teksten. Tre av bildene viser små maneter på sort bakgrunn, to av dem bunnlevende hydrozoa som ser litt ut som små anemoner.
Figur 4. Et lite utvalg av noen av skjønnhetene vi samlet under vår antarktiske ekspedisjon. Her ser du artene A. Arctapodema ampla, B Koellikerina maasi, C Ectopleura antarctica, D Leuckartiara brownei, E Phialella belgicae. (Foto: Joan J. Soto-Angel).

I tillegg til spennende materiale for våre forskningsprosjekter, gav ekspedisjonen oss en unik mulighet til å knytte bånd og utvikle videre samarbeid med deltagerne i Challenge-2. I samarbeid med forskere fra ulike institusjoner diskuterte vi betydningen av forskningen vår og måter å redusere påvirkningen av menneskelig aktivitet på dette skjøre økosystemet. Ved ekspedisjonens ende, dro vi med en dyp takknemlighet for Antarktis’ skjønnhet og kompleksiteten i dets økosystemer, samt noen frø til potensielle fremtidige forskningsprosjekter i området.

Opplevelsene vi delte om bord på BIO Hesperides, fra å være vitne til det majestetiske dyrelivet til å avdekke det skjulte mangfoldet av maneter og polyppdyr, styrket vår forpliktelse til å studere og bevare denne bemerkelsesverdige regionen. Gjennom prosjekter som Challenge-2 og POLE2POLE håper vi å bidra til en større forståelse av det antarktiske mangfoldet, og å arbeide for dets bevaring for kommende generasjoner.

Joan og Luis, Manet Team

Hardbunnsfauna på feltarbeid – Helgelandskysten, Lofoten og (så vidt) Troms

Våren er typisk feltarbeidstid for biologer, og artsprosjektet vårt på hardbunnsfauna (se nederst for linker til mer informasjon om prosjektet) er intet unntak. Det begynte med workshopen på Espegrend i mars, og nå har vi kommet hjem i fra feltarbeid i litt mindre hjemlige trakter; vi har vært på roadtrip nordover.

I slutten av april la fire av oss – Jon, Endre, Tom og Katrine – ut på langtur for å samle inn ferskt materiale i fra områder der museet har få eller ingen prøver i evertebratsamlingen.

Vi har generelt sett lite nyere materiale på sprit (= kan brukes til genetisk strekkodig/barcoding) i fra helt grunne områder, siden det meste av materialet vårt samles inn med forskningsfartøy som ikke kan gå så grunt.

Svarte prikker er steder vi har materiale fra i samlingene (mye av det gammelt/formalinfiksert), de lilla stjernene er hvor vi var nå.

Vi siktet oss inn på tre hovedstopp: Offersøy (Tjøtta, Helgelandskysten), Kilboghamn (Rødøy, Helgelandkysten), og Eggum (Vestvågøy, Lofoten). Her kunne vi rigge opp lab og jobbe med prøvene, og vi hadde mer fleksibilitet i forhold til tidevann og været.  I tillegg drev vi «opportunistisk innsamling» når anledningen bød seg; i Tjeldsund da vi kjørte Tom til flyplassen, og en lokalitet nær Vennesund da vi var på hjemvei.

Stasjonene våre
(Kart: K. Kongshavn)

Innsamlingsmetoden ble denne gangen å kjøre til gode lokaliteter med hardbunn når det var lavvann, og samle prøver ved å plukke i fjæra (med håv og rive), snorkling med innsamling i våre eminente planktondukposer, og i ett tilfelle ved å bruke en liten epibentisk slede da vi bodde et sted med båtutleie. Vi plukket også fra tau som lå i vannet og tok prøver på et par kaianlegg – og vi tok en sandprøve for å lete etter spennende mark i Lofoten, siden stranda vi bodde like ved tilsynelatende var et børstemarkparadis.  Vi var stort sett kjempeheldige med været, skjønt vi hadde snø et par dager og noen heftige regnbyger innimellom.  Her kommer en drøss med bilder i fra innsamling – fotograf er Katrine dersom annet ikker er oppgitt.

 

Alt i alt fikk vi tatt 18 stasjoner, og kom hjem med bilen full.
Nå skal vi jobbe med materialet, men vi ser allerede at selv om vi var litt for tidlig i sesongen til å finne mengder av sekkdyr og bryozoer, så har vi funnet mye spennende – også for de andre artsprosjektene som pågår.

Et utvalg(!) av det vi fant

Et nærmere blikk på noe av fangsten; Hydrozoa til #NorHydro (sammen med bryozoa til oss), skallus/polyplacophorer til Nina sitt nylig tildelte prosjekt (hurra!) på disse, nakensnegler til de to nakensnegleprosjektene, krepsdyr til krepsdyrprosjektene , og en hel masse records til Hardbunnsfauna. Vi jobbet en del med de bittesmå sneglene underveis, og har tenkt å barcode dem. Vi forsøkte også å få tatt bilder av dyr som ikke ser ut som seg selv etter fiksering, som den rosa flatormen nede til venstre, og anemonen.

There and back again – Norge er et langt land, og vi kom bare litt over halvveis!

Takk for turen!

-ført i pennen av Katrine, medreisende var Jon, Endre og Tom


Mer om hardbunnsfauna-prosjektet finner du her:

Hardbunnsfauna: nytt Artsprosjekt!

Workshop på Espegrend: en innholdsrik uke på feltstasjonen

Hardbunnsfauna-prosjektet på Espegrend

Vi er også å finne på Instagram og på Twitter, begge steder som @hardbunnsfauna – følg oss gjerne! (det går også an å se oppdateringer der uten å ha egen konto – bare klikk på linkene)

Avspark for feltarbeidet på prosjektet Nakensnegler i Sør-Norge!

Vi har lagt ut den første bloggposten i fra Artsprosjektet Nakensnegler i Sør-Norge på den engelske versjonen av bloggen, den finner du her:

Fieldwork and Friendship

Her får du vite mer om prosjektet, det første feltarbeidet (som var i Drøbak i mai), folkeforskning (citizen science), og om nakensnegler! For interesserte kan det også være verdt å få med seg prosjektets nystartede Facebookgruppe, som du finner her.

En smakebit i fra feltlivet (bilder bl.a. fra Nils Aukan, Anders Schouw, Manuel Malaquias og Cessa Rausch)